Ekers Papirfabrik

Ekers Papirfabrik var en papirfabrikk som var i drift fra 1801 til 1879 på gården Hedenstad utenfor Vestfossen på Øvre Eiker. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet Møllabekken.

Ekers Papirfabrik i 1865.

Foto: Christopher Gade Rude

Haugianerbedriften

Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten Hans Nielsen Hauge, som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren 1800. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - Lars Kiøsterud, Hans Simonsen Brødre-Aas og Haagen Pedersen Aas - stilte seg i spissen for foretaket, og 12. august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, Mikkel Nielsen Hauge, hadde anlagt ei grynmølle ved Hedenstadbekken like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene Arneberg, Røkeberg, Hedenstad, Vålen, Gommerud og Stenshorne. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker.

Eker ble landets tredje papirfabrik. Anlegget ble reist under ledelse av Lars Clausen, som hadde vært papirmakersvenn ved Bentse Brug, og produksjonen kom i gang høsten 1802. Eierne var et interessentskap, der flere av Hauges tilhengere deltok, og i ledelsen for driften sto Torkel Olsen Gabestad og Mikkel Nielsen Hauge. Sistnevnte var bestyrer for fabrikken i over 40 år. Som teknisk kyndig i denne perioden nevnes Cornelius Corneliussen.

Fabrikkens offisielle navn ser ut til å ha vært «Ekers Papirfabrik», men det ble ofte omtalt bare som «Papirmølla» eller rett og slett «Mølla». Det ble produsert håndlaget «bøttepapir» eller «klutepapir», og samtidige kilder berømmet den gode papirkvaliteten. Dessuten legger beskrivelsene av mølla ofte vekt på det spesielle religiøse og sosiale fellesskapet som rådet der. De første årene bodde arbeiderne under samme tak og spiste ved samme bord som bedriftslederen. Det ble ikke utbetalt lønn, men arbeiderne hadde kost og losji og fikk godt stell av «Mor Inger», Mikkel Hauges kone.

Virksomheten ved mølla ble etter hvert utvidet med mange nye foretak. I tillegg til den opprinnelige kornmølla kom det i gang beinmølle, vadmelsstampe og et brenneri, og det skal ha blitt gjort forsøk med et lite jernstøperi. I tillegg til dette kom selve gårdsdriften, der en hadde som mål at det lille samfunnet med papirmølla skulle være selvforsynte med mat og klær.

Kiøsterud og Lyche

Denne epoken tok slutt på midten av 1840-tallet, da Mikkel Hauge døde i 1845 og Torkel Gabestad i 1847. Tiåret som fulgte var visstnok preget av stagnasjon og forfall. Det er uklart hvem som var eiere og sto for driften i denne perioden. I 1856 overtok imidlertid et nytt interessentskap, som besto av brødrene Erland Kjøsterud og Abraham Kjøsterud, samt deres svoger Harald Lyche. Som bestyrer ansatte de Laurentius F. Rydgren og som teknisk leder Christian Larsen, en sønn av den Lars Clausen som hadde vært fabrikkens første bestyrer.

Driften tok seg nå opp igjen. En begynte å produsere papp i tillegg til det tradisjonelle skrivepapiret, og dette ble etter hvert hovedproduktet. Arbeidsstokken skal i perioder ha vært oppe i 30 personer, men ved folketellingen i 1865 var det bare 10 mennesker som hadde fast arbeid ved mølla.

Fra klutepapir til treforedling

I 1867 startet en omfattende modernisering av papirmølla. Først ble det gamle vannhjulet erstattet av en Girard-turbin fra Myrens Mek. Verksted, og året etter begynte en å ta i bruk mekanisk tremasse som råstoff istedenfor de tradisjonelle tøyfillene. Deretter ble det anskaffet en papirmaskin, som antagelig kom i drift først i 1874. Det var en rundsiebermaskin fra Stroebel i Chemnitz, som kunne brukes til å framstille papp og pakkepapir. Fabrikken tok dermed skrittet fra håndlaget til maskinprodusert papir.

Lyche og Kjøsterud-brødrene hadde på denne tida fått en ny kompanjong, Jørgen Meinich, og han spilte trolig en sentral rolle i denne fornyelsesprosessen. I 1872 kjøpte interessentskapet Geithusfossen på Modum, og året etter ble selskapet «Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker» dannet. Papirmølla på Hedenstad ble innlemmet i det nye selskapet, som imidlertid prioriterte anleggelse av en ny fabrikk på Geithus, der papirproduksjonen kom i gang i 1876. Da den gamle Ekers Papirfabrik brant i 1879, ble den ikke gjenreist. På samme sted lå imidlertid Ekers Chemiske Fabrik og seinere Fredfoss Uldvarefabrikk.

Kilder

• Fabrikktellingen 1865 (SAKo)
• Papircalenderen 1918
• Bugge, Harald: «Papirindustrien». I Drammen Tekniske Forening 1880 - 1930 (utg. 1930)
• Fiskå, Haakon: «Eiker papirmølle». I Papirjournalen 1934, s. 97 - 100 (gjengitt i Eikerminne 1963, s. 22 - 28)
• Fiskå, Haakon: Eiker papirmølle 1802 - 1875. Norske papirmøller og deres vannmerker (utg.1973), s. 67 - 75
• Breistein, Dagfinn: «Papirfabrikken på Eiker». Hans Nielsen Hauge (utg. 1955), s. 126 - 132
• Svendsen, Arnljot Strømme: Union 1873 - 1973. En norsk treforedlingsbedrifts liv og eksistenskamp (1973), s. 54 - 55
• Holmen, Ragnar: «Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker». I Eikerminne 1985, s. 25 - 29
• Flata, Åse: «Ekers papirfabrik og Hans Nielsen Hauge». I Fra jordbruksbygd til industrikommune - undervisningsopplegg for 8.klasse, s. 17 - 19
• Ek, Bent: Fabrikken ved Hellefossen (utg. 1998), s.43 - 51