Gamle Krokstadelva

Gamle Krokstadelva hadde fra midten av 1700-tallet mange møller, sagbruk og fabrikker langs sine bredder.

Bildet er gjengitt i Nils Johnsens bok Nedre Eker med tektsen "Krogstadelven før cellulosetiden." Bildet er sannsynligvis fra rundt 1890.
Foto: Ukjent.
Krokstadelva 2021.
Foto: Arve Somdahl.

Spikerfabrikken i Øvre Krokstadelva, som var i drift fra 1762 til 1893, var i sin tid en av de største i landet, kjent både innen- og utenlands for sin K, preget på spikerhodene.

Veien mellom elva og Spikerfabrikken ble naturlig nok en hovedåre for industrien. Tømmer og varer ble dratt opp langs veien, og spiker tilbake for utskipning. Fra elva og opp til Sagstedbrua lå det en skinnegang, der tømmeret ble trukket av hester fram til en svingskive. Den siste biten av transporten ble i hovedsak besørget av vannkraft.

evet og gitt plass for bank, kom i drift i løpet av 1895, som en arvtaker etter Spikerfabrikken .

Lysagers gård, også kalt WalstadgådenGatetråkka, nå Møbelgrotten, kom opp i 1902.

Bygningene på bildet fra 1890 (øverst til høyre) har gitt plass for bank, bensinstasjon og brua over til Storsenteret (nederste bildet). Jordene opp mot Bedehusgata, der Sparebankbygget og parkeringsplassen ligger, tilhørte Herlofsen Rygh, men senere solgt til Krogstad, som brukte jordet som opplagsplass for de store tømmerlunnene.

Kilder og litteratur

  • Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no, skrevet av Arve Somdahl.


  Gamle Krokstadelva er basert på en artikkel fra historieboka.no, et nedlagt nettsted som formidla Buskeruds historie. Teksten er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Overføringa av historieboka.no til Lokalhistoriewiki er et samarbeid mellom wikien og Viken fylkeskommune. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.