Høyfjellskommisjonen
Høyfjellskommisjonen var en særdomstol organisert ved lov av 8. august 1908. Den ble nedlagt ved utgangen av 1953.
Kommisjonen skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre parter når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne med bindende virkning fastsette grenser mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer. Avgjørelsene i Høyfjellskommisjonen kunne påankes til Høyesterett.
Forhandlingene startet opp i 1909 og den første dommen (vedrørende eiendommen Smyttestølen i Eidfjord i Hardanger), ble avsagt 1. desember 1910. I alt avsa Høyfjellskommisjonen 78 dommer og kjennelser.
Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer. Den første lederen (1908-1911) var sorenskriver Nils Harald Berg Gabrielsen (1856-1934). Formann 1919-1933 var senere fylkesmann Alfred Ihlen (1877-1961), som ble etterfulgt av senere høyesterettsjustitiarius Sverre Grette (1888-1959), som innehadde vervet fram til 1936. Blant ekspertene som var med på å berede grunnen for Høyfjellskommisjonen var jurist og arkivar Gunnar Tank (1878-1942), som fortsatte som rådgiver for kommisjonen fram til 1919.
Galleri
Sorenskriver Nils Harald Berg Gabrielsen var Høyfjelleskommisjonens første leder.Foto: Ukjent, faksimile fra Hadeland. Bygdenes historie (1932)
Jurist og arkivar Gunnar Tank var en sentral rådgiver for Høyfjellskommisjonen de første årene.Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1896 (1921)
Kilder
- Aftenposten 6. oktober 1928: artikkel om Høyfjellskommisjonens arbeid sommeren 1928
- Store Norske leksikon om Høyfjellskommisjonen
- Lovdata om Høyfjellskommisjonen
- Kart over grenseoppgangsfeltene
- Innholdsliste over kommisjonens trykte rettsbøker med dommer og kjennelser. I forhandlingsprotokollene er det ofte gjengitt omfattende vitneforklaringer om bruksforhold i fjellet.