lokalhistoriewiki.no

Carina Borgund (1993–2011)

Carina Borgund født 25. mars 1993 døde 22. juli 2011. Hun var en av AUF-erne fra Oslo som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Hun var ved Bolsjevika på Utøya.

" Carina Borgund 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Carina Borgund, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Carina Borgunds bursdagsblomst i 22. juli-senterets resepsjon 25. mars 2023.

Carina Borgund satt i fylkesstyret til AUF i Oslo og hadde ansvar for fylkeslagets blogg. Hun kjempet mange politiske kamper, bl.a. jobbet hun iherdig med å forhindre nedlegging av ungdomsklubber på Oppsal. Oslo Handelsgymnasium hadde en skoleflink i elev i henne og hun var fast bestemt på å studere økonomi i London etter endt skolegang i Norge.

Hun vokste opp på østkanten i hovedstaden og gikk på Østensjø skole. I 2008 var hun konfirmant i Oppsal kirke. Borgund beskrives som en seriøst og solid elev - blid, omtenksom og raus.

Bisettelsen

Borgund ble bisatt fra Oslo domkirke med 850 til stede fredag 5. august 2011. Domkirken var smekkfull og det var folk rundt hele plassen utenfor. Da de bar ut kisten stoppet liksom hele Oslo, trikkene stanset og det var helt stille, minnes mor Gunn Rusten. [1]

Sogneprest i Oppsal kirke, Kåre Skråmestø forrettet i bisettelsen sammen med Trond Inge Tappel. Mor, Gunn Irene Rusten, holdt minneord for datteren. Det samme gjorde komitéleder i bystyret, Rune Gerhardsen, stortingspolitiker Marit Nybakk og nestleder i AUF, Vegard Wennesland. Mari Ingleson leste Nordahl Griegs dikt «De beste».

Minneord

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Det var med dyp sorg vi mottok budskapet om at 18 år gamle Carina Borgund fra Oslo var en av de omkomne etter tragedien på Utøya 22.juli. Vi hadde ingen å miste, likevel er hun borte. Våre varmeste tanker går til kjæreste, familie og venner. Ord blir fattige, men dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen.

Carina beskrives som en solstråle og en virvelvind. Snill, omsorgsfull, blid og positiv. Hun elsket livet og spredte glede til alle rundt seg. Hun var raus, sosial og inkluderende. Venner fremhever latter, smil og gode samtaler når de minnes Carina. På minnesiden hennes skriver en venn: ”Jeg vil alltid huske ditt vakre ansikt og smittende latter.”

Carina var elev ved Oslo Handelsgymnasium. Hun gjorde det godt på skolen, og var fast bestemt på å studere økonomi i Storbritannia etter endt skolegang i Norge. Carina gledet seg stort til å leve voksenlivet, og oppfylle fremtidsplanene. Det er ufattelig trist og dypt urettferdig at hun aldri fikk muligheten til dette.

Carina var også et høyt verdsatt medlem av fylkesstyret i AUF i Oslo. Hun hadde et vinnende vesen, og satte pris på det sosiale fellesskapet i AUF. Hun hadde mange venner, både i og utenfor AUF. Hun var rett og slett ei flott jente, og vi er dypt takknemlige for hun valgte å engasjere seg i AUF.

Flere politiske saker engasjert Carina. Hun har blant annet vært med i kampanjer mot nedlegging av ungdomsklubber i sin egen bydel. I fylkesstyret hadde hun ansvar for fylkeslagets blogg. Det Carina leverte var alltid både seriøst og solid. Hun var glad i det utadvendte arbeidet – likte å skrive og gjorde det ofte.

Carina vil bli husket og dypt savnet for den gode jenta hun var. Og vi skal hedre hennes minne ved å la oss inspirere av hennes evne til å smile, le og glede seg over livet. Vi skal vise samme raushet som hun gjorde, og vi skal ta vare på hverandre slik hun tok vare på andre.

Vi lyser fred over Carina Borgunds minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [2]

Elisabeth Slaaen Westrums minneord

Det sies at kjært barn har mange navn. Som hele familiens attpåklatt og midtpunkt, var Carina intet unntak i så måte.”Søtnos”, ”Lillegull”, ”Smurf”, ”Snupis”, ”Carinamor”, ”Carina ballerina” og ”Ginger” var noen av Carinas kallenavn, som så fint beskriver hvor høyt elsket og spesiell hun var for oss alle sammen.

Siden Carina så brått ble revet fra oss den 22. juli i år, har det blitt sagt og skrevet mange vakre ord om henne. Blant annet er det blitt sagt at hun var familiens solstråle, at hun alltid var blid og positiv, snill, sjenerøs og vakker. I tillegg er det blitt påpekt at hun hadde mange venner og ofte var begivenhetenes sentrum. Det er blitt sagt så mye pent om Carina at man nesten kan undres om hun var for god til å være sann. Jeg kan herved bekrefte at Carina var akkurat så god og spesiell som det er blitt fortalt.

Carina hadde en sprudlende personlighet som er få forunt. Hun kunne le seg skakk av vitser som i beste fall kunne få meg til å trekke litt på smilebåndet. Som pappa så treffende sa det, var hun ikke engang som treåring det spor berørt av trassalderen.

Hun danset seg gjennom skoleårene og hadde aldri noe merkbart ungdomsopprør. Carina var som jenter flest forfengelig og opptatt av å ta seg godt ut, og hun fikk oss alle til å le da hun som fireåring plent nektet å gå med joggebukse i barnehagen.

Hun var en håpløs romantiker, som virkelig hadde troen på den store kjærligheten og evnen til å leve seg inn i romantiske filmer og bøker. Verkene til Jane Austen sto høyest på favorittlista, og det er ikke få ganger vi sammen så ”Stolthet og Fordom” med iste og kjeks på menyen.

Hun hadde alltid et trøstende ord på lur dersom man var trist og lei. ”Det går fint” er et utsagn som alltid vil minne oss om Carina. For var det noe hun ofte ytret, så må det ha vært akkurat dét.

Hun var svært opptatt av rettferdighet, og hun ble opprørt dersom noen snakket negativt om noen som sto henne nær.

Carina hadde også en barnslig og leken side, og hun var godt over gjennomsnittlig glad i å spille Donkey Kong.

Hva angår Carinas faglige innsats på skolen, var det heller ingenting å utsette på denne. Hun hadde allerede fra barnsben av gjort seg opp en mening om at utdanning var viktig. Hun var ikke gamle jenta da hun en gang uttalte at hun når hun ble stor ville hun jobbe på tinghuset – ”for der var det så fin atmosfære også kunne man gå med fine drakter og høye hæler hver dag”.

Da Carina ble eldre og fikk en litt mer realistisk forståelse av arbeidslivet, ble hun fast bestemt på at hun ville flytte til Storbritannia for å studere økonomi. Hun hadde allerede truffet sin britiske drømmeprins – sin ”Mr. Darcy” – og universitetssøknadene lå klare slik at alt lå til rette for en lykkelig studietid på britisk jord.

Carinas liv ble dessverre ikke slik vi så gjerne skulle ha ønsket. Foruten savnet av vår kjære Carina, er dette det aller tristeste å tenke på; nemlig at den livsglade jenta ikke fikk oppleve alt hun gledet seg slik til. Det føles så forferdelig feil, meningsløst og trist at livet hennes skulle ende slik det gjorde. Vi finner likevel en mager trøst i at tiden hun fikk på jorden var lykkelig, fylt av gode opplevelser og kjærlighet. Hun vil for alltid leve videre i våre hjerter. [3]

Lillian Slaaens minneord

Jeg trodde jeg visste hva det ville si å oppleve intens redsel. Føle bunnløs fortvilelse. Oppleve sorg på kroppen. Jeg tok feil. Jeg visste ikke hva det var før etter 22. juli i år.

I sekundene vi fikk vite hvilket helvete Carina befant seg i, følte jeg for første gang en reell redsel for å miste et menneske jeg var inderlig glad i. Redselen blandet seg etter hvert med fortvilelse, avmakt og hjelpesløshet av å måtte stå på utsiden og ikke kunne gjøre noe. Ingenting, bortsett fra å følge med på nyheter. Ringe febrilsk. Vente. Gråte. Føle en intens desperasjon. Håpe. Vi håpet lenge, lenge. Forsøkte hele tiden å finne rasjonelle løsninger. Vekslet på å trøste hverandre. ”Vi er nødt til å tro at dette går bra,” sa pappa. Jeg trodde på han. Ville tro på han. Når morgengryet kom, gikk den intense desperasjonen fra natten over i apati og følelsen av total avmakt. Smerten jeg følte når sorgen overtok der håpet svant, går ikke an å beskrive med ord. Det gjorde bare vondt. Alt var tomt. Alt var svart.

Det gjør fremdeles vondt. Det gjør vondt å sørge. Det gjør vondt å savne. Det gjør vondt å oppleve familiens smerte. Det gjør vondt å tenke på å fortsette å leve eget liv, siden Carina ikke fikk oppleve fortsettelsen på sitt liv. Det gjør vondt å leve uten Carina.

Det er 68 andre familier rundt om i landet, som jeg vil tro deler mange av disse tankene med meg. Hvor fælt det enn er å si det, så har det vært en liten, mager trøst. Vi har ikke vært alene. Hele Norge har vært sammen med oss i sorgen, følt avmakten og blitt berørt.

På vegne av familien vil jeg takke alle som har vært der for oss disse ukene. Det er mange å takke! Takk til alle som har kommet og gitt oss en klem. Takk til alle som har sendt eller kommet med blomster og gaver på døren. Takk til venner og familie som har kommet med mat, trøst og selskap. Takk, Anne og Caroline, for at dere ga avkall på familieferiene, og for godheten og omsorgen dere viste ved å være der for oss. Takk, David, for tiden og minnene du delte med oss. Takk til naboer som har tent lys, satt ut blomster og sittet ute og snakket med oss til alle døgnets tider. Takk til alle som har ringt oss og sendt meldinger. Takk for all vennlig deltakelse og blomster i Carinas bisettelse. Takk til hjelpemannskapene på Sundvollen. Takk til Wang Begravelsesbyrå. Takk til sognepresten og andre ansatte ved Oppsal Kirke. Takk til ledelsen og personalet i Oppsaltunet Barnehage, for måten dere har tatt imot Theodor og meg på. Takk til kriseteamet i Østensjø Bydel; en spesiell takk til Inger Lise og Hilde for omsorgen dere har vist oss.

Sist, men ikke minst vil vi rette en stor takk til Østensjø Arbeiderparti og Østensjø AUF for at dere har satt i stand denne flotte minnemarkeringen for å hedre verdiene Carina trodde på og kjempet for. Vi setter stor pris på det, og er rørt over at så mange ville delta.

Jeg håper jeg har fått takket alle som har vist varme og omtanke for familien i denne vonde tiden. Avslutningsvis vil jeg rette den aller største takken av alle til Carina:

Takk Carinamor, for at du var den du var, og for at vi fikk gleden av å oppleve 18 fantastiske år med deg! Vi skal ikke la sorgen fortrenge de lykkelige minnene. Vi skal holde fast ved gleden over at vi har kjent og delt. Vi skal for alltid huske deg, dvele ved minnet ditt og la det leve videre. Vi skal fortsette å le, slik vi alltid lo av de små morsomhetene vi hadde sammen. Vi skal aldri glemme hvor høyt vi elsket deg.[4]

Minnesteder

Der finnes flere minnesmerker som skal hedre alle 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia.

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av det og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Minneteksten i 2023 lyder:

Glem ikke 🤍

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre. I dag skulle Carina fylt år. Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli. Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.[5]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya kan man bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Carina Borgund 18 år fra Oslo.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)

Referanser

  1. ↑ Sandalen, Tone Sidsel: Sorgen etter Carina. Dølen (Vinstra), torsdag 6. august 2020, s. 18-20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  3. ↑ Kirkevaag, Jacob: Vakkert og vemodig. Musikken har tonet ut. De gode ordene er sagt. Stille rusler de unge opp for å skrive en siste hilsen til Carina Borgund som ble drept på Utøya 22. juli. nettavisen.no, 01.09.2011. Besøkt 31.03.2023.
  4. ↑ Kirkevaag, Jacob: Vakkert og vemodig. Musikken har tonet ut. De gode ordene er sagt. Stille rusler de unge opp for å skrive en siste hilsen til Carina Borgund som ble drept på Utøya 22. juli. nettavisen.no, 01.09.2011. Besøkt 31.03.2023.
  5. ↑ 22. juli-senteret: Carina Borgunds bursdagsblomst 2023.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carina_Borgund_(1993–2011)&oldid=1921444»