Eiker Mølle

Eiker Mølle er en mølle og kornblanderi på Hoen ved Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den ble opprinnelig bygd i 1897 av Anders Christensen Sveaas, (1840-1917), fra Modum og fikk derfor navnet «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med A/S Hoens Øvre mølle i 1914 overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften er det en butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.

Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.

Foto: Widerøe Flyfoto

Sveaas-mølla

Anders Christensen Sveaas hadde i 1886 kjøpt de nederste vannfallene i Hoenselva, og han bosatte seg på Hoensbruket. Sveaas ønsket opprinnelig å bygge en cellulosefabrikk, men det ble stoppet fordi naboene var redd for en kraftig forurensning av elva og vassdraget. Etter en langvarig strid endte det med at Sveaas isteden satset på å sette opp en kornmølle på eiendommen. Den kom i konkurranse med den eldre A/S Hoens Øvre mølle, også kjent som «Stormølla». Den var eid av lokale bønder og lå bare hundre meter lenger opp i elva ved Stensetfossen. Ifølge en kontrakt som var inngått med Sveaas i 1886 hadde den øvre mølla enerett på såkalt «bondemaling», der bøndene leverte korn og fikk tilbake mel til eget bruk. Sveaasmølla kunne derfor bare drive «handelsmaling», det vil si maling av mel for salg. Etter mye strid og flere runder i rettsvesenet tapte Sveaas saken i Høyesterett. Deretter ble planene om å anlegge Hoenselven Cellulosefabrik tatt fram igjen, men nok en gang ble dette prosjektet skrinlagt etter sterke protester fra naboene og oppslag i lokalavisene. Striden endte med at Øvre Eiker kommune i 1914 kjøpte begge de to konkurrerende møllene og sikret seg samtidig alle fallrettigheter i Hoenselva.

Eiker kommunale mølle

Kommunens hovedmotiv for å sikre seg rettighetene i Hoenselva var opprettelsen av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk og å bygge Hoen kraftstasjon, men det var også starten på en periode med kommunal mølledrift ved Hoenselva. Den gamle Stormølla ble revet, mens driften av Sveaasmølla ble videreført under navnet «Eiker kommunale mølle». Den ble modernisert og bygd om til elektrisk drift. I mellomkrigstiden gikk driften bra, men mølla hadde ennå ikke økonomi til en påkrevet effektivisering.

Eiker Mølle og Kornlager A/L

Eiker mølle og kornlager

Foto: Skansen: Bygdemøllene i Norge 1958

Kommunen kom til å bli sittende med anlegget helt fram til 1952, da de lokale landbruksorganisasjonene dannet andelslaget «Eiker Mølle og Kornlager AL». Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av Felleskjøpet. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virksomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til Eiker Mølle og Kornlager. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet startet opp på nytt. Da utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.

Litteratur

• Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie. Del 1. 1885-1935
• Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie. Del 2. 1935-1972