Aker herred
Hei på deg! Denne siden heter Aker herred
| Aker herred | |
|---|---|
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0218 |
| Fylke | Akershus |
| Kommunesenter | Oslo |
| Folketall 1949 | 130 976 |
| Grunnlagt | 1838 |
| Opphørte | 1949 |
| Slått sammen med | Se Oslos byutvidelser |
| Nå del av | Oslo |
| Liste over ordførere | |
| |
| Aker var en landbruks- og etterhvert en forstadskommune. Her er husmannsplassen Hellerud under Nordre Huseby som lå i Sørkedalsveien 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket Husebygrenda. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1901).
| |
Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere. Aker var landets mest folkerike landkommune.
Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.
Ny skolelov av 1860
I byutvidelsen av Kristiania i 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, amt og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden.
Nye byutvidelser
I byutvidelsen i 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved byutvidelsene i 1859 og 1878 ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til hovedstaden.
Utdypende artikler: 1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker og 1878-byggebeltesteinene i Aker herred
I tilknytning til byutvidelsen i 1878 ble det også bestemt at et belte på rundt 1/8 av en gammel norsk mil (ca. 1,4 km.) utenfor selve bygrensen inne i Aker herred, skulle ha restriksjoner på bygging (men ikke forbud). Det vil si at her gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert murtvang. Hensikten var å unngå slumpreget forstadsbebyggelse i tre, slik man hadde hatt utenfor tidligere bygrenser, som Ny York ved Grünerløkka rett før utvidelsen i 1859. Dette beltet ble markert med 81 nummererte byggebeltesteiner.
I 1937 og 1946 ble mindre områder som da hadde lite bosetning i Aker overført, Sjursøya i 1937 og Etterstad i 1946. I 1947 ble en kile mellom kommunene Ski og Oppegård, helt sør i Aker, overført til Oppegård.
Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Det som sto igjen av Aker herred på dette tidspunkt var fire sogn: Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand.
Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.
Elektrisitetsforsyning
Utdypende artikkel: Aker Elektrisitetsverk
Elektrisitetsforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos Nydalens Compagnie i 1883, senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på Heggholmen, begge levert av Elektrisk Bureau. Også Frognerkilens elektriske fabrik startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som Christiania Spigerverk i 1891 og Skabo Vognfabrik i 1899.
Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon i Askim kommune til sementindustrien i Slemmestad i Røyken. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne. Det lå også i disse en innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på Tonsen, Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på Bestum, julaften 1903.
Fra 1904 be det også leveert kraft til større bedrifter i Aker, som Kristiania Mørtelverk, Thunes mekaniske verksted og Holmenkollbanen. Snart kom også Aker vannverk og O. Mustad & Søn på Kjelsås. Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag.
I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under første verdenskrig gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor Aker Elektrisitetsverk stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen.
Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948
Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.
Akers herredstyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører (med ordfører Hans Abel Hielm).
Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for alle kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til Gamle Aker kirke.
Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet).
Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo. I 2003 omregulerte kommunen kvartalet fra offentlige bygg til boliger, næringsvirksomhet og bevertning.
Ordførere i Aker 1837 - 1948
Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren Hans Abel Hielm, den siste var Halvdan Eyvind Stokke. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i NSB.
To av ordførerene var brødre, Hans Grimelund og Andreas Grimelund. Sistnevnte endte som biskop, og kronet kong Oscar II i Nidarosdomen i 1873.
Arne Sunde fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, Elias Sunde, var forøvrig ordfører i Kristiania 1895-97.
Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som Rasmus Winderen på Vinderen gård, Haakon Tveter på Østensjø gård, Wilhelm Stenersen på Tveten gård og Frithjof Ingier på Stubljan vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.
Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på Bogstad gård, Herman Wedel-Jarlsberg, som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører Wilhelm Hansen Færden var for øvrig stormester i Den norske frimurerorden.
Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.
| Startår | Sluttår | Ordfører | Parti | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1837 | 1839 | Hans Abel Hielm | – | 
|
| 1839 | 1843 | Adolf Bredo Stabell | – | 
|
| 1843 | 1844 | Andreas Grimelund | – | 
|
| 1844 | 1847 | Rasmus Winderen | – | 
|
| 1847 | 1859 | Adolf Bredo Stabell | – |
|
| 1859 | 1875 | Hans Grimelund | – | 
|
| 1875 | 1877 | Jørgen Henrik Meinich | – | 
|
| 1877 | 1881 | Hans Grimelund | – |
|
| 1881 | 1889 | Haakon Tveter | H | 
|
| 1889 | 1891 | Otto Anton Fougner | H | 
|
| 1891 | 1895 | Frithjof Ingier | H | 
|
| 1895 | 1897 | Herman Wedel Jarlsberg | H | 
|
| 1897 | 1901 | Wilhelm Hansen Færden | H | 
|
| 1902 | 1907 | Peter Andreas Morell | H | 
|
| 1908 | 1910 | Georg Fredrik Egidius Kiær | H | 
|
| 1911 | 1916 | Peter Andreas Morell | H |
|
| 1917 | 1928 | Sigurd Iversen | H | 
|
| 1929 | 1930 | Wilhelm Stenersen | H | 
|
| 1930 | 1930 | Arne Sunde | V | 
|
| 1930 | 1931 | Erling Schiøtz | H | 
|
| 1931 | 1931 | Arne Sunde | V |
|
| 1932 | 1934 | Erling Schiøtz | H |
|
| 1935 | 1938 | Christian Ludvig Jensen | H | 
|
| 1938 | 1938 | Eystein Torkildsen | H | 
|
| 1938 | 1941 | Christian Ludvig Jensen | H |
|
| 1945 | 1945 | Rolf Magelssen | H | |
| 1945 | 1945 | Christian Ludvig Jensen | H |
|
| 1946 | 1947 | Halvdan Eyvind Stokke | Ap | 
|
Kommunale tjenestemenn
- Kjell Grim Aune, brannsjef i Aker 1940-1947.
- Harald Bødtker, kommunearkitekt 1899-1923.
- Nils Knudsen Bay, første kommuneingeniør og veiinspektør 1885-1903.
- Agnar Ekaas, ingeniør i Aker herred/Aker vannverk 1936-1947.
- Karl Flod, kommunegartner i Aker 1916-1947.
- Georg Jens Greve, kommunearkitekt 1923-1948 (deretter i samme stilling i den sammenslåtte Oslo kommune)
- Sverre Hurum, 1918-1932, arkitekt, senere bygningsinspektør, bygningssjef fra 1932, samme stilling i den sammenslåtte Oslo kommune til 1952.
- Trygve Ottar Iversen, kommunelege i Aker 1946-48, senere stadsfysikus i Oslo.
- Bjarne Lous Mohr, reguleringsarkitekt i Aker 1930-1944
- Johan Storm Munch, bygningsinspektør/-sjef 1900-1932
- August Nielsen, reguleringssjef 1920–1947
- Paul H. Paulsen, kommunerevisor 1939-45.
Kilder og referanser
- Oslo byleksikon, utgaver 1938 og 2000.
- Edvard Bull: Akers historie, side 221, Olaf Norli, Kristania 1918, Digital versjon på Nettbiblioteket
- Liste over ordførere i Oslo og Aker hos Oslo kommune.
- Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837-1887 udgivet efter foranstaltning af Akers Formandskab ved Richard Benneche , 1893, hos Nasjonalbiblioteket.
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 3, Aker kommune, Oslo 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 4, Aker kommune, Oslo 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5, Aker kommune, Oslo 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Supplementsbind, Oslo kommune, Oslo 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket
Koordinater: 59.918248° N 10.761182° Ø