Generalveimesteren og tre broer i Vestby

Denne artikkelen omhandler Generalveimesteren og tre broer i Vestby i forbindelse med den store nedbørsmengden høsten 1740.

Den Fredrikshaldske kongevei

Det er vel kjent at landeveiene utover på 1700-tallet, før et mer tidsmessig veiadministrasjonsapparat vokste frem etter veiloven av 1824, jevnt over befant seg i en dårlig forfatning. Selv omkring Christiania var dette tilfellet. Men også kongeveiene kunne stundom være krevende å beferde. Så var det med den Fredrikshaldske Kongevei gjennom Såner i Vestby prestegjeld, som høsten 1740 fikk ødelagt flere broer på grunn av uvær.

Veiadministrasjonen

Etter bestemmelser i 1660-årene var allmuen blitt tildelt forskjellige veistykker som den skulle ha vedlikeholdsplikten for ”under Opsyn af Fogder og Lensmænd”. Veivedlikeholdet skulle ydes ikke bare ”in natura”, dvs. ved arbeid, men også ved betaling av en fast avgift kalt veimestertollen. I 1665 var det blitt opprettet to generalveimesterembeter, ett for det nordafjellske og ett for det sønnafjellske. Foruten en generell tilsynsplikt med alle veier i landet ble generalveimestrene pålagt et spesielt ansvar for kongeveiene. At dette ansvaret imidlertid kunne virke temmelig tyngende, skyldtes til dels allmuens voksende misnøye med de tunge veibyrder som generalveimestrene påla dem. Resultatet av mellomværendet var da også at generalveimesterembetene ble bestemt nedlagt i 1742.

Generalveimester Hans Henrik Thaulow

Hans Henrik Thaulow, generalveimester i det sønnafjellske fra 1729, var blant dem som særlig klagde på allmuens gjennomgående motvilje mot å utføre sine plikter. Å klage høylydt gjorde han blant annet til kong Christian VI i 1739 og 1740. Sågar fogdene, som innehadde en mellomstilling i veiadministrasjonen, ble beskyldt for å ta for lettvint på sine kontrolloppgaver. Thaulow påsto at han for å bedre på dette forholdet, utbetalte godt med penger av sin egen lønn, og fremholdt at det ikke var Hans Kongelige Majestets mening ”at Jeg skal Kiøbe Fogderne til at giøre Deres Embeds Medfør og Publici nøtte. Jeg har dog maat gjort Det i haab at kunne vere vel”. Ironisk bemerket han videre: ”Og naar Jeg da icke med Doceur, paamindelser og klogter kand faa det giort, hvorledes vilde icke Vejene blive ferme, naar ingen General Wejmester var!” I et brev til stiftsbefalingsmannen i Akershus 13. juli 1740 hevdet han likevel at kongeveiene og postveiene var blitt i like god stand som året 1733 - da Kongen hadde reist gjennom amtet – men at allmuen hadde sabotert vedlikeholdet av bygdeveiene. Hva imidlertid angikk broene i sin alminnelighet, så ”Ruller og Ramler liige ved et qvernhuus” når det kjørtes over disse.

Uvær

Den store nedbørsmengden i august 1740 gjorde den Fredrikshaldske Kongevei på strekningen gjennom Vestby prestegjeld særdeles gjørmete og nesten ufremkommelig. Da det dårlige været også kulminerte i slutten av måneden , var Thaulow ikke sen om å underrette stiftsbefalingsmannen om de katastrofale følger. Allerede 31. august lød det: ”Den store indfallende Vandflom og farlige Guds Vejr Natten til den 30. August har udkast Broer og Klopper paa heele Miiles Distance her i Landet og udskaared Vejene 20 à 30 allen Dyb paa siine Stæder”. Fra sitt hovedsete i Moss prøvde han samtidig etter beste evne å gi direktiver til bygefolk rundt omkring – som ikke uventet befant seg i en bedrøvelig tilstand. De var blitt lammet av dårlige værforhold i ukevis – og nå altså hovedferdselsåren. For Thaulow var det om å gjøre å få kartlagt og utbedret skadene raskest mulig så de reisende ikke skulle lide for meget. Men det ville by på problemer å mobilisere rodemannskap, da den arbeidskrevende innhøstingen ennå ikke var over. Ellers var det ikke ualminnelig å utføre større broarbeider om vinteren, hvor isen kunne lette oppføringen av brostillaser m.v. Fem dager senere innløp til stiftsbefalingsmannen brev fra Thaulow igjen, som denne gang kunne berette om vannflommens nesten totale ruin av en del broer ved den Fredrikshaldske Kongevei, nemlig ”3de store betydelige broer Soner og Biørnebroe med Rafsal broen i Soner annex strax ved Hølen”. De tre broene var trolig mastebroer, typiske 1770-talls broer bygd på store og runde stokker som var lagt ovr elvene. Vedlikeholdet av slike var forbundet med betydelige omkostninger, et forhold som imidlertid ble forsøkt rettet på ved den nye og omfattende veiloven av 1824. Denne påbød at alle hovedveisbroer, hvor ikke naturhindringer forbød det, skulle bygges i stein. For øvrig var de gamle kongeveiene blitt anlagt etter den rette linjes prinsipp – dog med hensyn til elvenes egenskaper der hvor broene skulle bygges.

Genralveimesterens vurdering

Med generell kjennskap til allmuens økonomiske yteevne og til broomkostninger spesielt, var Thaulow i tvil om de få roder som var underlagt brovedlikeholdet ville kunne bære omkostningene ved gjenoppbyggingen. Han lanserte derfor tanken om å fordele utgiftene likelig på hele allmuen i Vestby – etter først å ha avholdt en taksering over hvor meget som trengtes av ”døgtige” furumaster og grantømmer til kar, strø og rekkverk. Materialene skulle kunne tas fra den omkringliggende skog – eller ”hvor Schov er nermest” – og dette for å fremskynde arbeidet. Thaulow hadde da også dårlige erfaringer med nettopp hvilket lave tempo vei- og brobygging kunne foregå i – en virkelig han ikke unnlot å forelegge stiftsbefalingsmannen i dette tilfellet. Ved for eksempel Lille Bro ved Moss var det borgerskapet og strandsitterne som skulle utføre selve broarbeidet som beboerne i Vannbygden var pliktige å skaffe master til. To ganger den siste tiden hadde imidlertid Thaulow bestilt master – men uten resultat. Følgelig fraskrev han seg ansvaret om noen kom til skade og klaget over det – eller om noen reiste i elven.

Stiftsbefalingsmannnen

Mens Thaulow foretrakk å rekvirere besiktigelse og taksering før istandsettelsesarbeidet tok til, kom stiftsbefalingsmannen til å anbefale at takseringen ble foretatt senere. I to brev til henholdsvis fogden og sorenskriveren, begge datert 7. september, redegjorde stiftsbefalingsmannen for sitt syn på utbedringsplanen. Først skulle fogden og Thaulow ta skadene i nærmere øyesyn, for deretter uten opphold å sørge for at allmuen hugget og fremkjørte de nødvendige materialer for å sette broene ”i en Passable Stand”. Samtidig burde lensmannen være tilstede for om mulig å tilskynde arbeidet. I forståelse med Thaulow skulle det ikke tas hensyn til skogeiernes innsigelser, som dessuten måtte få sin betaling for tømmeret på etterskudd. Avslutningsvis skulle både taksasjonsforretningen og repartisjonsoppgaven, dvs. utgiftsfordelingen, tilstiles stiftsbefalingsmannen. Motivet for denne utvilsomt rasjonelle fremgangsmåte, hvor atskillige dager kunne innvinnes, var foruten de reisende særlig hensynet til Kongens post. Den Fredrikshaldske Kongevei var den fremste kommunikasjonsåren med Kontinentet.

Taksasjonsforretning

At det hersket et ulikt syn m.h.t. tidspunktet for takseringen, grunner trolig i forskjellige administrative og faglige vurderinger. Hvorfor Thaulow imidlertid nokså selvbestaltet kom til å fastsette tidspunktet, må sees på bakgrunn av det uklare kompetanseforholdet i veiadministrasjonen som utover på 1700-tallet hadde utviklet seg i generalveimesterens favør. Taksasjonsforretningen ble avholdt 13. september – to uker etter uværsnatten – hvor både øvrighetspersoner, ekspertisen og allmuen var tilstede, nemlig Canceliråd og Generalveimester Hans Henrik Thaulow, Kongelig Majestets Slotsfogd Jacob Tobiesen, lensmann i Vestby Johannes Knudsen Eeg og 6 laugrettesmenn: rodemester Elias Overød, Christen og Gunder Ulfschie, Rejer Wines, Ole Schojen og Amund Holm.

Soner bro

Hvor da befandtes at Vil medgaae til den af Vandflod udgaaende og aldeelis Ruinerede S o n e r Broe 12 stkr døgtige Furru Master 10 Fauner i Længden, 11 Tomer i Toppen, som ikke paa denne Aarsens tiid kand kiøbes i fremmede Skauger, mindre end – 4 Rdr stkt er 48 Rdr ” - ” Og for kiørsel pr Stkt 1 Rdr er 12 - ” - ” 2de Furru Knæer til at binde Steen Karrene pr stk 1 Rdr er 2 - ” - ” Og frem kiørsel pr stk: 2 o er 1 - ” - ” Til en Skierm, hvor vandet har udskaaret, behøves 10 Tylfter Furru Tømmer, 7 à 8 Tomer, 4 Fauner i Længden à 2 Rdr er 20 - ” - ” For kiørsel pr tylt 2 o: er 5 - ” - ” Til 2de kar behøves – 16 Tølter Tømmer, 3, 4 à 5 Fauner lang beløber 30 - ” - ” Endnu behøves til Lang-Master over Karrene 12 stk: pr stk: 2 Rdr er 24 - ” - ” Og Kiørsel pr. Stk. 1 Rdr er 12 - ” - ” Til 3de Steen – Kar behøves 24 tølter à ungefæhr 200 læs Steen, som Vil koste at bryde og fremkiøre pr læs 1 o: 8 s: er 66 - 2 o 16 Til Strøe behøves 24 tølter à tylt 3 o: er med Kiørsel som der under anføres 18 - ” - ” Til Rekker og haand-Rever 2 tylter Tømmer à 3 o: er 1 - 2 - ” Til Arbeids-løn for Broen, paa egen Kost 27 - ” - ” Og for Skiermen liigesaa paa egen kost 16 - ” - ” Nok for at Reparere et Støke Jord, som er Udskaaren midt i Konge-Vejenn, ungefæhr 100 Skrit, samme at i Standsette med Saand og bar 10 - ” - ”

Bjørne bro

Til B i ø r n e Broe i Soner annex Behøves – 12 Master 7 Fauner 2 Foed lange af Furru à stk: 2 Rdr er 24 - ” - ” For kiørsel à stk: 2 o er 6 - ” - ” Nok Master fra Karrene til landet paa begge sider 24 stk: 5 à 6 Fauner à tylt 1 Rdr 2 o, er 3 - ” - ” For Kiørsel pr Tylt 1 o. er ” - 2 - ” Til Karrene 10 Tylter 3 ½ Faun lang Furru Tømmer, pr tylt 2 o. 12 s. er 6 - 1 - ” For Kiørsel pr Tylt 1 o. er 2 - 2 - ” Til Strøe Tømmer – 18 Tylter pr Tylt 2 o. er 9 - ” - ” Kiørsel pr Tylt 1 o. er 4 - 2 - ” Nok-6 Strøe Master à stk 3 o: 4 - 2 - ” For kiørsel pr. Stk. er 1 o. er 1 - 2 - ” Til hand Rever og Stolpe-Tømmer, vil medgaae 1 - 2 - ” Arbeids-løn 16 - ” - ”

Refsal bro

Til R e f s a l Broen behøves: Til Skierm 20 Tylter Tømmer – 7 Fauner i Længden à Tylt 1 Rdr er 20 - ” - ” For Kiørselen à Tylt 1 o: 12 s. 7 - 2 - ” Steen 200 læs, for lasset at bryde og kiøre 2 o: er 100 - ” - ” I Arbeids løn 18 - ” - ” Til 4re Kar – 16 Tølter Tømmer à Tylten 1 Rdr 16 - ” - ” For Kiørsel pr Tylt 2 o. 12 s er 10 - ” - ” 12 Master, 7 Fauner lang à Stk: 2 Rdr er 24 - ” - ” Til Kiørsel pr Stk. 2 o. 16 s. er 8 - ” - ” Til Master som ligger fra Karrene til landet 3 tylter 5 Fauner lange pr Tylt 1 Rdr: 1 o: er 3 - 3 - ” Til Kiørsel pr Tylt 2 o: er 1 - 2 - ” Til 4re Knæer at sætte i Grunden à Stk. 1 Rdr 4 - ” - ” Til Kiørsel pr Stk. 2 o. er 2 - ” - ” Til Strøe – 30 Tylter, pr Tylt 2 o: 16 s: er 20 - ” - ” Til Kiørsel pr Tylten 2 o: er 15 - ” - ” 8te Strøe Master pr Stk. 3 o: 8 s. 6 - 2 - 16 Til Kiørsel pr. Stk: 1 o: er 2 - ” - ” Stolper og Hand-Rever vil medtage Tømmer for 2 - ” - ” Dets Kiørsel vil koste ” - 2 - 16 Arbeids løn 36 - ” - ”

Beløber saa Disse Trende Broers opbyggelse til den – Summa 669 Rdr 2 o ”

Omkostninger

Takseringen hadde vist at istandsettelsen av de tre broene ville beløpe seg til 669 rd 2 o. Istandsettelsen av Såner bro ville beløpe seg til 293 rd 16 s, Bjørnebro 79 rd 1 o og Rafsalbro 297 rd 8 s. Overslaget over bygningsmaterialene som ville medgå – i tylfter og favner – gir også et visst grunnlag for å uttale seg om størrelsen på broene. Selv om det fremgår at bare Såner bro var blitt totalt ruinert, må en ha grunn til å tro at også de to andre hadde fått ille medfart naturkreftene.

Gjennomføring av brobyggingsarbeidet

Thaulow innså problemet med de høye omkostningene, samtidig som frykten for sendrektighet i arbeidet ikke var grunnløs. Om han derfor før taksasjonsforretningen hadde vært innstilt på et feles tiltak av hele allmuen, hellet han etterpå – i et brev til stiftsbefalingsmannen 21. september – til den oppfatning at arbeidet helst burde utbys til lisitasjon hvor laveste anbud fikk arbeidet. En slik ordning garanterte bedre for tilfredsstillende tempo i arbeidet og forholdsvis lave lønnsutgifter. Et annet alternativ ville være å trekke inn de nærmest liggende prestegjeld. For – da Spydeberg ikke hadde noen betydelig kongevei, Hobøl og Våler derimot mange broer og fergesteder å vedlikeholde årlig – ”saa Kunde Spydeberg Præstegjeld vel Contribuere halft imod Vestby hertil for Eengang”.

En våt høst

I Akershus var hele høsten 1740 våt – i slutten av september var ikke engang innhøstningen ferdig. Også senere vannflommer enn den omhandlede hadde igjen ødelagt meget. Veier og broer var kun blitt utbedret på enkelte steder. Thaulow fortvilte: ”Saa jeg ved icke hva Jeg skal griibe til!” Dette var 21. september, tre uker etter uværsnatten. Når brobyggingsarbeidet ble endelig gjennomført, har artikkelforfatteren imidlertid ikke vært i stand til finne ut.

Kilder og litteratur

• Aker og Follo fogderi, innkomne brev 1, 1735 – 1749.
• Akershus stift og amt, stiftet, innkomne saker, pk. 32 II.
• S.st., realistisk ordnet avdeling, pk. 29.
• Akershus amt, kopibok 16, folio 63 og 64.
• Joh. Skougaard. Det norske veivesens historie, Kra. 1899.
• J. Gjærum. Akershus fylkes veghistorie, Oslo 1954.
• G.D.B. Johnson. Mine erfaringer og anskuelser om Norges communicationsvæsen, Chra. 1861.
• T. Broch. Lærebog i bygningskunsten, Chra. 1848.

Artikkelen ”Generalveiemesteren og tre broer i Vestby” av Sigurd Rødsten, er publisert i Follominne 1985, og er identisk med første versjon av denne artikkelen.

Det er referert til artikkelen på nettsiden til Akershusmuseet, Den kulturelle skolesekken, Den Fredrikshaldske Kongevei, litteraturliste.