DS «Constitutionen»

DS «Constitutionen» var det første dampdrevne fartøyet i Norge. Hjuldamperen ble bygd som postskip i England i 1826, og ble året etter satt i rute mellom Christiania og Christiansand. I tillegg til posten kunne skipet frakte 32 passasjerer, men dette tallet ble senere økt. I tillegg til de dampdrevne skovlhjulene var fartøyet rigga som skonnert.

«Constitutionen» i Langesundskreppa, 1827.
Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum via Arkivverket

Jomfruturen i Norge gikk den 17. april 1827 fra Christiania til Christiansand, først under navnet «Dampfartøiet No.1». Christopher Budde var skipper, og klarte å holde rutetida til Holmestrand. Ferden fra hovedstaden til Christiansand tok to og en halv til tre dager, så lenger ut i rute var det ikke lenger like faste tider i tabellen. Farta var omkring sju knop i stille vær, og mindre dersom det blåste opp. Uansett betydde det at posten brukte en halv til én dag mindre på strekningen enn tidligere. En ny maskin ble installert i 1845, men trolig førte den ikke til at fartøyet gikk særlig raskere; skovlhjulene satt uansett begrensninger på hvor fort man kunne bevege seg. Hvert hjul ble forøvrig drevet av en egen dampmaskin.

Å være passasjer på båten var ikke billig, så det var begrensa hvem som kunne reise med «Constitutionen» i den første tida. Det var heller ikke noe lasterom utover det som trengtes til posten, så kolliene passasjerene kunne ha med var begrensa til maks 50 kg. Etter hvert ble det klart at det var veldig populært å reise med dampbåten, og man begynte å ta med flere passasjerer. På sommeren, i godt vær, kunne «Constitutionen» ha med så mye som 200 passasjerer, som da må ha hatt det ganske trangt.

Allerede samme år som «Constitutionen» ble satt i rute kjøpte Postverket også «Prinds Carl», som gikk i rute mellom Norge og København via Göteborg. De to dampbåtene korresponderte i Stavern.

I 1829 ble «Constitutionen» en viktig del av feiringa av grunnlovsdagen i Christiania. Ved ankomsten var mange samla på festningsvollene og i Bjørvika for å ønske båten med det i dagens anledning svært passende navnet velkommen. Henrik Wergeland ropte «Leve Constitutionen! Hurra!» fra festningen mens båten var på vei inn, men fikk ikke andre med seg på ropet - skikken var at man hilste fartøy bare fra bryggene. Wergeland hilste selvsagt ikke skipet, han trossa forbudet mot å markere 17. mai og ropte egentlig et lett kamuflert «Leve Grunnloven». Da båten la til var det mange andre som istemte i ropet, og det er ingen tvil om at de fleste av dem også egentlig markerte grunnlovsdagen. Dette var opptakten til det såkalte torvslagetStortorvet senere på dagen.

I 1848 var «Constitutionen» en kort tid, fra juni til september, under militær kommando. Hun ble i denne tida brukt som taubåt under øvelser med skjærgårdsflåten.

«Constitutionen» ble i 1853 involvert i en annen alvorlig sak. En koleraepidemi ramma Christiansand, og det ble raskt klart at den første som døde var en som arbeida på båten. Sunnhetskommisjonen i byen forsøkte å innskrenke driften. Det var forsåvidt godt tenkt, for den etter tidas målestokk raske reisemåten førte til at man lettere kunne spre smitte, på samme måte som vi i dag frykter at smitte kan spres over hele verden med flypassasjerer. Fra sentralt hold gikk man ikke med på dette - posten skal fram, og karantene var ikke fullt ut akseptert som virkemiddel mot smitte.

Omkring 1860 fikk fartøyet ut av Postverkets tjeneste. I 1866 ble «Constitutionen» brukt som sykehusbåt i Drammen, etter at byens sjukehus hadde gått med i bybrannen. Deretter fulgte opphogging, som ser ut til å ha blitt bestemt i 1866 og fullført i 1871.

Kilder