Gunde Lange
Gunde Lange var en adelig norsk embetsmann som ble født etter 1598 og døde i 1648. Han tilhørte den jyske adelsslekten Lange (tre roser), men bodde det meste av livet i Norge og var en av landet største godseiere og mektigste embetsmenn på første halvdel av 1600-tallet. Han hadde blant annet Fritsøgodset i Vestfold og Fossesholmgodset i Buskerud. Han var lensherre i Tønsberg len og hadde offisersgraden oberstløytnant.
Gunde Lange var sønn av Frederik Lange til Tornumgaard (ca.1541-ca.1612) og Dorte Christoffersdatter Lindenov.[1] Trolig var han født i Danmark, men vokste opp i Norge, der faren gjorde karriere som embetsmann. I 1586 ble han immatrikuleret ved Universitetet i Rostock.
Lange var sekretær i kanselliet fra 1588 til 1593. I 1612 overtok han forleningen av Tønsberg len og St. Olafs Kloster etter faren, og i 1618 ble dette lenet utvidet med Tønsberg by, som tidligere hadde vært under Akershus len. i 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant ved det tønsbergske regiment, og samme år ledet han det norske stendermøtet sammen med Jens Juel og Jens Bjelke.
Etter foreldrene arvet Gunde Lange en av de største godssamlingene i Danmark-Norge, som blant annet besto av det store Søvdegodset i Skåne. Samtidig skaffet han seg betydelige eiendommer i Norge, blant annet Fritsø, som han kjøpte av Claus Brockenhuus. Gjennom ekteskapet med Anne Hansdatter Litle ble han også eier av det store Fossgodset i nedre del av Drammensvassdraget etter at svogeren, Fredrik Hanssønn Litle, døde i 1616. Dessuten hadde han gods i Aker, Follo, Romerike og Hedmark, samt på Veslandet, i Nord-Norge og på Shetland. I 1625 omfattet det norske godset 1186 tønner hartkorn, mens Søvdegodset var ansatt til 1233 tønner. Fra slutten av 1620-tallet kom han imidlertid i store økonomiske vanskeligheter og måtte pantsette mye av godset til kronen, som han skyldte penger. I 1634 ble godset delt mellom sønnene, slik at den elødste, Hans Lange, fikk Fossesholmgodset, mens den yngre Nils Lange fikk det pantsatte Fritsø. I 1643 besto hele Gunde Langes gods bare av 100 tønner hartkort.
Gjelden til kronen var trolig årsak til at han i 1633 også mistet lenet. Han beholdt derimot stillingen som regimentssjef, og under Hannibalsfeiden 1643–45 hadde han kommandoen over en avdeling av den norske bondehæren. Da ble han imidlertid beskrevet som «av alder ganske tørr og kroket, bevende på hender og hode», og han var ute av stand til å lede soldatene personlig.
I 1598 var Gunde Lange blitt viet i København til Anne Hansdatter Litle (1578-1633), som var datter av rikskansler Hans Pedersen Litle. De hadde barna:[2]
- Hans Lange til Fossesholm (ca.1598-1648) - gift med Dorte Jakobsdatter Lykke (ca.1600-1647). Lensherre i Eker len
- Frederik Lange til Fritsø (1598-ca.1640)
- Niels Lange til Fritsø (1609-ca.1652) - gift med Mette Ovesdatter Gedde (ca.1622-1656). Generalkrigskommissær og lensherre i Eker len, Brunla len og Numedal len*
- Else Gundesdatter Lange (ca.1600-1633) - gift med Axel Ulfstand til Axelvold og Duege (ca.1589-1634)
- Karen Gundesdatter Lange (ca.1598-1657) - gift med Christoffer Gøye til Gunderslevholm og Assendrup (1584-1652)
- Ide Gundesdatter Lange til Falkensten (ca.1598-ca.1670)
- Margrethe Gundesdatter Lange til Mellø (ca.1598-ca.1639)
- Ingeborg Gundesdatter Lange (ca.1598-ca.1618)
Referanser
Kilder
- Artikkel av Øystein Rian i Norsk Biografisk Leksikon: Gunde Lange
- Sørensen, Einar: Fossesholm - herregården på Eiker
- Nettstedet finnholbek.dk, der diverse artikler i Danmarks Adels Aarbog oppgis som kilder