lokalhistoriewiki.no

Caroline Moe (1903–1989)

Caroline Moe ble født i Kristiansand i 1903 og døde i Grimstad i 1989. Hun arbeidet et langt liv i grunnskolen i Fjære i Grimstad - og huskes av sine elever som "Frøken Moe".

Caroline Moe malt av W. A., sannsynligvis Adolf Wagner. Maleriet henger på Frivoll skole.
Caroline Moe i utsnitt av klassefoto 1964-65
Caroline Moe i 1977 (Fra Agderposten)

Familie

Caroline Moe ble født i Kristiansand 10/1 1903. Foreldrene var gårdbruker Nicolai I. Moe (f 1854 i Kristiansand, død 1919) og Anna Marie Moe (f 1865 i Larvik, død 1924). Her er dåpsnotatet i kirkeboken 1903 Hun levde ugift.

I 1910 finner vi familien på Kongsgaard i Oddernes, gnr/bnr 42:3. Caroline Moe i 1910

Søskenflokken:

  • Louise W. Moe (1900-1975)
  • Caroline Moe, lærer (1903-1989)
  • Anna Marie Moe (1910-1995)

Caroline Moe døde i 1989 og er begravet ved Oddernes gamle kirkegård.[1] 

En kan likeså gjerne le
- griner en, er der ingen som syns synd allikevel.
(Caroline Moe i "Studentene fra 1921, utg 1946)

Læreren

Caroline Moe huskes som en myndig lærer, slik idealet kanskje var i hennes generasjon. Hun arbeidet det meste av sin yrkeskarriere ved Frivoll skole i Fjære, nå Grimstad. Gjennom en entusiastisk kreativitet tok hun sine elever med på arbeidsoppgaver i formingsfaget som fortsatt preger lokale juletær og lagres i skuffer og skap. Hun hadde en særlig glede over å bruke såkalt verdifullt materiale; kongler, eggepapp, trådsneller, fiskebein, skjell, kvister, småstein o.l.

  • Caroline Moe tok språklig eksamen artium i Kristiansand i 1921.[2]
  • Caroline Moe startet som lærer ved Frivoll skole i 1938. En kort periode var hun på Hesnes skole, og hun hadde noen timer ved Fjære skole.[3]
  • I november 1953 drøfter Fjære skolestyre engelskundervisningen. Agderposten beretter: "Lærerinne, frøken Caroline Moe holdt et lærerikt foredrag om engelskundervisningen, - og sa bl.a. at man har en dårlig ordning når det gjelder engelskundervisningen i Fjære. Videre understreket hun at man må ha en time mer pr. uke i dette fag. Etter foredraget ga frøken Moe en prøve på engelskundervisningen."[4]
  • I 1960 søker Frøken Moe seg til Vik skole. Men skolestyret tilsetter Otto Kube på grunnlag av skolens behov for mannlig lærer.[5]
  • I 1963 holdes det bunadskurs i Fjære. I den sammenheng får Caroline Moe kreditt for å ha bidratt til å få fram Åmlibunaden.[6]
  • Frk. Moe var aktiv innen lærernes fagforeninger. Caroline Moe er formann i Fjære lærerinnelagt i 1947. På årsmøtet i november 1947 velges hun inn i fylkesstyret.[7] I 1949 gikk hun av som fylkesformann i Aust-Agder fylkeslag av Norsk Lærerinneforbund.[8] I omtale i Agderposten 20/9/1962 meldes det at hun igjen har vært formann og nå overlater vervet til Ruth Søyland.[9] I 1961 ser vi at hun er medlem av Norsk Lærerinneforbunds skolefilmnemnd.[10]
  • Ved lærerfesten for Grimstad, Fjære og Landvik på Drottningborg sist i april 1963 fikk hver deltaker med seg hjem et "...festlig[e] dyr av skjell i forskjellige størrelser og sorter...".[11]
  • Ved sørlandsk lærerstevne i Arendal i oktober 1963 holder hun foredraget "Småarbeider i skolen".[12]
  • Tidligere måtte lærere søke skolestyret om sykepermisjon. I oktober 1965 referer Agderposten Caroline Moes søknad om fortsatt sykepermisjon.[13]
  • I 1966 mottar Fjære skolestyre brev fra Moe. Hun forteller om de vanskelige forhold man har ved Frivoll skole ved undervisning i tegning. Det er svært trangt. "...det er rovdrift på lærerkrefter å la en lærer arbeide under slike forhold." Skolestyret ber skoleinspektøren vurdere om gymnastikksalen kan brukes til tegneundervisning.[14]
  • 1. februar 1970 avsluttet Caroline Moe sin lange lærergjerning og ble pensjonist. Agderposten forteller at hun på siste skoledag, lørdag 31/1/1970, fikk et slumreteppe fra elevene sine. Der hadde alle - "jenter og gutter" - brodert sitt navnetrekk.[15]

Annet

  • Sommeren 1940 er Caroline Moe ansvarlig for soppkurs i Grimstad.[16]
  • Ved en utstilling i Christiansands kunstforening i 1941 vises det fram flere spesielle gamle Kristiansandsbilder. Et er av major Frederik Dietrichson. Det er en arkitekttegning til Øvre Strai tidfestet til ca 1811. Som eier oppføres Frk. Caroline Moe.[17]
  • I Tønnessens store verk om norsk kaperfart henvises til korrespondanse til og fra Niels Moe i Kristiansand. Arkivet er i Caroline Moes eie. I "Norges kunsthistorie. Bind 4 - "Det unge Norge" refereres til "familiearkiv Moe", v. Caroline Moe, Grimstad.
  • Moe hadde en stor lidenskap for sopp. Og hun hadde stor kunnskap. I 1944 skriver hun en artikkel, "Fra Sørlandet" - om soppsesongen, i Våre nyttevekster, utg 1944.[18]
  • I februar 1945 er Caroline Moe med i interimsstyret for etablering av Røde Kors-forening i Grimstad.[19]
  • I 1946 deltar frøken Moe på husflidsutstillingen i Arendal. Hun blir belønnet med andre premie for "Norsk prydsaum".[20]
  • Caroline Moe var ivrig soppkjenner og fungerte som autorisert soppkontrollør.[21]
  • Caroline Moe var også aktiv som kunstmaler. Ved en lokal høstutstilling i Arendal i 1973 deltok hun.[22]
  • I 1973 tildeles hun Røde Kors Fortjenstdiplom.[23]

Formingsarbeider

  • Julepynt laget av Anne Tveit Kalvehagen i Frøken Moes formingstimer.

  • Påskekylling laget omkring 1970 ved Frivoll skole

1987: Kort intervju i Agderposten

Før jul i 1987 er Agderpostens Ole Zahl Mølø innom "Juleverksted på Berge gård". Der treffer han også Caroline Moe[24]:

"Aldrende dame i rullestol, våkne øyne bak tykke brilleglass:

- Kunne De tenke Dem å stille opp som fotomodell blant pynten?

- Nei, jeg har ikke vært med på noe - jo forresten. Denne lille nissen ble til på Frivoll skole, han kan saktens vises frem.

- Han ser ut til å komme rett fra skauen: Deres navn? Kan man få Deres navn til billedteksten?

- Caroline Moe heter jeg. Jeg var den sinte lærerinnen på Frivoll skole. Fra den tid man gikk i lange svarte skjørter.

- Lenge siden. Et indiskret spørsmål kan man muligens ikke stille damer: Deres alder?

- Nei, den kan man slett ikke spørre om. Men jeg er nok ganske gammel.

Og billedteksten: "Caroline Moe viser nissen hun har laget av en kongle og av ull."

Elevers minner om frk. Moe

  • AJ: "Jeg hadde frk.Moe når jeg gikk på Frivold Skole. Hun var veldig dyktig, morsom person. Husker hun også var veldig interessert i sopp."
  • TOHJ: "Jeg hadde Caroline Moe som engelsklærer på Fjære skole. Dette var dengang et frivillig fag, som måtte taes etter vanlig skoletid. Så hver tirsdag og torsdag fra kl.15 til 17, i 6 og 7 klasse, måtte elever fra Frivold, Håbestad, Kroken ,Hesnes og Fjære skoler, møte til engelskundervisning på Fjære skole! Dette var frivillig!"
  • JT: "Har hørt eldre folk fortelle om Frøken Moe med en "skrekkslagen fryd" !"
  • AMH: "Frøken Moe og frøken Birkeland dro mye på turer sammen. ... Birkeland var nevnt her tidligere,husker hun og frøken Moe dro på lange ferieturer og hadde mye spennende å fortelle.Frk.Moe hadde også soppkontroll om høsten,og synes også hun malte flotte bilder til forskjellige institusjoner?"
  • FA: "Jeg hadde frk moe som klasseforstanderen I to år fra 1955 .en myndig dame med stor respekt .med henne som lærere var mobbing et ukjent begrep."
  • OBS: "Frøken Moe var jo streng, men lærte nok godt i fra seg."
  • AA: "Frk Moe var det henne de diktet denne sangen om? Frk Moe gikk på do med gevær og gummisko."
  • TJH: "Hun malte også vinduene på innsiden i jentegarderoben på Frivoll skole. Lurer på om de ikke er der ennå..? Flott motiv; barn i aktiv lek. Vindusbildet hindret innsyn."
  • IKR: "...hun malte ikke bildene i garderobene, det gjorde elevene. I vår klasse var det flere elever som malte et vindu hver. Og noen var det flere om. Det var glassmalerier på jentedoen og guttedoen også. Det var kun en garderobe til gymsalen(det er det fremdeles" ... " Som jeg har nevnt tidligere her, så må hun ha oppfunnet faget forming."
  • LB: "Ja, glemmer aldri frøken Moe - hun var en levende legende! Vi hadde henne i tegning/farging, og STAKKARS DEN som tullet og sølte med vann på andre elever borte ved vasken:-) Hun kunne skjelle på elever som bråkte med en myndighet som fikk den "tøffeste" til å bli spak, for så i neste øyeblikk å snu seg rundt og rose tegningen til andre elever med stemme som en silkemyk katt:-)) - Husker også godt avskjedsdagen hennes! Jeg hadde vevd en liten bordløper til henne som i ettertid helst må ha sett ut som et "Røde Kors"- banner, hehe... Men hun takket overstrømmende og oppriktig, faktisk, og sa at hun ville mye heller ha noe hjemmelaget enn f.eks.en eske konfekt:-) Frøken Moe SÅ oss, hver enkelt."
  • AS: "Frøken Moe var på Hesnes under krigen og senere på Frivoll."
  • BSB: "Jeg er litt for ung til å ha opplevd frøken Moe, men jeg hørte mye om henne av min far. Han laget julestjerna som ble brukt i toppen av juletreet på skolen og den var i bruk så lenge jeg gikk på Frivoll."
  • KSB: "Frivoll skole, hei,hei, hei. denne skolen liker jeg. Vi vil alltid venner være, holde skolen høyt i ære. Hipp hurra, hipp hurra , hipp, hipp, hipp hurra. Heisann, hurra! Det var 17 mai ropet vårt, og jeg mener Aslaksen sa i sin tid at det hadde gamle frøken Moe laget.Nå har alle skolene i byen adoptert det.....!
  • IKR: "Og vi ropte; Frivold skole hei hei hei.... og på slutten; Frivold skole i fra Fjære....."

Minner og utklipp om Caroline Moe

  • 1948/58. Kontakt med Gabriel Scott.

  • 1972: Agderposten intervjuer Caroline Moe ved avskjeden i 1970.

  • 1975: Agderposten intervjuer Frøken Moe om formingsengasjementet hennes.

  • 1979: Agderposten intervjuer soppkontrollør Caroline Moe 20/8 1979.

Referanser

  1. ↑ Dis Gravminner
  2. ↑ Gymnasiesamfundet Idun, Kristiansand, 75 år
  3. ↑ Agderposten 2/2 1970
  4. ↑ Agderposten 26/11/1953
  5. ↑ Agderposten 16/8/1960
  6. ↑ Agderposten 19/1/1963
  7. ↑ Agderposten 10/11/1947
  8. ↑ Agderposten 20/10/1999 - "For 50 år siden"
  9. ↑ Agderposten 20/9/1962
  10. ↑ Agderposten 31/8/1961
  11. ↑ Agderposten 2/5/1963
  12. ↑ Agderposten 21/10/1963
  13. ↑ Agderposten 29/10/1965
  14. ↑ Agderposten 16/6 1966
  15. ↑ Agderposten 3/2/1970
  16. ↑ Agderposten 29/7/1940
  17. ↑ Utstillingskatalog 1941
  18. ↑ Norsk botanisk bibliografi 1814-1964
  19. ↑ Agderposten 27/2/1945
  20. ↑ Agderposten 6/9 1946
  21. ↑ Agderposten 20/8/1979
  22. ↑ Agderposten 8/12 1973
  23. ↑ Agderposten 9/3 1973
  24. ↑ Agderposten 9/12/1987

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Caroline_Moe_(1903–1989)&oldid=1760468»