Håkon Sigurdsson
Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl, Hákon jarl inn ríki) (født ca. år 935, død 995 iflg. trad. på Melhus) var jarl av Norge ca. år 970 – 995. Håkon var av ladejarlenes ætt. Faren var Sigurd Håkonsson ladejarl, og mora Bergljot Toresdotter. Håkon giftet seg med Tora Skagesdatter, datter av Skage Skoptesson, og de fikk sønnene Eirik og Svein som begge styrte landet som jarler, samt Heming, Bergljot, Erling, Ragnhild og Erlend. Håkon mente å være datterdatters sønn av Harald Hårfagre, men dette er svært usikkert. Han var gjennom datteren Bergljot svigerfar til Einar Tambarskjelve.
| Håkon Sigurdsson | |
|---|---|
| Personalia | |
| Tittel: | Jarl av Norge |
| Regjeringstid: | ca. 970–995 |
| Fødselsnavn: | Håkon Sigurdsson |
| Fødselsdato: | ca. 935 |
| Bortgang: | februar 995 |
| Dødssted: | iflg. trad. Melhus i Trøndelag |
| Foreldre: | Sigurd Håkonsson Ladejarl og Bergljot Toresdotter |
| Ektefelle(r): | Tora Skagesdotter |
| Barn: | Eirik Svein Heming Bergljot Erling Ragnhild Erlend |
Kildene til opplysninger om Håkon er nokså omfattende, da han er omtalt både i Heimskringla, Ágrip og andre sagaer, og i flere kvad. Som med all historieskrivning basert på sagalitteratur må kildene ses på med skepsis, da de dels er nedtegnet langt senere og dels er preget av politiske motiver for historieframstillinga. Like fullt ser de ofte ut til å være gode kilder til faktiske opplysninger, det er først og fremst motiver og tanker som man må være spesielt varsom med.
Fra sin maktbase i Trøndelag involverte Håkon seg i den skandinaviske maktkampen, og trakk dermed ladejarlene inn i riksstyret. Hans far Sigurd jarl hadde samarbeidet med Håkon den gode, og fikk til gjengjeld styre Trøndelag mer eller mindre i sitt eget navn. Kong Håkon falt i kamp med Erikssønnene rundt 960, og Sigurd sto da for fall. Et par år senere ble han drept av Harald Gråfell. Håkon Sigurdsson arvet da farens eiendommer, og han fikk også tittelen selv om dette i utgangspunktet ikke var en arvelig tittel. Snorre hevder at Håkon kjempet mot Harald Gråfell, mens Fagrskinna forteller at han i stedet dro i viking i østerled. Kvadet Vellekla antyder også at han dro østover.
Uavhengig av om Håkon straks gikk i kamp med Harald eller om han dro i viking først var de uansett i kamp i løpet av 960-åra. Det avgjørende elementet i denne kampen ble danskekongen Harald Blåtand, som forsøkte å ta kontroll over Norge. Han allierte seg først med Harald Gråfell, men skiftet så side og kjempet med Håkon. Det må ha vært i løpet av denne tiden at Håkon underkastet seg danskekongen og ble hans jarl, en ordning som skulle vare til sønnesønnen Håkon Eiriksson ladejarls død i 1029. Rundt 970 falt Harald Gråfell under slaget i Limfjorden, der han møtte en dansk-trøndsk hær. Håkon hjalp etter dette til med å forsvare Harald Blåtands rike mot forskjellige fiender sørfra.
I Norge la Håkon under seg alt land fra Trøndelag til Agder. Mye av dette må ha vært gjort allerede før Harald Gråfells død, men muligens gjensto noen siste oppgjør. Kvadene nevner her for første gang ordet fylke, da Vellekla sier at han underla seg sju fylker. Håkon skulle styre som danekongens jarl, men etter en tid var det brudd mellom dem. Harald Blåtand sendte en hær, og de møttes i slaget ved Hjørungavåg på Sunnmøre, det som ble kjent som «jomsvikingslaget». I forbindelse med dette slaget kommer også et annet begrep inn for første gang, leidang. Fordi både fylke og leidaing dukker opp i kvadene er det noe mer sannsynlig at de er hentet fra Håkons samtid enn dersom de forekom i sagatekstene, for kvadene er overlevert nokså direkte fra eldre tid, mens sagaene bærer preg avi større grad å være omskrevet til egen tids forhold. Det antas at dette slaget sto omkring 985. Håkon vant en stor seier, og kunne etter dette styre uavhengig av danekongen.
Lite er kjent om hans styre, for sagaer og kvad legget liten vekt på dette. En ting som nevnes er at han bekjempet de som forsøkte å innføre kristendommen, og at han holdt seg på åsatroen. Hans tid som hersker sammenfaller muligens med at Nidaros begynte å ta form som handelsplass, og i så fall er det naturlig å knytte ham til dette.
Håkon har fått en spesiell plass i den nasjonale tradisjonen. Han var på den ene side dem som nedkjempet Harald Blåtand og danene, spesielt i jomsvikingslaget. Dette tilsier at han regnes som en nasjonal helt. På den annen side var det også han som slapp inn danestyret i første omgang. Han taper også i sammenligning med sin etterfølger Olav Tryggvasson, kristningskongen som la grunnlaget for det Olav den hellige fullførte noen årtier senere. Hans siste år beskrives på en nokså uklar måte som er vanskelig å tolke i sagaene, og det er grunn til at tro at det finnes en eldre sagatradisjon som har gått tapt.
Sagaene forteller at Håkon til slutt fikk trønderne mot seg fordi han var grisk og kvinnekjær, og at han ble drept av trellen Tormod Kark i grisehuset hos sin frille Tora på Rimol i Melhus. Olav Tryggvasson skal så ha drept Kark. Denne historien blir utbrodert på en måte som gjør den lite troverdig. Det er sannsynlig at trønderne gjorde opprør mot Håkon etter at han ble enehersker, men muligens ble han drept allerede før Olav Tryggvasson kom i 995. Motivet med trellen som dreper sin herre er muligens mer et litterært grep enn en sann beretning.
Håkon jarl ble hovedperson i Adam G. Oehlenschläger sørgespill Hakon Jark hiin Rige fra 1807. Han er også en sentral person i sagaspillet Håkon og Kark (Korsvikaspillet), som framføres på Lade i Trondheim hvert andre år.
| Forgjenger: Harald Gråfell |
Jarl av Norge |
Etterfølger: Olav Tryggvason |
Kilder
- Håkon Sigurdsson i Norsk biografisk leksikon
- Håkon Sigurdsson på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Snorre Sturlasson: Heimskringla, Håkon jarls saga