Elisabeth Haldis Sveri

Elisabeth Haldis Sveri (født 21. oktober 1927, død 30. januar 2018) var oberstløytnant. Hun arbeida gjennom mange år for likestilling i Forsvaret, og var fra 1959 til 1987 kvinneinspektør i Hæren.

Hennes befatning med militæret begynte i Milorg, der hun som attenåring var med i ei gruppe på Frogner fra januar til mai 1945. Etter den tyske kapitulasjonen var hun ved staben i Milorg D-13 fram til oppløsninga i juli 1945. Hun tok examen artium på engelsklinja samme år, og gikk inn i Forsvaret. Etter befalsutdanning i Hærens samband ble hun troppssjef i kvinnekompaniet. Hun fulgte opp med russiskstudier ved Universitetet i Oslo, og gikk så Forsvarets høgskole.

Fram til 1959 gjorde hun tjeneste ved personellkontoret til Hærens samband. I juli 1959 ble hun kvinneinspektør for Hæren, en stilling hun brukte aktivt til å fremme likestillingssaken. Blant annet var hun sentral i å åpne for at kvinner kan gjennomføre førstegangstjeneste. Hun representerte den norske hæren i NATOs kvinnekomite fra 1961 til 1987. I 1982 ble hun forfremma til oberstløytnant, og med det ble hun første kvinnelige embetsmann i Forsvaret.

Hun gikk av med pensjon 1. november 1987, og mottok samme år Forsvarsmedaljen med laurbærgren for spesiell innsats for Forsvaret. I 1997 ble hun æresmedlem i Nettverk for kvinnelig befal.

Etter at hun gikk av med pensjon engasjerte hun seg i Pensjonistpartiet, som hun representerte på fylkestinget i Akershus. Hun bodde på Eiksmarka i Bærum.

I 1991 ga hun ut boka Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940–1945, som var et pionerarbeid innen temaet kvinners innsats i motstandsarbeidet.

I 2008 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Da VG i 2013 kåra Norges 100 viktigste kvinner plasserte juryen henne på 82. plass. Leserne mente at hun var viktigere enn som så, og satte henne på 64. plass.

Sveri ble bisatt fra Haslum krematorium 12. februar 2018.[1]

Referanser

  1. Bisettelser i Budstikka 2018-02-09. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder