Danielsplassen under Sigernes
Danielsplassen var en husmannsplass under Paulsmoen (Pålsmoen) i tidligere Vinger kommune. Paulsmoen var tidlig blitt utskilt fra Sigernes søndre gnr. 22/2, og garden fikk langt senere navnet etter den første eieren, Paul Jakobsen (1647 – 1711). Tidligere navn på garden var Søndre Sigernæsmoen. Nær ved lå Nordre Sigernæsmoen.
| Danielsplassen | |
|---|---|
| |
| Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassene Daniels Plads og Skiærret. For alternativt kart, se Skjæret. Kartverkets historiske arkiv (1781). | |
| Alt. navn: | Næsimoen, Danielsmoen |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 22 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Barnebarnet til Paul, Marte Jakobsdatter født i 1718, giftet seg i 1745 med Daniel Audensen født i 1721 på Norgarden, Gjermshus øvre. De første årene bodde Marte og Daniel på hjemstedet hans på Gjermshus, og de fire eldste barna var født der i årene 1746 til 1751. Etter en kort tid på Nor i Vinger hvor de fikk datteren, Eli i 1754, flyttet de til Paulsmoen.
Der bosatte de seg som husmannsfolk på det som ble Danielsplassen. Ut fra navnet er det grunn til å tro at det var Daniel Audensen som ryddet den. Plassen ligger på et nes ved Sigernessjøen mellom Søndre og Nordre Sigernæsmoen, og ble en tid også kalt Næsimoen.
Herfra hadde de barna Barbro til dåpen i 1756, Jakob i 1760 og Marte i 1762. Daniel døde på Danielsplassen i 1787 og Marte på Gudbrandsdalen under Skyrud i 1800.
Marte og Daniels førstefødte var Auden (Ouen) Danielsen (1746 – 1819). Han var i 1770-årene vervet soldat ved major David Løsekes kompani og giftet seg i 1778 med Lovise Olsdatter født i 1751 på Barhaug, Skogbygda i Nes på Romerike.
Samfunns- og kulturforsker Eilert Sundt (1817 – 1875) som i 1850 ga ut ”Beretning om Fante- eller Landstrykerfolket i Norge”, skrev dette om Auden:
| I fuld Mundering ilede han til Exercerpladsen, men da møtte han en gjente av Steffensfølget, som således forvildrede ham med sine Øine at han glemte sit Compagnie og sin Odel, fulgte den huldreaktige Kvinde i Skov og Mark, gjennom Bygd og Land, og blev med henne stamfader til Ouensfølget, et av de mange Fantefølger som i lange tider haver været Romerikes Svøbe. | ||
| – Eilert Sundt | ||
Paret fikk mange barn: Ole i 1775, Jakob i 1777, Abigael i 1780, Kristen i 1783, Maria i 1785, Kristian i 1789, og Marie i 1791. En kilde sier at Lovise hadde ti barn, og bare tre av dem vokste opp. Jakob, Abigael, Kristen og Marie var født på Danielsplassen, mens de andre var født på Nes i Øvre Romerike.
Auden har nok ikke vært så mye på fantestien som kona. Ved en rettssak i 1789 sammen med flere andre ble hun pålagt straks å begi seg til sin mann i Vinger hvor de var husmannsfolk.
Ved folketellingen i 1801 bodde Lovise og Auden som innerster på Sigernes. Auden døde i Nes i 1819, 73 år gammel. Det er ikke kjent når og hvor Lovise døde. Etter Audens død er ikke Danielsplassen nevnt i kirkebøkene for Vinger, og Lovise og Auden var derfor trolig de siste her.
De angitte koordinater er omtrentlige.
Plassen er ikke omtalt i Vinger bygdebok.
Kilder og litteratur
- Auden Danielsen, Sigernæs i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Arbeidsdokumentet "Om Lier gård og husmannsplassene" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Romerikstun: årbok. 1984 Vol. 13, side 242. Utg. Romerike historielag 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kartverket: Norgeskart
Videre lesing
- Om Paulsmoen, se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 459. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket