lokalhistoriewiki.no

Flesberg stavkirke

Flesberg stavkirke ble reist på slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet, og er fortsatt i bruk som soknekirke for Flesberg sokn. Den ligger på nordsida av Numedalslågen, omkring 200 meter øst for Flesberg prestegård.

Flesberg stavkirke
Flesberg stavkirke 2013.JPG
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Sted: Flesberg
Byggeår: 1100-/1200-tallet
Endringer: Ombygd til korskirke 1735, restaurert 1870 og 1955–1965.
Kirkegård: Flesberg kirkegård
Kirkesamfunn: Til 1537: Den katolske kirke
Fra 1537: Den norske kirke
Bispedømme: Tunsberg
Prosti: Kongsberg
Prestegjeld: Flesberg
Fellesråd: Flesberg
Sokn: Flesberg
Teknikk: Stav og laft
Materiale: Tømmer
Prekestol: 1660-åra
Altertavle: 1745, motivet er korsfestelsen og nattverden.

Historie

Første gang kirka er nevnt i skriftlige kilder er i 1359, men bygningen dateres til tiåra før eller etter 1200. Det er kjent tre kirker i prestegjeldet i middelalderen: Flesberg, Svene og Lyngdal. Alle tre var stavkirker. Flesberg kirke skal opprinnelig ha stått på gården Lande, omkring tre kilometer øst for dagens kirkested.

Stavkirka var valgkirke i 1814.

Bygningen

Et maleri fra 1701 viser ei langkirke av Borgund-typen, klassifisert som overgangsform av type B. Den hadde rektangulært skip og heva midtrom båret av fire hjørnestaver, med et noe smalere kor og apsis. Det var svalgang rundt hele kirka. Det var satt inn vinduer i veggene, noe som ikke hadde vært der opprinnelig. Det var trolig takrytter allerede i middelalderen. I 1577 nevnes det to klokker i tårnet, og i 1621 ble det bygd nytt tårn.

I 1732 klagde sokneprest Johannes Berthelsen over at kirka både var for liten og i dårlig stand. Dette førte til at man i 1735 bygde den om. Østveggen og koret ble fjerna, og det ble bygd tre armer i laft slik at den ble omgjort til ei korskirke. Stavene i midtrommet ble da fjerna, men grunnstokkene med tapphull etter disse er bevart under gulvet. Takrytteren ble trolig gjenbrukt, men i 1793 ble den erstatta av et nytt tårn. Svalgangen ble trolig revet i 1735. I nordarmen ble det innreda sakristi.

I 1846 ble spontekkinga erstatta av stein. I 1870 ble det så gjennomført en omfattende restaurering. Riksantikvaren gjennomførte en ny restaurering i perioden 1955–1965, under ledelse av Bjarne Hvoslef.

Under koret var det tidligere et murt gravkammer, som ble gjenfunnet i 1955. Det var bare på 1,9 x 2,2 meter. I 1690 skal Anna Lemvig, kona til sokneprest Niels Rasmussøn Lemvig, ha blitt ført fra Kongsberg og gravlagt der, og i 1700 ble Magdalene Andersdatter Hint, kona til sokneprest Claus Hint også gravlagt i kammeret.

Interiør

Vestportalen er bevart, men noe ombygd. Den er rikt dekorert med utskårne ranker og dyreornamentikk. I midtfeltet stuper en drage ned mot åpningen, og på vangene er det flere drager. Det er satt inn nye dørblad, men beslagene er gamle. Mesteparten av portalen er malt i blått, men den øvre delen som tidligere var dekka av en himling er ikke malt.

Det er ellers bare korskilleplanken og en benkevange med karveskurd som er igjen av middelalderinteriøret. Ut over en innrissa løve og et løvehode er det også svært lite dekor igjen. Under hvitmalinga på veggene er det veggmalerier.

Det er også bevart noen gjenstander fra middelalderen, som ei kirkeklokke og et dåpsfat. Prekestolen er fra 1660-åra, mens lysekronene er fra begynnelsen av 1700-tallet.

Maleriet fra 1701 som viser stavkirka før ombygging henger inne i kirka. Det skal være den eldste eksisterende avbildning av ei stavkirke.

Altertavla ble gitt av sokneprest Johannes Berthelsen i 1745. Den er i furu, med «Korsfestelsen» i olje på lerret i hovedfeltet og «Nattverden» under dette.

Døpefonten er trolig fra 1735, ettersom regnskapet viser at sokneprest Berthelsen betalte for en ny «fundt» (font) da. Det er mulig at det var Sjurd Herleiksson Grøsli som laget den.

Benkene ble oppmalt av Kittil Olsen Hougkjend i 1802. Enkelte eldre elementer fra eldre benker er bevart, blant annet som vangetopp i alteret der man finner påmalte gårdsnavn. På flere vanger er eldre påmalte gårdsnavn rekonstruert.

Annet

Flesberg kirkegård ligger rundt kirka, og går tilbake til middelalderen. Kirkegårdsmuren av oppreiste steinheller er avbilda i 1701. Vest for kirka står det seks høye steinheller med ringer til tjoring av hester. I andre halvdel av 1700-tallet og inn på 1800-tallet var det et tøyhus på kirkebakken, og i 1738 ble det oppført et beinhus, eller gravkapell, der for sokneprestens regning. Flesberg menighetshus ble reist på kirkebakken i 1977.

Galleri

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Flesberg_stavkirke&oldid=1880567»