Den norske Eterfabrikk
Den norske Eterfabrikk (DnE), fra 2016 dne pharma, ble etablert 2. februar 1900 og driften kom igang i november samme år. Den er verdens eldste eterfabrikk og landets eneste produsent av eter. Den er idag et farmasøytisk og kjemisk selskap som er av de få gjenværende produksjonsbedrifter i Oslo.
Bedriften utvikler, produserer og markedsfører medisiner, kosmetikk og kjemikalier. Fabrikken har kunder innen apotek og sykehus, sport og friluftsliv, laboratorier, finkjemikalieleverandører og faghandel. Den eksporterer til en rekke land i verden.
Bakgrunn
Fabrikken ble etablert av ingeniør Frans Holst (1867–1919) etter et initiativ fra Den norske apotekforening. Eiendommen som ble kjøpt til fabrikkbygningen omfattet og småbruket Fagerås og ble skilt ut fra Nordre Bogerud som på den tiden tilhørte Bøler gård.
På Fagerås ble direktørboligen oppført i 1900 samtidig med fabrikken, i upusset teglstein med kvaderpussede hjørner og med stilelementer i jugend og sveitserstil. Til denne, fabrikkbygningen, fyrhuset og de andre bygningene som ble oppført ble det blant annet benyttet teglstein fra Høyenhall teglverk. Holst flyttet med sin familie inn på Fagerås.
Fabrikken hadde adresse til og adkomst fra Østensjøveien ved sørenden av Østensjøvannet, over jordene til Østensjø gård og opp bakkene til fabrikkbygningene, en strekning på drøy tre hundre meter. De siste bratte bakkene var krevende, særlig under byggingen med frakt av all teglsteinen til bygningene, men også under driften senere hvor råstoffet sprit kom i store tønner.
I 1955 ble adkomsten sterk forenklet, da Eterveien mellom Østensjøveien og General Ruges vei ble opparbeidet.
Virksomheten
Eter
Eter, egentlig dietyleter, også tidligere kalt «nafta», har som kjemisk formel C₂H₅OC₂H₅ og er en vannklar, lettbevegelig og lettflyktig væske med karakteristisk lukt. Den har et lavt kokepunkt, på 34,5°C og er meget brennbar og dampene danner eksplosive blandinger med luft.
Den framstilles vesentlig fra etanol (sprit) ved behandling med svovelsyre. Den kan om den blir stående, særlig i lys og med tilgang på luft danne eksplosive gasser som må fjernes før eteren destilleres eller dampes inn.
Eter brukes som løsemiddel i organisk syntese, for fett osv. og som ekstraksjonsmiddel. Fra midten av 1800-tallet ble ren eter oppdaget som det første virkningsfulle narkosemiddelet, men bruken opphørte utover på 1960-tallet da man fikk andre midler og eter hadde ofte som bivirkninger som brekninger og oppkast etterpå.
Nettopp eksplosjonsfaren gjorde at fabrikken ble etablert langt fra annet bebyggelse. Fabrikken hadde bare en slik ulykke, en eksplosjon i 1951 sendte ut damp som gjorde at tre arbeidere havnet på sykehus med kraftige forbrenninger. To av disse døde kort tid etter av skadene.
Det gikk med rundt to liter sprit for å produsere en liter eter. Den store tilgangen på sprit gjorde at fabrikken den første tiden en eget ustabil arbeidsstokk, men staten krevde tidlig en streng kontroll med sprit og hadde helt fram til 1965 en offentlig ansattspritkontrollør på fabrikken. Etter dette ble arbeidsstyrken meget stabil.
Andre produkter
Eter var lenge bedriftens eneste produkt, men etter hvert kom andre og relaterte produkter inn som også boe og blir levert, som desinfeksjonsmidler, kosmetiske preparater og ulike reseptbelagte legemidler, blant annet metadon.
Fusjon og flytting
I 2012 flyttet fabrikken til nye og mer hensiktsmessige lokaler i Karihaugveien 22 mellom Furuset og Høybråten i forbindelse med at den ble kjøpt opp av selskapet Farma Holdning. Fabrikken ble slått sammen med Apotekproduksjon A/S som også var en stor leverandør til norske apotek. Den sammenslåtte fabrikken fikk navnet DnE. I 2016 ble deler av dette selskapet skilt ut som Sanivo Pharma, mens DnE skiftet navn til dne pharma.
Bygningene i Eterveien
Anlegget i det som senere ble Eterveien ble bygget ut i flere etapper. En del av disse er listeført for bevaring, i tillegg var det også andre bygninger med ulike funksjoner, herunder produksjonslokaler arbeiderboliger.
Følgende bygg er vurdert som bevaringsverdige og er kommunal listeført for bevaring:
- fabrikkbygning og fyrhus fra 1900, utvidet i 1966 og 1972
- direktørboligen fra 1900
- Bakkehuset, raketthuset fra 1904
- fabrikktilbygg fra 1951
- første byggetrinn av fabrikkbygg fra 1969/74
Kilder
- Den norske Eterfabrikk A/S i Oslo byleksikon
- Den norske Eterfabrikk (DnE) (Selskap) på Digitalt museum
- Den norske Eterfabrikk A/S på industrimuseum, Norsk Teknisk Museum
- Dietyleter i Store norske leksikon
- Fabrikk med utsikt til salgs, Nordstrands Blad, 24. mars 2013
- Om boligprosjektet i Eterveien
- Den norske Eterfabrikk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no