Eva Knardahl
Eva Knardahl (født 10. mai 1927 i Oslo, død 3. september 2006 samme sted) var pianist og musikkpedagog. Etter et lengre opphold i USA i begynnelsen av karrieren, etablerte hun seg på slutten av 1960-tallet blant Norge fremste pianister. I 1984 ble hun utnevnt til den første professor i kammermusikk ved Norges musikkhøgskole.
Familie
Eva Knardahl var datter av kontorist Finn Håkon Knardahl (1901-1943) og Esther Mathilde Martinsen (1903-1969). Hun ble gift i 1947 med fiolinist Robert Andersen (død 1959), ekteskapet oppløst i 1956, deretter med bratsjist Arthur Florian Freiwald (1917-1981).
Liv og virke
Eva Knardahl begynte å spille klaver hos Ragnhild Agerup, 4 år gammel. 1936-1945 studerte hun med Mary Barratt Due og var deretter elev av Ivar Johnsen. Allerede som 6-åring gjorde hun sin første offentlige opptreden, men den egentlige debuten fant sted 27. april 1939, da hun før hun fylte 12 år fremførte tre klaverkonserter med Filharmonisk Selskaps Orkester i Universitetets aula.
Etter debuten gjennomførte Knardahl de neste årene konserter både hjemme og i utlandet, blant annet i København og Paris. I 1947 reiste hun til Minneapolis i Minnesota, hvor hun ble til 1967. Fra 1952 var hun pianist og fast solist i Minneapolis Symphony Orchestra. Knardahl samarbeidet i denne perioden blant annet med pianisten Artur Rubinstein, komponisten Igor Stravinskij og dirigentene Rafael Kubelík, Henry Mancini og André Previn.
Da hun kom tilbake til Norge i 1967 introduserte Knardahl seg som solist med Filharmonisk Selskaps orkester. Hun ble godt mottatt av publikum, fikk Kritikerprisen for 1967/68 og innledet tidlig samarbeid med musikere som Arve Tellefsen, Knut Skram og Edith Thallaug. Hun fortsatte også samarbeidet med utenlandske kunstnere, som Robert Merrill og Roberta Peters.
I 1984 ble Eva Knardahl utnevnt til den første professor i kammermusikk ved Norges musikkhøgskole. Blant hennes elever kan nevnes pianistene Jørgen Larsen og Håvard Gimse.
Knardahl gjorde også en rekke plateinnspillinger, blant annet samtlige av Edvard Griegs klaververker.
I 1995 ble Eva Knardahl rammet av hjerneslag, ble lam i venstre side av kroppen, men trente seg opp igjen slik at hun allerede året etter kunne holde konserter både i Norge og utlandet
Eva Knardahl mottok en rekke priser. I tillegg til nevnte Kritikerprisen for 1967/68 fikk hun Norsk kulturråds pris i 1977, både Lindeman- og Grieg-prisen i 1980 og Spellemannprisen 1982 og 1986. Hun ble i 1979 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Knardahl døde på Nordseterhjemmet i Oslo.
Ettermæle
I en nekrolog over Eva Knardahl i Aftenposten 8. september 2006 av Arve Tellefsen ble hun beskrevet slik (utdrag):
| Hennes spill var fullt av overraskelser, men hun sto alltid på trygg musikalsk grunn. Hun gikk hele tiden grundig til verks, og hun overlot ikke mye til tilfeldighetene. Skjønt, det gjorde hun på én måte, ettersom hun alltid lot det være noe rom for forandringer og overraskelser på selve konserten eller innspillingen. Derfor var det spennende å musisere sammen med Eva. Selv om det meste var innstudert på forhånd med øving og prøving, skjedde det alltid noe ekstra på konsertene, noe som løftet fremføringene og inspirerte hennes medspillere. | ||
Eva Knardahl er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo sammen med ektemannen Arthur Florian Freiwald.
Kilder
- Aftenposten 25. april 1939: artikkel om Eva Knardahl i forbindelse med hennes debutkonsert.
- Aftenposten 8. september 2006: nekrolog over Eva Knardahl av Arve Tellefsen.
- Rune J. Andersen om Eva Knardahl i Norsk biografisk leksikon