 Redaktør Peter Oluf Klinge. var en avis som kom ut med sitt første ordinære nummer i Harstad den 2. april 1887. "Ordinære nummer" - fordi; prøvenummeret som var trykt i Mosjøen kom allerede 24. desember (julaften) 1886. Avisa gikk i litt i overkant av ett år, da den skifta navn til Tromsø Amtstidende. Stifter og redaktør Peter Oluf Klinge, som kom til strandstedet fra Trondheim med sin skriveskole i 1886, allierte seg med Rikard Kaarbø, stedets store «entrepreneur» og dermed fikk Harstadsjøen sitt «liberale nyheds-, avertissements- og afholdsblad.» Les mer …
 «Tommelise». Dukketeater under Festspillene i Nord-Norge 1980. Medvirkende: Sidsel Bredesen, Inger Johanne Pedersen, Inger Andreassen, Bjørg Alstad, Borghild Rollness og Inger Mæhle Nilssen. Foto: Harstad Tidende 1980. ble stiftet 2. april 1954. Stiftelsesmøtet ble holdt i Kaarbøs Mek. Verksteds spisemesse, hvor 33 teaterinteresserte hadde møtt frem. For å skaffe startkapital, hadde det på forhånd blitt oppnevnt et interimsstyre som skulle sette opp lystspillet «Kjære Ruth». Formannen i det første ordinære styret var hamnefogd Leif Mohn Berge. Øvrige styremedlemmer var: Torbjørn Bassøe, Håkon Giving, Ester Nilsen og Hildur Heim Nergård.
Forløperen til foreningen
Dem 3. juli 1949 ble det arrangert et møte på Hotell Nobel i Harstad for å velge en teatergruppe som skulle være en selvstendig underavdeling av Harstad og Omegn Kunstforening. Møtet ble ledet av kunstforeningens formann, Thor Conradi. Teatergruppens formål skulle være å arbeide for scenekunst og litteratur og søke å danne et aktivt teatermiljø i byen. Som formann i teaterrådet ble valgt Nils Holm, kasserer fru Krystad, medlemmer Knut Andersen, Hildur Heim og Margit Bleken, med varamenn redaktør Gudmund Brede og Leif Dahle. Det ble vedtatt at gruppen skulle slutte seg til Norsk Amatørteaterforbund.
Man kan anta at denne gruppen var forløperen til Harstad Amatørteater.
 Det har vært gjort flere forsøk på å få igang amatørteatervirksomhet i Harstad. Annonsen i Harstad Tidende 19. september 1900 ble tydeligvis ingen forløsning. I årene som fulgte etter 1954 hadde teatret en stab av ivrige skuespillere og ledere. En av de mest markante og utholdende var Ada-Marie Borgersen, som både oversatte, instruerte og spilte i en rekke stykker i 40 år. En annen som med samme iver og entusiasme var med i alle disse årene, var Harald Jørgensen. Hans innsats lå først og fremst i å tegne og snekre profesjonelle kulisser, men han opptrådte også på scenen. Instruktør Gudrun Følling var en ressurs i lagets første år og ble kåret til æresmedlem.
I 1964 ble det startet ballettskole med 200 unge jenter som opptrådte ved flere anledninger. Teatret hadde i de kommende årene også en vesentlig rolle i Festspillene i Nord-Norges «Sagaspill». Krefter fra teatret var også involvert med teknisk hjelp til de årlige russerevyene på 1960-tallet.
Les mer …
Harald Dahl, født 7. februar 1856 i Trondheim, tok farmasieksamen i 1877, ble apoteker i Harstad 1892-1905, ugift, død i Harstad 11. januar 1905, gravlagt på Domkirkegården i Trondheim. Han tok eksamen i farmasi i 1877 og kom til Harstad i 1891. Her var han apoteker, overformynder og styremedlem i Harstad Sparebank. I 1894 bygde han den kjente Apotekergården i Strandgata 19, Harstad.I Harstad Tidende 12. januar 1905 framgår det at han døde av tyfoidfeber, og hadde vært syk i en måned. Dahl ble framhevet som en nobel, rettsindig mann med mange venner - fjernt og nært, som også var en samfunns-bevisst og tjenende mann.
Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver. Les mer …
 Saron i Kilbotn etter siste renovering i 2005. Foto: Just Lind (2005) Kilbotn Forsamlingshus i nåværende Harstad kommune ble bygget som en følge av at oppsitterne i Kilbotn trådte ut av den komiteen som på 1890-tallet arbeidet for ei kapellkirke i Sørvik. Husstyrets første protokoll ble signert fredag 19. januar 1900. Tomta til huset ble gitt av gårdbrukerne Jens Johan Mikkelsen (1837-1908) og Just Johan Benjaminsen (1845-1927). De ga halve tomten hver i skillet mellom eiendommene sine – på «Kvilerbakken».
Huset, som sto ferdig i 1905, er et felleseie av oppsitterne i bygda, der ingen av de lokale lag og foreninger er begunstiget, og er som sådan et særegent stykke kollektiv historie for kilbotningene. Husets bruksområde har variert fra oppbyggelige foredrag via bedehus til fester av familiær art, og kan derfor også karakteriseres som bygdas kulturhus. Les mer …
 Johan Rønbeck. Foto: John Berthung (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen». Les mer …
 Arnljot Norwich, ordfører og stortingsrepresentant. Foto: Utlånt fra Sør-Troms museum.  Prøvenemnda (sittende) for elektromontører med utdeling av fagbrev 1957: Bakre rekke: Hans Knudsen, Steinar Pedersen, Johannes Simonsen, Karl W. Nilsen, Marstein Pettersen, Anton Gabrielsen, Terje Rydningen, Evald Jensen, Kjell Olsen, Harald Berg, Arvid Aronsen. Sittende fra venstre: Nils Sogge, Arnljot Norwich, Kaare Føring, Arthur Carlsen, Arne H. JohansenFoto: Harstad tidende. (født 29. desember 1922 i Harstad, død 28. desember 1994) var elektroingeniør, forretningsmann, ordfører og stortingsrepresentant (H). Norwich var ordfører i Harstad fra 1970 til og med 1977, etter å ha vært varaordfører i perioden 1967– 1969. I perioden 1973-1977 var Arnljot Norwich vararepresentant til Stortinget og representant i tre perioder fra 1977 til 1989. Fra 9. oktober 1985 til 30. september 1989 var han Stortingets første varapresident. Les mer … |
