Erik Madsen

Erik Madsen (død 1650) var sogneprest i Hof i Solør, senere i Rakkestad i nordre Borgesyssel. Han ble gjennom ekteskap en betydelig godseier på Østlandsområdet.

Erik Madsen var sønn av Mads Madsen, trelasthandler og senere borgermester i Fredrikstad. Han var gift to ganger, og hadde gjennom den første kona sikret seg en mengde jordeiendommer på Østlandet. Herr Erik var kapellan, senere sogneprest i Hof i Solør. Der fikk han bot på 600 riksdaler for at kona hadde nedkommet for tidlig etter vielsen. Leiermålssaken trekkes gjerne fram som forklaring på hvorfor han siden ble ble forflyttet til Rakkestad, hvor han var sogneprest fra 1630 eller 1631 til sin død i 1650.

Erik ble mens han var i Rakkestad, kreert til magister ved Universitetet i København, og brukte siden tittelen mester.

Erik Madsens eiendommer skrumpet inn med årene, men ikke mer enn at fire døtre ble godt gift. Inger Eriksdatter (ca. 1630-1700) ble i 1658 gift med assessor i Overhoffretten og fogd på Øvre Romerike Anders Simonsen (1628-96). Margrete Eriksdatter (død 1675) ble på sin side først gift med toller i Lille-Fosen, Lambert Hansen Wandal. Etter hans død som en ruinert mann i 1666, har Andreas Holmsen gått ut fra at Margrete flyttet inn hos søsteren Inger med sine tre barn. Antakelig var det der hun møtte og i 1669 giftet seg med den senere trelasthandler og rådmann Mogens Lauritzen (1646-1726). Maren Eriksdatter ble gift med Anders Simonsens etterfølger som fogd på Øvre Romerike,Christen Jørgensen. En fjerde søster var i 1675 gift med sognepresten på Nøtterøy, Lauritz Christoffersen Thue.

Eriks sønner tok etternavnet Grønvold.

Kilde

• Lunde, Aage, Rakkestads historie, bd 2, bygdehistorien fra 1000 til 1814, Rakkestad kommune 1990, s. 466ff.
• Holmsen, Andreas, Fra Linderud til Eidsvold Værk", bd 1. Dreyer 1946.