Fellesaviser
Fellesaviser var aviser som ble gitt ut i den første tida etter frigjøringa den 8. mai 1945. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra Hjemmefronten. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.
Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var Oslo-Pressen, som ga ut niende og siste nummer allerede 12. mai ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra 14. mai. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i Harstad hvor Fellesavisen kom ut med siste nummer den 30. juni.
Det var flere årsaker til at man valgte en slik løsning. Rettferdighetstanken spilte en viss rolle, man ønska at alle skulle få mulighet til å delta på like vilkår. Men det viktigste var to andre årsaker: Behovet for en viss kontroll med pressen og skepsis mot avisene som hadde drevet gjennom krigen. Kontrollbehovet var først og fremst med tanke på det faktum at det sto flere hundre tusen tyske soldater i landet, og svært få av disse hadde blitt avvæpna. For å sikre en fredelig overlevering av makta i landet var det viktig at pressen ikke oppfordra til overilte handlinger eller på annen måte satte freden i fare. Skepsisen mot mange aviser var velbegrunna, for i flere tilfeller hadde personer med tilknytning til Nasjonal Samling blitt satt inn i redaksjonene. Morgenbladet var et eksempel på en viktig avis som hadde fått tildelt en NS-redaktør. Dels hadde disse avisene et rettslig oppgjør i vente og det ville vært urimelig å la dem høste fruktene av det enorme avissalget man visste ville komme, og dels kunne det være en fare for at noen ville benytte sin posisjon til å sette i gang et kuppforsøk eller andre fiendtlige handlinger. Selv om kjente NS-medlemmer kunne fjernes fra redaksjonene var det vanskelig å vite hvor lang slike sympatier strakk seg.
Det kom ut fellesaviser en rekke steder i landet:
Kilder
- Hjeltnes, Guri: Avisoppgjøret etter 1945, Aschehoug, Oslo 1990
- Fellesaviser på Wikipedia på bokmål og nynorsk