 I Hålogaland var XU organisert på følgende måte: XU-201 Narvik med sideavdelingene XU-201D/Lødingen, XU-210 Lofoten, XU-220 Vesterålen og XU-230 Harstad. I tillegg ble den Liland-baserte motstandsgruppen «Greta» underlagt XU-201 under navnet XU-201 E/Greta. XU-201 var en avdeling av den britisk ledete etterretningsorganisasjonen XU som opererte i og rundt Narvik, Lødingen, Lofoten, Vesterålen og Harstad fra 1943 til 1945. Hovedformålet til gruppa var å få has på slagskipet «Tirpitz».
Håkon Pettersen (1908–1999) fra Håkvik i det som seinere ble innlemmet i Narvik kommune, ble arbeidsufør som følge av det han var med på under andre verdenskrig. Sønnen Jan Petter, født i 1946 skjønte langt om lenge hvem faren egentlig var; men det var først etter at hans far var død. Han fikk undersøkt farens og hans kamerater sine aktiviteter rettet mot okkupantens store nett.
Da Håkon Pettersen døde, kom det fram en rapport-kladd han hadde skrevet omkring sine virksomheter i det som hadde vært britenes tjeneste under den tyske okkupasjonen av Norge. Etter å ha saumfart 43 slike rapporter fra andre agenter kom Jan Petter fram til at 240 nordmenn hadde vært engasjert i virksomheten i denne regionen. Slik gikk det til at Jan-Petter Pettersen fikk et mer komplett bilde av sin far enn det han selv hadde dannet seg av ham. Faren var blitt arbeidsufør etter en dramatisk flukt over fjellet til Sverige for å komme seg unna tyskerne som da hadde sprengt nær alle lokale organer i XU 201.
Les mer …
 Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911. ble avviklet på Hamnneset i Harstad fra 8. til 24. juli 1911. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da..
Under Tromsø amts landhusholdningsselskaps årsmøte i 1909 foreslo ordføreren i Trondenes, høyesterettsadvokat Karl Andreas Hanssen, «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911. Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50 000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for Nord-Norge. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. Hurtigruta brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i Kristiania og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen! Les mer …
 Oberst Ole Reistad og Fanny - ansikt til ansikt. Foto: Fra Legenden Ole Reistad Tre svartbjørner fra Canada kom til Harstad seinhøsten 1950. De var kommet sammen med Ole Reistad fra flyvåpnenes treningsleir til Bardufoss i 1945 da han ble sjef der etter frigjøringa. Flyvåpnenes treningsleir ble etablert av « Londonregjeringen» og offisielt åpnet i det som seinere er blitt kjent som Little Norway i november 1940. Mer enn 3000 personell fikk sin utdannelse i Little Norway. Her fikk motormekanikere, navigatører, skrogmekanikere og flygerne sin utdannelse. Les mer …
 Asbjørn Eidnes. Lokalhistorisk «høvding» i Harstad. (1983) (født 16. juli 1921, død 18. juni 2009 i Harstad) var lektor, folkehøgskolerektor, forfatter og lokal- og kulturhistoriker. Eidnes var i en årrekke en drivende kraft i Harstads kulturliv og gjorde seg også kulturelt bemerket i hele landsdelen.
Eidnes vokste opp i et kultur- og lærermiljø ved Trondarnes Folkehøgskole, der faren Hans Eidnes var rektor. Asbjørn Eidnes ble utdannet ved Musikkonservatoriet i 1950 og tok filologisk embetseksamen i 1951. Etter et par år som vikarlærer ved Trondarnes Folkehøgskole, var han lærer ved Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord og lektor ved Tromsø Lærerskole, før han i 1955 ble fast tilsatt som lærer ved Trondarnes Folkehøgskole. I 1959 avløste han sin far som rektor ved den samme skolen.
Asbjørn Eidnes' interessefelt rommet sang, musikk, bildekunst, filateli og idrett. Han har vist stor interesse for Harstads lokalhistorie, og har vært formann i Harstad Historielag i en årrekke. Eidnes var redaktør for historielagets årlige publikasjon Årbok for Harstad og for bladet Håløygminne. Han skrev et utall artikler for begge publikasjonene. Les mer …
 Foto: Gunnar Reppen 2008. Liste over artikler om Harstad er en tematisk ordnet oversikt over hvilke artikler som finnes på wikien om Harstads historie (Harstadleksikonet). I oversikten over biografier vises mennesker med tilknytning til byen og kommunen, fra gammelt av og frem til i dag.
Arbeidet med Harstadleksikonet startet sommeren 2008 og pågår fortløpende. Arbeidet er basert på frivillig innsats fra folk med interesse for lokalhistorie. Nye bidragsytere er velkommen, enten som medarbeidere eller tipsere. Datakunnskaper er ikke nødvendig. Les mer … | 
