Fredrik Glad Balchen
Fredrik Glad Balchen (født i Bergen 6. april 1815, død 24. april 1899) var døvelærer og leder av Christiania Døvstumme-Institut (Balchens skole), som han opprettet i 1849. Skådalen kompetansesenter i Oslo er en direkte videreføring av Balchens skole. Balchen oppnådde anerkjennelse for sine gode resultater, men han var også omstridt i døveundervisningskretser.
Familie
Fredrik Glad Balchen var sønn av kapellan Johan Peter Balchen (1783–1827) og Christiane Wilhelmine Gulbrandsen (1789–1819). Han ble gift i 1869 med Benjamine Walgerda («Vally») Heiberg (1845-1926). Han var halvbror av presten og politikeren Albert Henrik Krohn Balchen (1825-1908), fra farens andre ekteskap.
Liv og virke
Etter examen artium begynte Balchen å studere teologi ved universitetet i Kristiania. Ved siden av studiene underviste han privatelever ved siden av studiene. En periode var han også lærer ved Nissens latin- og realskole. Da Balchen i 1846 fikk et statsstipend for å utdanne seg med sikte på å opprette en døveskole i Sør-Norge, hoppet han av teologistudiene. Den eneste døveskolen på denne tiden lå i Trondheim, opprettet i 1825. Etter et studieopphold ved døveskolen i Trondheim i 1847, foretok han en studiereise til Tyskland, hvor han besøkte de viktigste tyske døveskolene. Her fikk han kjennskap til arbeidsskoleprinsippet og til sosialpedagogiske ideer.
Våren 1848 begynte han å undervise fattige døve barn fra Kristiania, og fra 1849 fikk han statlig støtte til en egen skole. Søknaden hans var støttet av blant andre hans tidligere sjef, rektor og senere ekspedisjonssjef Hartvig Nissen. I årene fram til 1857 holdt skolen til i sentrum av Christiania, blant annet i professor Christen Heibergs gård i Karl Johans gate (der Grand Hotel ligger nå). Med statlig lån kjøpte han i 1857 eiendommen Schafteløkken på Frogner, hvor skolen holdt til fram til 1891. Da flyttet den til Vibes gate. I 1896 ble skolen statlig. Balchen gikk av som leder for døveskolen i november 1891. Dagens Skådalen kompetansesenter i Oslo er en direkte videreføring av Balchens skole.
Balchen ble en pioner for taleopplæring av døve i hele Skandinavia, og i 1871 vakte han oppsikt når han førte to av sine elever frem til examen artium med gode resultater. En av disse var for øvrig Halvard Aschehoug, som startet bokhandel sammen med sin slektning Hieronymus Aschehoug i 1872. Bokhandelen utviklet seg siden til Aschehoug forlag. Den andre eleven var Lars Aanonsen Havstad [1].
I døveundervisningskretser var Balchen også omstridt, til tross for gode resultater, på grunn av hans metoder. Diskusjonene gikk på hvordan døve burde motta undervisning, ved talemetoden, som Balchen, eller gjennom tegnspråk og skriftlig norsk.
Ettermæle
I en nekrolog over Balchen i Aftenpostens aftenutgave 24. april 1899, samme dag som han døde, sto det blant annet:
| I en alder af 84 år er iaftes fhv. Institutbestyrer Fredrik Glad Balchen afgaaet ved døden. Med ham er en af foregangsmændene paa adnormvæsenets omraade vandret bort. … Da Balchen begyndte at oplære døvstumme, stod denne art undervisning ikke synderlig høit i Norge; at talemethoden nu er gjennemført ved alle norske instituter skyldes Balchen mere end nogen anden. … Ogsaa til andre vigtige forbedringer inden faget har Balchen i sin tid givet stødet, levende intereseret som han var i sin gjerning. | ||
Fredrik Glad Balchen er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Institutbestyrer er benyttet på gravminnet.
For sin innsats for døvesaken ble Balchen i 1873 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Balchens gate på Frogner i Oslo ble navngitt etter ham i 1901.
Referanser
- ↑ Sander, Thorbjørn Johan. Fra Christiania døvstumme-institut til Skådalen kompetansesenter. Utg. Skådalen kompetansesenter. no#. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Fredrik Glad Balchen i Historisk befolkningsregister.
- Aftenposten 24. april 1899, aftenutgaven.
- Om Fredrik Glad Balchen hos Norsk biografisk leksikon.
- Om Balchen hos Norsk Døvemuseum.