Carsten E. Munch
Carsten E. Munch (født 1927 i Bærum, død 2005) var en film-, tv- og kinopionér som laget mer enn 200 dokumentar-, kortfilm- og fjernsynsprogram.
Han var sønn av skolebestyrer Didrik Arup Munch, som drev Munchs Pensjonatskole på Blommenholm i Bærum. Gift med pianistinnen Liv Glaser og bosatt på Gjettum med henne til sin død. Carsten E. Munchs dokumentarfilmer er av meget høy kunstnerisk kvalitet – kulturbasert filmproduksjon. Han laget opplysningspregede filmer om norsk land- og skogbruk. Munch skildret menneskenes hverdagssysler.
Hans filmproduksjon kan deles inn i tre perioder: 1949–59 Landbrukets film- og billedkontor, NRK 1959–69 og 1982, 1969–79 frilanser. Formann i Norsk Filmforbund. Kultur- og kinosjef i Bærum 1969–86, som Norges første kultursjef. Fikk ikke oppleve gjennomføringen av det lenge planlagte kulturhuset i Bærum – et prosjekt han var meget opptatt av. Carsten E. Munchs visjon var å skape film som poesi, kinodrift som kultur. «Han bidrog sterkt til å løfte frem filmen, og særlig dokumentarfilmen, som en viktig bærer av kunst, historie, samfunnskritikk og kultur».
Han ble tildelt Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra år 2000. I 2002 ble det produsert et 50-minutters dokumentarprogram om Carsten E. Munch.
|
Carsten E. Munch er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |