Engelsk svettesyke

Engelsk svettesyke (sudor Anglicus) var en epidemisk sjukdom som både var svært smittsom og hadde høy dødelighet. Den opptrådte en rekke ganger på 1400- og 1500-tallet, særlig i England, og det er tegn til at den også herja i Norge ved minst én anledning. Siste kjente utbrudd var i England i 1551. Den må ikke forveksles med engelsk syke, som er et annet navn på mangelsykdommen rakitt.

Symptomene var sterk svetting, feber, kvalme, hodepine, krampe og delirium. Forløpet hadde ofte dødelig utfall i løpet av timer eller få dager. Likheten med pestsymptomer førte til at den i samtida ofte ble regna som en form for pest, men man har ikke klart å finne noen sikker forbindelse.

Sjukdommen er beskrevet i England i tidlig middelalder. Det er så ikke noen sikre omtaler før i 1485. I 1529 spredde den seg til kontinentet og nådde Sverige. På samme tid hadde vi en større epidemi i Norge, pesten 1529–1530. Det er flere indikasjoner på at det egentlig ikke bare var en pestepidemi, men at det var to parallelle epidemier, pest og engelsk svettesyke. Det er rimelig at sjukdommen kan ha kommet til Norge; vi vet ikke så mye sikkert om inkubasjonstid, men det er ikke så langt fra England til Norge, så den kan ha kommet direkte hit med et skip, eller den kan ha kommet inn gjennom Sverige.

Man har aldri klart å fastslå sikkert hva slags sykdom dette var. En utbredt teori er at det var en virussykdom, og at den smitta mellom dyr og mennesker. Det har blitt foreslått at det var en spesielt hissig form for influensa, eller en ellers ukjent form for hantavirus.

Litteratur og kilder

• Engelsk svettesyke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Engelsk svette i Store medisinske leksikon.