Byutvidelser i Stavanger
Stavanger kommune ble utvidet etter flere lovbestemelser på 1800- og 1900-tallet. Utvidelsene gikk inn i Hetland sine områder.
Byutvidelser
1849
Utvidelsen ved lov av 12. juli 1848. Da ble Forstedene overført fra Hetland:
- Konvent-grunnene: et lite område øst for Kongsgata. Konvent betyr samlingsted for munker eller nonner[1].
- Pedersgjerde: et område som tilhørte Peterskirken.
- Blåsenborg
- Verket
- Rosenkildehagen
- Bergeland
- Kannik
- en del av Bispeladegården: Spilderhaug til krysset Kongsteingata/Kirkebakken og sørover til Lagård gravlund og Kongsgata.
Store deler av denne grunnen var allerede bebygd. Før gikk grensen ved Skolebekken.
1867
Utvidelsen ved lov av 15. januar 1866.
- Egenes-løkker (Se Egenesløkkene kart)
- Tilhørende øyer
1879
Utvidelsen ved lov av 4. mai 1878.
- Deler av Hetland prestegård
- Deler av Bispeladegården i nord (del av Våland, Paradis og Lagårdsveien).
- En stripe av Tasta ved sjøen fra Kalhammerviken og såvidt forbi Tastaveden.
- Engøy og Buøy
Det ble protestert mot at øyene skulle innlemmes. De kom aldri til å bli byområde!
1906
Utvidelsen ved lov av 13. juli 1905.
- Deler av Hetland prestegård (Storhaug)
- Deler av Våland
1923
Utvidelsen ved lov av 29. juni 1923.
- Del av Tjensvoll
- Del av Tasta
- Del av Våland
- Nordlig del av Hillevåg
- Resten av Hetland prestegård
Kommunesammenslåing 1965
I 1965 ble Hetland kommune avviklet hvor området vest for Gandsfjorden ble slått sammen med Stavanger og områdene øst for Gandsfjorden ble en del av den nye storkommunen i sør som fikk navnet etter den minste kommunen, Sandnes kommune. I tillegg ble Madla kommune innlemmet i Stavanger. Innbyggertallet økte fra 52164 til 78435 og arealet økte fra 11 km² til 70km².
Kilder og litteratur
- Stavanger byleksikon. Utg. Wigestrand. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Træk av Hetlands historie 1814-1914. Utg. Dreyers boktrykkeri. xx. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.