Eina kommune

Eina kommune i Oppland ble utskilt fra Vestre Toten kommune i 1908 og gjeninnlemma i Vestre Toten i 1964. Kommunen hadde navn etter bygda Eina, som ligger rundt Einafjorden. Kommunen tilsvarte Eina sokn, som tilhørte Kolbu prestegjeld. Einas kommunelokale, Folkvang, ble innvia i 1914.

Eina gamlehjem, som kommunen overtok drifta av i 1921.
Foto: Totens bygdebok II

I Totens bygdebok (1937) er det såkalte representasjonsspørsmålet anført som hovedgrunnen til at Eina og Kolbu ble egne kommuner i 1908. Fra hovedsoknet Ås ble det i 1903 fremma krav om at det skulle få flere representanter i herredsstyret, men dette førte til protester fra Kolbu og Eina. Samtidig var det mange på Eina som var skeptiske til å bryte ut av fellesskapet, ettersom kommunen ble den minste i Oppland.[1] I 1908 hadde den nyetablerte Eina kommune bare 1173 innbyggere.

Folketallet var 1591 i 1964, da Eina igjen ble en del av Vestre Toten. Sammenslåinga må ses i sammenheng med Schei-komiteens arbeid med større kommuner.

Tomlevoll skole, en av folkeskolene i Eina kommune. Bilde fra mellomkrigsåra.
Foto: Totens bygdebok II

Se også

Kilder og litteratur

Fotnoter

  1. Sollia kommune hadde kun noen få hundre innbyggere, men var overført fra Oppland til Hedmark i 1890.