Eng (Østre Toten gnr. 54)
Eng er en matrikkelgard (gnr. 54) på Skreia i Østre Toten. Den delen av tettstedet som ligger på sørsida av Lenaelva, er for en stor del bygd på tomter fra Eng.
Eng | |
---|---|
Deler av tettstedet Skreia i 2020 (Norgeskart). Mesteparten av tomtene på sør- og østsida av elva er utskilt fra Eng. | |
Først nevnt: | 1520 |
Sted: | Skreia |
Sokn: | Balke |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 54 |
Type: | Matrikkelgard |
Eng er nevnt som sjølstendig gard i kilder fra 1500- og 1600-tallet, og i ei skatteliste fra 1616 ser vi også at Brekke ble brukt under garden. Seinere ble Eng med Brekke lagt under storgarden Tømmerhol i Hoff sokn. I 1838-matrikkelen er Johannes Tømmerhoel oppført som eier av mesteparten av Eng, men de mindre eiendommene Brustuggua og «Brustu-Mølle» er fradelt.
Fram til århundreskiftet ble det solgt fra flere bruk og boligeiendommer, men den store utparselleringa av Eng kom etter 1900, da Skreia vokste fram som stasjonsby. I 1904 var det 22 bruksnummer, i 1950 hadde tallet økt til 54, og i 2020 er det 98 bruksnummer under Eng.
Småbruket Eng (bnr. 31), som ble skilt ut i 1919, ligger muligens der det gamle hovedbølet var lokalisert. Even Fodstad på Tømmerhol gikk konkurs i 1929, og i kjølvannet av denne ble også resten av Eng (Engsmarka, bnr. 1) solgt. Li, som er nabogarden til Tømmerhol, eier Engsmarka pr. 2020.
Gardsnavnet er ifølge Norske Gaardnavne først nevnt i 1520, da i bestemt form: «Enghen». Seinere er det skrevet i ubestemt form, noe som er i tråd med uttalen. Betydningen er ganske enkelt «grasmark til slått».
Bruk
Bnr. | Navn | Fradelt | Merknader |
---|---|---|---|
1 | Engsmarka | Skogteig på ca. 600 mål. Lå under Tømmerhol fram til konkursen i 1929, tilhører nå Li. | |
2 | Brustuggua | Før 1838 | Tidligere gard, fra ca. 2010 underbruk til Nordås. Eiendommen omfatta også bnr. 6, 7 og 24. |
3 | Skjønborg skole | 1861 (fra bnr. 1) | Folkeskole fra ca. 1861 til 1893, eiendommen omfatta også bnr. 4 (fradelt 1862 fra bnr. 1). Bnr. 3 og 4 ble seinere solgt til Brekke (bnr. 5), men en parsell (bnr. 16) ble skilt ut til tomt for Balke gamlehjem. |
5 | Brekke | 1886 (fra bnr. 1) | Gardsbruk. Eiendommen omfatter også bnr. 3 og 4. Har gitt navn til Brekkebakken. |
8 | Solum | 1892 (fra bnr. 5) | Boligeiendom. |
9 | Sanne | 1896 (fra bnr. 5) | Boligeiendom. |
11 | Søndre Elisenfoss | Forretningsbygg, tilhører fra 1923 firmaet Peter Aas. | |
13 | Landheim veveri | Nedlagt veveri, eiendommen omfatter også bnr. 10 og 12. | |
14 | Bjørklund | Boligeiendom. Beboerne i 1910 var skomaker Ole O. Stenberg med familie, deriblant sønnen Paul Lillo-Stenberg, som seinere ble kunstmaler. | |
15 | Elverhøy | Nye leiligheter bygges her pr. 2020. Har gitt navn til Elverhøyvegen. | |
16 | Balke bo- og servicesenter | Het opprinnelig Balke gamlehjem, nedlagt 2018. Lå på tomta til gamle Skjønborg skole (se bnr. 3). | |
17 | Bruvoll | Boligeiendom. | |
20 | Breidablikk | Forretnings- og leilighetsgård? | |
22 | Holje | 1903 (fra bnr. 1) | Småbruk. |
27 | Østvoll | 1908 (fra bnr. 1) | Småbruk. Tidligere husmannsplass? |
31 | Eng | 1919 (fra bnr. 1) | Småbruk, tidligere husmannsplass. Navnet tyder på at dette kan ha vært det gamle hovedbølet på Eng, men het «Nyeng» som husmannsplass i 1865. Ifølge Norske Gardsbruk fra 1957 ble våningshuset satt opp i 1860, og var altså ganske nytt i 1865. I 1865 fantes også plassen «Gamleeng». |
35 | Østvoll (Ivershus) | 1927 (fra bnr. 1) | Småbruk. |
Kilder og litteratur
- 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
- 1886-matrikkelen.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 255.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Panteregister nr. 31a, 1908, s. 194-201.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 640-641.