Frølich

Frølich er navnet på to norske slekter, som begge innvandra fra Danmark og har røtter i Polen.

Frølich er også navnet på ei svensk adelsslekt med østerrikske aner.

Fra Polen via Helsingør

Eldste dokumenterte stamfar til denne slekta er Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i Toruń i Polen. Hans sønn Gottfried Frølich (ca. 1600–1679) var bartskjærer i Toruń. Familien tilhørte den tysktalende delen av befolkningen i byen, som på tysk kaltes Thorn. Omkring 1630 emigrerte han med sin kone Catharina Schultes (1601–1651) til Helsingør i Danmark, hvor han fikk en stilling på Kronborg slott. Deres sønn Marcus Frølich (1637–1690) ble født i Helsingør, men kom omkring 1665 til Fredrikstad, hvor han ble feltskjær for garnisonen i festningsbyen.

Marcus Frølich og hans kone Kirsten Nicolaysdatter kom i 1676 til Christiania, hvor han ble feltskjær på Akershus festning, bosatt på Hovedtangen. I 1677 ble han forfremmet til regimentskirurg for det Akershusiske infanteriregiment. «Mester Marcus» ble snart også stadsmedicus i Christiania, med bolig i egen bygård, nå Kongens gate 14. Sønnen Johan Friderich Frølich (1681–1757) gjorde en klassereise og endte i Trondheim som generalløytnant og kommanderende general nordenfjells. Han ble gift med Hilleborg von Wettberg, etterkommer av kjente danske adelsslekter. Deres datter Cecilie Christine Schøller arvet «Generalgården» og oppførte der Stiftsgården i 1770-årene. Generalens etterkommere var i flere generasjoner militære offiserer.

• Marcus Frølich (f. omkr. 1575), bosatt i Toruń i Polen.
  • Gottfried Frølich (d. 1679), bartskjær. Til Helsingør i 1630-åra.
    • Marcus Frølich (1637–1690), feltskjær og stadslege i Christiania.
      • Johan Frederik Frølich (1681–1757), kommanderende general nordafjells.
        • Johan Diderich Frølich (1717–1773).
          • Ulrich Christian Frølich (1756–1833).
            • Johan Ditlef Frølich (1791–1843), oberstløytnant.
              • Christian Samuel Krebs Frølich (1826–1895), oberst, kommandant på Oscarsborg.
                • Johan Keyser Frølich (1858–1927), ingeniør, arkitekt og lærer.
                  • Per Keyser Frølich (1899–1977), kjemiker.
            • Jens Lyster Frølich (1795–1865), rektor i Halden.
              • Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904), oberst og hoffsjef.
                • Peter Grønn Frølich (1857–1921), apoteker i Bergen.
                • Theodor Christian Brun Frølich (1870–1947), professor, dr.med.
        • Cecilie Christine Schøller (1720–1786), lot oppføre Stiftsgården i Trondheim. Gift med kammerherre Stie Tønsberg Schøller, se slekta Schøller.

Frølichs redutt, et utenverk til Kristiansten festning i Trondheim, er oppkalt etter generalløytnant Johan Frederik Frølich (1681–1757).

Frølichs vei i Oslo har navn etter hoffsjef Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904).

Fra Polen via Hørsholm

Stamfar til denne slekta er den polskfødte skogfogden på Hørsholm Christoph Friederich Frølich (1772–1856). Slekta ble ført til Norge av hans sønn Fritz Heinrich Frølich (1807–1877).

Frølichbyen i Oslo har navn etter Fritz Heinrich Frølich (1807–1877) og Frølichpassasjen i Oslo har navn etter hans sønn Georg Ludvig Andreas Frølich (1844–1930).

• Christoph Friederich Frølich (1772–1856), skogfogd på Hørsholm på Sjælland.
  • Fritz Heinrich Frølich (1807–1877), industrileder.
    • Fritz Sophus Frølich (1838–1903).
      • Sophie Kirsebom Frølich (1874–1944), hagebrukskandidat.
    • Georg Ludvig Andreas Frølich (1844–1930), grunnlegger av Nitedals Krudtverk.
      • Fritz Heinrich Frølich (1872–1961), direktør for Bryn-Halden-Nitedals Tændstikfabrik.
        • Otto Ingar Frølich (1906–1982), direktør for Bryn-Halden-Nitedals Tændstikfabrik.

Litteratur

• Frølich - norsk slekt innvandret fra Polen via Danmark i Store norske leksikon.
• Frølich - norsk slekt fra Sjælland i Store norske leksikon.
• Cappelen, Hans: Norske slektsvåpen, Oslo 1969, side 99-100.