Bergljot (f. Hansen) Trolie (født i Harstad 4. desember 1887, død 26. juli 1970) var en fremstånde forretningskvinne, politiker og hotelleier. Hun var datter av telegrafbud Reinholt Kristian Hansen (1840-1914) og gift med Birger Trolie, født 8. juni 1884, død 5. juli 1969. Bergljot Trolie var ekte harstadjente, født på «Hansenhaugen» midt nede på strandstedet, og kunne i sin barndom og oppvekst følge utviklingen fra et lite strandsted til det ble by. Eldre fotografier viser barndomshjemmet hennes som står langt ut i gata på tomta der hennes forretning senere kom. Huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 15.
Bergljot Trolie var kjent som forretningskvinne og politisk aktiv i en viktig periode av byens tilblivelse. Allerede i 1913, etter å ha tatt handelsutdannelse, startet hun Harstad Drogeriforretning i leide lokaler i Torvet 1. Året etter kjøpte hun forretningsgården i Strandgata 5 og drev forretningen derfra. Etter hvert omfattet forretningen også malervarer, og det ble foretatt utvidelse og modernisering. (Sønnen Per Trolie overtok senere forretningen som fikk navnet Petro.) Hun ble tidlig med i Harstad Handelsstands Forening og var en av de fremste som gikk inn for å skaffe foreningen eget hus. Da dette var brakt i orden, var hun en av initiativtakerne til en støtteforening som skulle arbeide for utstyr til huset. Les mer …
 Karlotbrygga i Hagan er et vernet bygg, som er eldre enn byen og tjener som klubbhus for Harstad Båtforening. Foto: Oddvar Heløe er Harstad Båtforenings klubbhus i Hagan. Navnet henspiller på Karlot Mikalsen, som disponerte brygga 33 år. Den ble flyttet til Hagan fra sin tidligere plass i Harstadhamn. Når den var bygd, er det ingen som kan si sikkert. Men før 1910 var det trolig Hans Fredrik Giæver som eide den. Det året kjøpte Johan Hay Nilsen fra Senja eiendommen, som ble brukt til sildsalting, frakting og salg av egen fangst. Den gikk dengang under navnet Nilsenbrygga. Det var flere som leide den og til slutt firma Brødr. Bothner, som trengte tomta den sto på. Men å rive brygga var ikke mulig, da den var erklært verneverdig. Etter en overenskomst mellom Fortidsminnemerkforeningen og Brødr. Bothner A/S ble løsningen at Harstad Båtforening ervervet brygga og påtok seg å rive og flytte den. Den 20. november 1981 fant nyinnvielsen sted under stor festivitas. Etter befaring av Fylkeskonservator Jens Storm Munch ble det opprettet et høytidelig dokument på at Karlotbrygga var offisielt vernet med de plikter og rettigheter det medfører. Det er usikkert når brygga ble bygd i Harstadhamn. Det har i hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet sannsynligvis vært brygge her, som oftest tilhørte gården ovenfor. En stor steinkai vitner om et langt og viktig liv. Det har vært drevet jektebruk, skipsekspedering, handel, fiskebruk, snekkeri og lager m.m. herfra. Ut fra Haakon Rønnings skriverier kan man tenke seg at brygga ble satt opp av Lars Gregussen i begynnelsen av 1800-tallet, evt. påbygd av Hans Fredrik Giæver ca. 100 år senere og kanskje flikket på utenom dette med materialer fra andre brygger. Les mer …
 Strandgata 19 - «Apotekgården». Arbeidet med gården ble påbegynt i 1894 og fullført 1898. Den ble et praktbygg utført i sveitserstil med dragehoder på taket, flotte lister, sprinkler og utskjæringer over vinduene og mellom etasjene. Huset skulle bli byens apotek i 56 år fremover. Byggherre var apoteker Harald Dahl. i Harstad, i sin tid kalt Apotekgården eller bare Apoteket, ble oppført av apoteker Harald Dahl i 1894 og er et praktbygg utført i sveitserstil med dragehoder på taket, flotte lister, sprinkler og utskjæringer over vinduene og mellom etasjene. Gården var bygd med apotekdrift for øye og med leilighet for apotekeren i annen etasje. Harstad Apotek hadde lokaler her i 56 år. Inngangspartiet til apoteket hadde en bratt trapp i front mot Strandgata.
Thor C. Conradi skrev i en artikkel i Harstad Tidende i 1980 at Dahl var en «verdensmann» - meget bereist, særlig besøkte han ofte Italia. Han holdt «stort hus», hadde mange besøk, bl.a. av malerinnen Erika Bodom som dekorerte taket i storstuen med blomstermotiver. Les mer …
 Harstad 1940. Fotografen var en ukjent britisk soldat. Onsdag 10. april 1940 kom krigen til syne i Harstad. Tirsdag 9. april 1940 skulle det være styremøte i Vaagsfjord Kraftselskap. Sigurd Simensen, som var styrets formann, satt og hørte på nyheter da ingeniør Bryn, som var administrativ leder i kraftselskapet, kom innom og spurte hva de skulle gjøre. Der og da ble møtet utsatt på ubestemt tid, som for Simensens del kom til å vare til mai 1945.
Onsdag 10. april var de første tyske fly over Harstad. De var på speiding, men skjøt mot vilkårlige mål. Ei dame i Harstadbotn ble truffet. Tollbetjent Bøs sønn, som hadde gått underoffisersskolen og hadde sitt Krag-gevær hjemme, stilte seg på hjørnet av huset og beskjøt flyene. Om noen av flyene ble skadet er vel lite sannsynlig, men oppførselen viser hvordan folk flest så på overgrepet. Ei skøyte fra fiskerioppsynet lå inne ved Bertheuskaia, den fikk oppmontert et maskingevær og skjøt på flyene. Styrmannen ombord fikk skutt av seg en finger. Hele byen var opphisset og ryktene svirret. Les mer …
Trondenes fort er navnet på Forsvarets område på Trondeneshalvøya i Harstad kommune. Før Tyskerne etablerte seg her, etablerte de britiske styrkene ett luftvernbatteri her i 1940. Den første tyske rekognosering av posisjoner for kystartilleri i Harstad-Narvik området ble utført allerede i juni 1940, og da som en foreløpig rekognosering. Tyskerne rekvirerte eiendommene på Trondeneshalvøya i perioden desember/1940 - oktober/1942.
Følgende batterier blei etablert av tyskerne på Trondenes:
- 17 cm batteri på Kråkeneset
- 40,6 cm batteriet
- 8,8 cm batteriet.
Byggingen av 40,6 cm. batteriet på Trondenes som fikk dekknavnet batteri THEO, startet for fullt straks dekningsbatteriet (17 cm. batteriet på Kråkenes) var ferdigmontert i oktober 1942.
Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien.
I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945. Les mer …
| 
