lokalhistoriewiki.no

Frauviken under Overud

Frauviken var en husmannsplass under Overud i tidligere Vinger kommune.

Frauviken
Frauvigen under Overud Kongsvinger kart 1800 A.jpg
Kartutsnittet viser husmannplassen Frauviken nordvest i Digeren. Lenger nord ligger naboplassen Dammen. Kartverkets historiske arkiv (1800)
Alt. navn: Frauvika, Fredviken
Først nevnt: 1756
Sokn: Vinger sokn
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 8
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Første gang vi hører om plassen er da Lars Arnesen Ausbøl i 1756 var stevnet for slagsmål med Johan Iversen fra Frauviken i en av gatene i Leiren ved Kongsvinger festning. Ingen av de to ville være ved at de hadde vært uvenner, og Johan Iversen hadde heller ikke påklaget dette. I tillegg var saken foreldet, og den ble dermed henlagt.

Johan Iversen Pasainen (1717 – 1794) var fra Vastaberget østre og gift med Eli Knutsdatter (1710 – 1783) fra Boger i Vinger. De hadde barna Hans født i 1737 på Boger, Knut (1739 – 1741), Anne i 1741 d. s. år, Margrethe (1751 – 1770) og Iver født i 1754. Iver som var den eneste av barna som ble født i Frauvika, druknet i Butjernet på Ausbølskogen i 1798.

Etter dem kom en ny familie til Frauvika, Hans Bergersen Valkoinen (1759 – 1844) fra Volden og Maren Jonsdatter (1760 – 1827) fra Utgården på Austmarka. De hadde sønnene Peder (1792 – 1801) og Berger (1793 – 1794).

Halvor Halvorsen født i 1787 fra Pisud og Berte Syversdatter (1794 – 1879) fra Eidskog etterfulgte Hans og Maren i Frauvika. Halvor og Berte fikk sju barn, Anne i 1814, Halvor i 1816, Maren i 1819, Hans i 1821, Syver i 1825, Berte i 1826 og Martea i 1830.

Eldstesønnen, Halvor (1816 – 1879) tok over etter foreldrene da faren døde i 1865. Kona, Karen Johansdatter (1819 – 1903) var fra Nord-Odal, og hun og Halvor ble foreldre til sju barn, Bertea i 1846, Halvor (1849 – 1854), Randine i 1851, Halvor i 1854, Karen i 1858, Johan i 1861 og Syver i 1863. Halvors mor, Berte, ble boende i Frauviken som føderådskone fram til sin død.

Frauvika var en stor plass. I 1865 hadde de 5 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 3 tønner blandkorn og satte 5 tønner poteter, og det var åker til å så ½ tønne bygg, 2½ tønner bland­korn og sette 5 tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris, mens de dyrket sammen mengder korn og poteter som ved forrige telling.

Den yngste i søskenflokken, Syver Halvorsen, kunne i 1955 fortelle følgende i en samtale med Haldis Tjernsberg:

All redskap ble dratt av folk når vi pløyde eller satte poteter, vi leide aldri hest eller fikk lånt på gården. Vi brukte treplog (finneplog). Bratt og steinete var det i Frauvika, så vi dro nedover og bar plogen oppover igjen. All avling ble båret på ryggen til låven. All veden ble dratt hjem fra skogen på skikjelke. Kornet ble tresket med slitu – to bjørkestokker bundet sammen med vidjetau.

Husmannen hadde aldri kost på gården. Vi kjøpte aldri noe på gården av matvarer, men en enkelt gang noe såkorn. Det ble da gjort dagarbeid for såkornet. Vi fikk aldri noe hjelp av kommunen eller andre. Vi fikk aldri noen avlagte klær. Vi barna, både gutter og jenter, gikk i stakk heime like til vi tok til på skolen. Av klær hadde vi skjorte av heimvevd lerret, og etter at stakken var tatt av, fikk vi bukser av vadmel. Vi hadde strømper av heimspunnet garn, og om vinteren hadde vi heimgjorte lærstøvler. Om sommeren brukte vi neversko, men som regel gikk vi barbeint hele sommeren. Yttertøy hadde vi ikke.

– Norsk folkemuseum, avdeling for arbeiderminner

Rundt 1880 overtas Frauviken av tredje generasjon med navnet Halvor Halvorsen. Denne siste Halvor var ungkar og ved folketellingen i 1900 er han bruker av plassen sammen med sin mor og sin yngste søster Karen. Søsknene Karen og Halvor har fortsatt tilhold på plassen ved tellingen tjue år senere, hun som husmor for broren og han som jordbruksarbeidende husmann.

Det ble fortalt om de to søsknene, Karen og Halvor Frauvigen, at de var så ulike som noen kunne bli. Hun ville hevde seg og sa hun var av «Løvenskiold­folka», mens han derimot var beskjedenheten selv, og det ble sagt at han heller gikk sulten enn å ta imot mat noen ville gi han. Før han døde i 1923, ga han bort ei steikepanne og ei lita gryte. Det var alt han eide. Karen døde i 1926.

I 2020 er det få spor igjen etter plassen. Navnet lever videre som navn på en vei i området, Frauvikavegen, og i navnet på en holme i Digeren, Frauvikholmen.

Kilder og litteratur:

Koordinater: 60.16105° N 12.13650° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frauviken_under_Overud&oldid=1859365»