DS «Stord»
DS «Stord» er et veteranskip bygget i 1913 for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD). Skipet har dampmaskin og er under restaurering av Stiftelsen D/S Stord I i Bergen. Siden 2013 har skipet hatt passasjersertifikat og går i ulike oppdrag som veteranskip på Vestlandet.
.jpg)
Historie
«Stord» ble bygget ved Laxevaag Maskin- og Jernskibsbyggeri for Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab (HSD) i 1913, og målte ved levering 376 BRT. Skroget var 47,4 meter langt, bredden var 7, 3 meter og dybden 2,7 meter. Maskinen var av trippeltypen på 80 nominelle hestekrefter (470 IHK), tilsvarende den som var i DS «Rosendal», levert fire år tidligere.
«Rosendal» og «Stord» var så godt som søsterskip – «Stord» var 4,5 meter lengre og 19 registertonn større. Den største forskjellen utvendig var at «Stord» hadde promenadedekk over hele akterdekket på 1. plass, mens «Rosendal» hadde solseil bak røykesalongen. Som de andre stormdekkerne hadde «Stord» brønn mellom bakken og midtskipet.
Byggesummen var på kr. 220.000,-.
De to søsterskipene var en del mindre enn de båtene selskapet hadde fått levert de seneste årene, og som særlig var bygd med tanke på den økte trafikken på Indre Hardanger. «Rosendal» og «Stord» var tiltenkt mer allsidig fart, både i Sunnhordland- Hardanger- og Stavangerrutene.
Ombygging
Ved ombyggingene som ble gjort på HSD-flåten fra 1924 og senere, kom «Stord» sist i rekken, i 1931. Men så ble arbeidet desto mer omfattende. Utenom at brønnen ble bygd igjen, ble «Stord» forlenget med 3,3 meter midtskips, mellom lasterommet fremme og kjelerommet. Med dette ble også midtskipsoverbygget større, og «Stord» fikk nå en tonnasje på 465 BRT.
Det var skipsingeniør Johan Daae som hadde planlagt og kalkulert ombyggingen. Og arbeidene lå innenfor kalkylen på kr. 60.000,-.
Sunnhordland snøggruter
Grunnen til den omfattende ombyggingen av «Stord», var Sunnhordland Snøggruter som ble startet opp i 1928. Med Thor Fleten på broen ble både båt, fører og ruten et kjent fellesbegrep i Sunnhordland i trettiårene. Men med stadig større økning av passasjerer og last, økte også grunnlaget for kritikk. Kravet om bedre båtmateriell i ruten ble gradvis sterkere. Snøggruta ble en stadig viktigere hovednerve i rutenettet i Sunnhordland og Nord-Rogaland, med korresponderende båt- og bilruter på hvert stoppested. Med dette vokste også kravet til punktlige ruter, noe som kunne være vanskelig når det var mye gods med båten.
For å imøtekomme en del av klagene, gjorde styret i HSD i 1937 vedtak om å øke lugarkapasiteten med å bygge igjen lasterommet akter. Men ingeniør Daae sette seg imot dette; han hevdet at det var andre båter i selskapet som hadde større behov for ombygging. I stedet ble det i 1939 laget to nye lugarer på mellomdekk framme. Og for å få bedre fart, fikk «Stord» ny propell.
20. april 1944
«Stord» slapp etter måten lett fra krigsårene. Men det kunne lett ha gått galt under den store eksplosjonsulykken på Vågen i Bergen da den hollandske lastebåten «Voorbode» gikk i luften med 120 tonn dynamitt om bord. Styrmann Johan Fleten på «Stord», og kaptein Lund på DS «Ullensvang» fikk hver sin båt ut fra havnen, med DS «Aalvik» på slep. De tre båtene fikk omfattende skader, og ble straks sendt på verksted.
Fra damp til diesel
Etter krigen var en stor del av båtene i HSD-flåten gamle og utslitte. Krav til større fart, skille mellom last og passasjerer og ikke minst høye kullpriser etter krigen, førte til at selskapet vurderte å bygge nytt. Men det tok tid å fornye flåten i det tempo som var nødvendig. Som en løsning på problemene med ulønnsomme kullfyrte båter, vedtok HSD å motorisere noen av dampskipene. Første båt ut var «Stord».
I 1947 kjøpte HSD 18 lette dieselmotorer av merke Paxman Ricardo i Storbritannia. Disse ble bygget ved motorfabrikken Davey, Paxman & Co. i Colchester i 1945, og var hver på 500 BHK og hadde 12 sylindere. Denne type motorer ble brukt om bord i landgangsfartøy og andre mindre krigsfartøy. Da freden kom var den britiske marinen glad for at de ble kvitt flest mulig av disse motorene.
I desember 1947 ble «Stord» sendt til Bergens Mekaniske Verksteder på Laksevåg for ombygging. Det kom ombord to Paxman Ricardo, og ved hjelp av kilereimer ble motorkraften overført til propellakslingen. Men arbeidet tok tid, og først den 13. juli 1949 kunne motorskipet «Stord» gå prøvetur. Eksteriørmessig var det den nye skorsteinen, som hadde imponerende dimensjoner, som en først la merke til. Ellers hadde båten fått hydraulisk lastevinsjer og elektro-hydraulisk styremaskin.
Når en kom om bord så en store forandringer. I maskinrommet var kjel og maskin borte, og to nye grønmåla dieselmotorer var komne i staden. I den gamle maskincasingen var det komne nye to nye 4-mannslugarar, og ellers var all innredning i lugarer, messer og salonger blitt fornyet, med nye panel, nye dører og nye møbler. Motoriseringa førte til at størrelsen på «Stord» økte til 470 BRT.
Ombyggingen kom på kr. 1.320.180,70.
Men ombyggingen fra damp til diesel ble ikke helt vellykket. Det viste seg at «Stord» fikk en plagsom risting i akterskipet. Det hendte flere ganger at denne ristinga var så plagsomt at «Stord» ikke kunne gjennomføre rutene, men måtte snu. Dette medførte at båten fikk et dårlig rykte på seg. Den som fant ei brukbar løysing på problemet, var fabrikkeier Benjamin Haldorsen på Rubbestadneset. Han gjorde framlegg om å sveise på en plate på 160 x 70 cm. til skroget over propellen, slik at denne fikk rotere i roligere og mindre luftfult sjø. Forbedringen ble merkbar, og ristingen var nå ikke verre enn i andre motorskip.
De heller dårlige erfaringen HSD gjorde med å motorisere «Stord», førte med seg at planene om å motorisere de andre båtene i selskapet, ble skrinlagt. Nybygg var den eneste løsningen, og i årene fremover ble de gamle dampskipene erstatta med nybygg.
Motorskip
Fra 1950 og fram til 1959 gikk «Stord» i nattruten mellom Bergen og Odda. I 1955 ble båten utstyrt med radar. Etter at MS «Kvinnherad» ble solgt i 1957, måtte «Stord» også gjøre tjeneste som vikar for MS «Sunnhordland» i Sunnhordland Snøggrute, der «Stord» selv hadde vært pioneren.
Ved levering av MS «Hardangerfjord» i 1959, gikk «Stord» over til å bli reserveskip for selskapet. Fram til 1969 kom «Stord» til å gjøre tjeneste i hele ruteområdet til HSD når andre båter var til oppussing. De trange lasterommene, og den etter måten gammaldagse måten å losse og laste på, førte til store forsinkelser i rutene, som var tilpasset nyere båter.
Det var som reserveskip i Hardangerrutene at «Stord» kolliderte med Fred. Olsen-båten «Bravo» ved Knarrevik like etter avgang fra Bergen om kvelden den 2. oktober 1962. Baugen på «Bravo» traff styrbord side på «Stord», like bak broen. «Stord» fikk etter måten store skade fra vannlinjen til brodekket. «Stord» kom seg imidlertid tilbake til Bergen for egen maskin.
Losjiskip
Den 27. august 1969 var tiden ute for «Stord» som rutebåt på Vestlandet. Da satt båten kurs for Oslo. Kjøperen var Oslo Kreds av Det Blå Kors. «Stord» ble hybel- og sosialsenter for alkoholskadde krigsseglere og fikk navnet «O. T. Moe». Med akterskipet mot land ble båten lagt opp i Grønlia. En ny tid tok til for den gamle fjordabåten.
Veteranbåt
I 1979 ble O. T. Moe lagt ut for salg og båten ble overtatt av Norsk Veteranskibsklubb i Oslo. I 1981 ble båten solgt videre til det nystiftede Veteranskipslaget Fjordabåten. I august samme året ble Stord slept til Vestlandet. Det ble videre bestemt at båten skulle får dampdrift og et omfattende arbeid tok til. Dampmaskin og kjele ble kjøpt inn fra England.
I mai 1987 kunne DS «Stord I», som båten nå het, igjen gå for egen dampmaskin. Men 20. mai samme år ble båten totalt ødelagt av brann. Men laget vedtok å bygge båten opp igjen, og i august 2005 kunne DS «Stord I» igjen gå for egen dampmaskin etter et omfattende gjenoppbyggingsarbeid.
I 2006 ble båten overført til en stiftelse, Stiftelsen D/S Stord I.
Vinterstid i perioden 2007 til 2013 har Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund utført innredningsarbeid om bord, samt lagt tredekk. Fra sommeren 2013 har DS «Stord I» vært i drift med passasjerer. I august 2013 deltok skipet i Fjordsteam 2013 i Bergen. I 2014 var «Stord I» på besøk i Oslo, som deltaker på Kyststevnet 2014.
Kronologisk historie
- 1913: April: Levert som «Stord» for HSD, Bergen.
- 1931: Forlenget: 465 brt, 267 nrt 155.8 x 23.8 x 9.1.
- 1949: Ombygd til motorskip (MS «Stord»: 469 brt, 256 nrt2x 12 cyl. 4T EV DM (Davey, Paxman & Co. Ltd., Colchester, England, b.1945), 1000 brutto HK.
- 1969: Aug.: Solgt til Oslo Krets av Det Blå Kors, Oslo. Omdøpt «O.T. Moe». Benyttet som losjiskip for krigsseilere.
- 1980: Solgt til Norsk Veteranskibsklub, Oslo.
- 1984: Overtatt av Veteranskipslaget Fjordabåten, Rommetveit/Bergen. Omdøpt «Stord 1».
- 1986: Ombygd til dampskip: 3Exp. (Cammell Laird & Co. Ltd., b.1942), 500 iHK.
- 1987: 20. mai: Brann i maskinrommet på reise Stord – Bergen. Skipet brant helt ut.
- 2005: Under restaurering.
- 2007: Skipet er sjødyktig og er i ferd med å bli innredet.
- 2013: DS «Stord I» feiret 100 års-jubileum i april.
Kilder
- Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
- Bakka, Dag jr. (1976). Bergenske fjordabåter (norsk). Bergen: Bergens Tidene / J. W. Eides boktrykkeri. ISBN 82-7131-007-0.
- Kolltveit, Bård (1980). Over Fjord og Fjell, HSD 1880-1980 (norsk). Bergen. ISBN 82-990617-0-9.
- «DS «Stord»» på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Stordnytt (4. juli 2015). «Her kom ikkje menn inn!» (norsk). Stordnytt. Besøkt 8. juli 2015.
- Sætre, Harald (2010). Damp, diesel og pågangsmot (norsk). Bergen: Kapabel. ISBN 9788281630321.
- Sætre, Harald (2015). Fram og tilbake til by'n - om HSD, langruter, lokalruter, båtar og stoppestader (norsk). Bergen: Kapabel. ISBN 978-82-8163-0826.
- Sætre, Harald. «DS Stord I» (norsk). Veteranskipslaget Fjordabåten. Besøkt 8. juli 2015.