lokalhistoriewiki.no

Gunnar Kruke (1916–2010)

Gunnar Kruke (født 2. juli 1916, død 13. september 2010) var bakermester fra Hokksund i Øvre Eiker, samt aktivt medlem i Hjemmefronten og leder av Milorg i Hokksund.

Gunnar Kruke.

Familiebakgrunn og ungdom

Gunnar ble født den 2. juli 1916, og foreldrene var Ragnvald Kruke og Hildur f. Madsen, som året før hadde startet bakeri med kafé og konditori i Hus no.38 i Storgata i Gamle-Hokksund.

 
Barndomsbilde.

Han begynte å arbeide i farens bakeri så snart han var ferdige med folkeskolen, 14 år gammel.[1] Han var også en aktiv idrettsungdom, som blant annet drev med skøyteløp[2] og tennis.[3] Da faren døde i 1932 var Gunnar bare 16 år gammel, og dermed for ung til å overta ansvaret for bakeriet. Ledelsen av bakeriet ble derfor overtatt av hans eldre søskenbarn, Olav Kruke, som var sønn av hadde lært bakerfaget ved farens kafé . Han var sønn av farens eldre bror, Ragnvald Krukes eldre bror Nils og hadde lært bakerfaget ved farens kafé i Fredrikstad.[4] De to fetterene drev bakeriet sammen de neste ti årene.

I 1938 gikk Gunnar tre måneder på konditorskole i Jessen ved Wittenberg, og da han kom hjem som bakermester, overtok han ledelsen av bakeriet. Han var meldte seg da inn i den nystartede Buskerud Håndverkerforening.[5]

Krigsinnsats i Milorg

Under studieoppholdet i Tyskland hadde Gunnar Kruke opplevd nazistenes frammarsj på nært hold.[6] Forholdet mellom ham og fetteren ble derfor anstrengt da Olav Kruke høsten 1940 meldte seg inn i Nasjonal Samling og seinere ble medlem av hirden. Samarbeidet varte likevel helt til 1942, da Olav meldte seg til krigstjeneste i Den norske legion og ble frontkjemper.

På dette tidspunktet var Gunnar Kruke alt i ferd med å bli en sentral person i den lokale motstandsbevegelsen. Etter at de første forsiktige forsøkene på å danne en Hjemmefront på Hokksund startet i februar 1942, ble Gunnar vervet til motstandsarbeidet av en annen fetter, [[Birger Gulbrandsen).[7]

Som nabo til tyskernes forlegning hadde Kruke gode muligheter til å holde seg orientert om hva tyskerne drev med, og dessuten var han en god kamerat av den fungerende lensmannen i Haug, Arne Eng.[8] Han nevnes som en av de viktigste mennene bak oppbyggingen av Milorg i Hokksund, og fra høsten 1944 var han leder for Milorggruppe 1412-1 - en stilling han hadde fram krigen sluttet. Han fikk dermed en nøkkelrolle når det gjaldt matforsyningene til celleleirene på Holtefjell vinteren 1944-45.

 
Gunnar Kruke, i midten foran, i celleleiren på Holtefjell.
 
Gunnar Kruke sammen med Milorgkollegaene Harry Bryhn (til høyre) og Per Kirkebøen, som også var Krukes nabo i alle år.
 
Kruke i Milorg-uniform i mai 1945, sammen med Sverre Bryhn (til venstre) og Per Kirkebøen (til høyre).

I boka Eiker i krig beskriver Odd Myklebust hvordan Gunnar Kruke og den yngre broren, Rolf Kruke (1920-2009), som også var med i Milorg, på en utrolig måte greide å unngå å bli avslørt under en razzia:[9]

Noen har i så måte flaks, ufattelig flaks. Baker Gunnar Kruke, gruppesjefen i Hokksund, har 7-8000 kjeks i pappesker lagret i den innerste kjelleren. Han har også et illegalt våpen. Det er også mat som skal fraktes til Sverre Bryhn og de andre karene på Holtefjell. Dessuten har han et helt fat med sildeolje som han skal bruke til å lage mer mat til celleguttene. Og så har han 1020 kroner i en skuff på loftet, over to måneders lønn, for en vanlig arbeider. Det er penger han har midlertidig som et illegalt oppgjør for en slaktet ku.

Sildeoljen er stjålet i Holmestrand, og politiet har mistanke til at Hjemmestyrkene står bak. Derfor er de på utkikk etter tønna. Gunnar Kruke rekker å løpe ut i hagen bak huset og grave våpenet ned i et blomsterbed. Tønna er det verre med. Den står midt på gulvet, og det er umulig å gjemme den. I mellomtiden ser Gunnar og broren Rolf aaktiviteten på skrått over veien i ”Arbeider’n”. De ser tyskere går ut og inn, og det er umulig å bevege seg en meter. Rolf Kruke får en idé. Det er ingen tid å miste. Kjapt snur han fatet på hodet, slenger på en duk og lar det være et slags bord. Så setter han et stort fat med kaker oppå, de beste kakene som kan oppdrives, lagd med margarin og en slags krem.

Da tyskerne kommer på besøk, er Rolf og Gunnar Kruke vennligheten selv. Gunnar Kruke imponerer med noen tyske gloser og setninger som han lærte mens han gikk konditorskole, og tyskerne inviteres på kaker. De tyske Wehrmacht-soldatene smiler, er sultne, og gafler i vei og lar de usedvanlig hyggelige Hokksund-brødrene slippe lett unna når resten av huset skal undersøkes. Kjeksene ligger innerst i kjelleren, og Rolf Kruke passer på å stå slik i rommet at når en tysker er på vei inn så forklarer de at det allerede har vært noen der. Til alt hell blir ikke rommet undersøkt. De finner ikke kjekslageret, og de forstår ikke at boret de har stått og spist ved, er den etterlyste tønna med matolje.

Etterpå puster brødrene Kruke lettet ut. De kan ikke annet ennå smile. Det viser seg at en av tyskerne har funnet de 1020 kronene. Men i stedet for å spørre om hvorfor han har så mye penger liggende i en skuff, ligger det bare 1010 kroner tilbake. Mer har ikke tyskeren våget å ta.

Etter krigen skrev medlemmene av Milorggruppe 1412-1 (Hokksund) en liten beretning om hvem de var, og der ga Gunnar Kruke følgende beskrivelse av seg selv:

Nr. 210000. S. Neshaug alias Gunnar Kruke, Hokksund, født 2. juli 1916. Lang og ulenkelig, men også ukuelig. Glad i en dram og fremstiller av de bekjente Krukebrød. Bridge- og tennisspiller på sin hals, fordrar ikke hagearbeide. Blir sett opp til av de fleste mennesker, også av de få som er strengere enn ham. Har kone og en sønn. Tilsluttet fra våren 1942.[10]

Jobb, familie og samfunnsengasjement

 
I bakeriet.

I desember 1940 giftet Gunnar Kruke seg med Valborg Diseth fra Mjøndalen.[11] De fikk barna:

  • Bjørg Kruke, født 1942, død i januar 1944, 1 1/2 år gammel.[12]
  • Per Kruke, født 1944, montør og kontrollør i Nedre Eiker Energi
  • Runar Kruke, født 1947, bakermester.

I juli 1946 overtok Gunnar Kruke Hus no.38 med bakeri og kafé,[13] men moren fortsatte å drive kaféen og utsalget helt fram til hun døde i 1963. Bakeriet og kaféen i Gamle-Hokksund fortsatte fram til 1971. På det tidspunktet hadde Stasjonsgata definitivt overtatt for Storgata som Hokksunds viktigste sentrumsgate, og derfor valgte Gunnar Kruke å flytte både bakeriet og kaféen dit, og fortsette der i samarbeid med den yngste sønnen, Runar, under navnet Kruke & sønn. Han bodde imidlertid fortsatt i Hus no.38 i Gamle-Hokksund. Først i 1999, da han var 83 år gammel, trakk han seg tilbake som yrkesaktiv, etter 69 år i bransjen.[14]

 
Milorgveteranene Gunnar Kruke (til venstre) sammen med Frank Bratlie og John Sveinsson.

Ved siden av arbeidet som bakermester, var Gunnar Kruke også engasjert i en rekke andre oppgaver. Han fortsatte å spille for Hokksund Tennisklubb helt fram til slutten av 1940-tallet, og han hadde dessuten hadde han verv i Eiker Ski & Ballklubb.[15] Han var aktiv i Eker skytterlag,[16], og han satt i styret for Hokksund Folkeakademi.[17]. I årene rett etter krigen var han medlem av den kommunale heimevernsnemnda[18] og seinere ble han befal i Sivilforsvaret[19]

Gunnar Kruke ble enkemann i 1966, og han giftet seg på nytt i 1968 med Gerd Bergliot Osa.[20]

På sine eldre dager ble han flere ganger intervjuet i lokalavisene, både i egenskap av hjemmefrontveteran og på grunn av sin lange og aktive yrkeskarriere. Han deltok aktivt på Holtefjelldagen og andre minnemarekeringer, og han fortalte om sine opplevelser under krigen i flere sammenhenger, blant annet i lydopptak som i dag oppbevares i Eiker Arkiv og til skoleelever i samarbeid med Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum.

Gunnar Kruke døde den 13. september 2010.[21]

Referanser

  1. ↑ Drammens Tidende 3/6-1999
  2. ↑ Fremtiden 23/2-1932
  3. ↑ Fremtiden 24/5-1937
  4. ↑ Folketellingen 1910. Fredrikstad kjøpstad - krets 11,liste 88: Mellemgaten 11
  5. ↑ Drammens Tidende og Buskerruds Blad 22/2-1978
  6. ↑ Drammens Tidende 3/6-1999
  7. ↑ Myklebust, s.55ff
  8. ↑ Myklebust, s.152ff
  9. ↑ Myklebust, s.163f
  10. ↑ Myklebust, s.138
  11. ↑ Buskeruds Blad 13/1|2-1940
  12. ↑ Buskeruds Blad 31/1-1944
  13. ↑ Fremtiden 9/7-1946
  14. ↑ Drammens Tidende 3/6-1999
  15. ↑ Buskeruds Blad 5/2-1955
  16. ↑ Buskeruds Blad 13/12-1946
  17. ↑ Buskeruds Blad 6/10-1948
  18. ↑ Buskeruds Blad 24/5-1947
  19. ↑ Oppland Arbeiderblad 12/10-1950
  20. ↑ Drammens Tidende og Buskeruds Blad 19/8-1968
  21. ↑ Eikerbladet 1/10-2010

Kilder

Eksterne lenker


  Gunnar Kruke (1916–2010) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gunnar_Kruke_(1916–2010)&oldid=1877686»