Excelsior Limfabrikk

Excelsior Limfabrikk, på folkemunne kalt «Limen», var den største industriarbeidsplassen i Lørenskog omkring 1900. Den lå på grunn som var utskilt fra gårdene Robsrud og Skårerødegården, mellom jernbanen og Ellingsrudelvas utløp i Langvannet, og ble opprettet i 1883 av Gotthard Conrad Boy.

Den gamle limfabrikken lå akkurat der de røde brakkene står til venstre i bildet. Det nye bygget til Postens Østlandsterminal ser vi bak til høyre i bildet.

Foto: André Clemetsen

Til å begynne med produserte fabrikken lærlim, men senere produserte den også beinlim. Produksjonen baserte seg på kadaver av alle slag, som ble kjøpt opp fra slaktere og private i stor omkrets. Det var proteinet i beinsubstansen som var ettertraktet i forbindelse med limproduksjonen. Den store mengden av kadaver gjorde arbeidsmiljøet tøft med luktplager og åtseldyrplager. Oscar Henie, som var formann på Excelsior, skal etter sigende en gang ha skutt 300 rotter på én og samme dag. Lukta fra fabrikken kunne sette sitt preg på et stort omland, alt etter vindretningen.

Limen var et lite bedriftssamfunn der produksjonsbygninger, administrasjonsbygninger og boliger for funksjonærer og arbeidere lå om hverandre. Det ble bygd to arbeiderboliger på to og en halv etasje der det kunne være bosatt over 70 personer, inkludert husmødre og barn.

Fram mot første verdenskrig vokste bedriften jevnt og trutt, og arbeidsstokken kan ha talt så mange som 100 personer. Fabrikken fikk det imidlertid vanskelig i de økonomiske kriseåra som fulgte, og tallet på sysselsatte var nede på rundt 35 i slutten av 1920-åra. Da produksjonslokalene brant ned i 1930, endte det i konkurs, og i 1933 ble fabrikknavnet endret til Norsk Benindustri A/S i forbindelse med at Oslo-firmaet A/S Ben overtok. Svenske eierinteresser kjøpte opp A/S Ben i 1936, men fabrikken beholdt sitt ferske navn. De nye eierne la ned limproduksjonen, og fabrikken produserte i stedet halvfabrikata for lim samt beinfett og beinmel. I 1975 var bedriften temmelig nedslitt og hygienisk utilfredsstillende, og eierne besluttet å legge den ned. Arbeiderne bestemte seg da for å overta, og navnet ble endret til Lørenskog Benindustri A/S. Produksjonen opphørte imidlertid, og anlegget fungerte kun som depot. I 1982 brant det imidlertid på nytt, og i 1985 var det ugjenkallelig kroken på døra. Bygningene ble tømt og revet. Bestyrerboligen brant i 1987.

Det er Lørenskog kommune som eier tomta der fabrikken lå. I slutten av 1980-åra var det meningen at Patentstyret skulle få reist et bygg der, men planene ble skrinlagt.