lokalhistoriewiki.no

Frederik Sigismund Schiørn (1830–1908)

Frederik Sigismund Schiørn (født 15. august 1830 i Skedsmo, død 13. desember 1908 i Tønsberg) var en norsk teolog og stortingsmann på ytre høyre fra 1879.

Han var sønn av rittmester Johan Schjørn og Lovise Heiss.

Schiørn tok eksamen med laud i 1854 etter å ha studert fra 1848, og arbeidet som lærer på Kongsberg og i Rødenes inntil 1859 da han ble personellkapellan for presten Sverdrup i Balestrand. Sogneprest i Varteig fra 1869 til 1877, og han anla og bekostet prestegårdens hage. Fra 1877 var han sogneprest i Sarpsborg. I 1883 ble så sogneprest i Våle, og fra 1887 også prosti i Nordre Jarlsberg.

Han opprettet et slags menighetsråd i Varteig i 1869 som blant annet var tenkt å skulle utøve kirkedisiplinær kontroll. Det førte til at enkelte ikke ble godkjente hverken som faddere eller akseptert som nadverdsdeltagere. Dette førte til menighetsrådets fall. I 1871 stiftet han Varteig Bibelforening.


I stortingsperioden 1880–1882, ved det overordentlige Storting 1883 og i perioden 1883–1885 representerte han Sarpsborg.

Ved sin død hadde han en fortegnelse over Norges geistlighet fra 1700 av liggende i manuskript.

Konen kom fra Kristiania og het Sophie Henriette Camilla Lieungh, og var datter av stiftsprost Joachim Jürgensen Lieungh og Karen Dorothea Heiss. De hadde flere barn, blant annet Joachim Schiørn som ble Kråkerøys første sogneprest og prost over nedre Borgesyssel.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frederik_Sigismund_Schiørn_(1830–1908)&oldid=1356026»