lokalhistoriewiki.no

Halvor Gudmundsson Sagen

Halvor Gudmundsson Sagen (født 1769, død 20. november 1852) var gardbruker på Sagen i Nes på Romerike. Han hørte til Toreid-ætta, som er ætta etter bonden Jeppe Toreid på Toreid i Blaker, og hans etterkommere kalles av Sverre Halbo for Sagen-linja. Han eide flere garder i Nes og Blaker, og var forholdsvis velstående i 1816, da han ble liknet for 85 spesidaler i sølvskatt.

Garden Sagen i Nes. Halvor Gudmundsson Sagen satte opp bebyggelsen her. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo.
Uåa ovenfor Sagen mølle. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo.
Minnetavle over Halvor Gudmundsson Sagen og kona Dorthe Ovesdatter Sagen. Fotografi fra Toreid-ætten fra Romerike av Sverre Halbo.

Familie

Halvor ble født på Sætre under garden Mork i Hurum, og var sønn av Gudmund Halvorsson Slora (1741-1771) og Kari Syversdatter Nitteberg (1746-1770). Begge foreldrene var fra Blaker, men hadde flyttet til bruksplassen Sætre, som Gudmund bygslet av kanselliråd Blom.[1] Foreldrene døde begge da Halvor var ganske ung, og han ble sendt til Slora i Blaker til oppfostring hos farfaren Halvor Gudmundsson (1718-1799).

Halvor ble gift 27. desember 1792 med Dorthe Ovesdatter Jødal (1774-1858) fra Teien av Jødal i Blaker. De fikk tolv barn:[2]

  1. Gudmund Sagen, døpt 10. november 1793, gravlagt 5. januar 1794.
  2. Ole Fossum, døpt 25. februar 1795, død 28. januar 1861. Han var først gardbruker på Ingeborgrud, men i 1851 makeskiftet han til seg Negarn Sør-Fossum (124/11) i Blaker. Han ble gift første gang med Oline Haugslien (født 1800) fra Sør-Odal, andre gang med Mathea Johannesdatter Habberstad fra Eidsvoll.
  3. Kari Sagen, døpt 27. november 1796, død 17. desember 1858.
  4. Peder Thoreid, døpt 9. desember 1798, død 21. november 1869. Han overtok Store Toreid, i 1822, og ble gift med Tore Kristine Rakkestad (1787-1824) Etter hun døde, fikk han et barn med Marthe Maria Rustad (1811-1850).
  5. Gudmund Sundby, døpt 4. mars 1801, død 7. juni 1878. Han ble gift med enka Anne Kirstine Sundby (1785-1846), og overtok dermed garden Store Sundby i Nes. Andre gang ble han gift med Karen Dorthea Flagstad (1816-1884). Han var farfar til ingeniør Gudmund Sundby (1878-1973).
  6. Mari Sagen, døpt 13. februar 1803, gravlagt 24. mai samme år.
  7. Hans Meluken, født 6. mars 1804, død 18. september 1872. Han overtøk Søndre Mjøluken i 1831, og ble gift 20. oktober 1836 med Elen Gorine Huser (1817-1899).
  8. Mari Sagen, født 12. september 1806, død 27. mars 1893. Hun ble gift 6. september 1827 med Ole Hogseth (1802-1893) på Veststun Hogset i Blaker.
  9. Søren Halvorsen, døpt 1. desember 1809, død 28. august 1876. Han kom til Risebru i Ullensaker, og ble gift med Anne Dorthea Matheson (1811-1891) fra Elverum. Han var farfar til høyesterettsadvokat og slektshistoriker Sverre Matheson Halbo (1899-1991).
  10. Gulbrand Drognes, døpt 1. januar 1812, død 17. februar 1872. Han kom til garden Drognes, og ble gift 5. april 1837 med Inge-Maria Rolstad (1807-1886).
  11. Halvor Aulie, døpt 4. august 1814, død 21. januar 1891. Han ble gift 14. mars 1840 med Marthe Aulie (1816-1882), og giftet seg dermed til garden Østre Auli.
  12. Johan Sagen, født 10. april 1819, død 26. desember 1906. I og med at alle brødrene overtok andre garder, overtok han Sagen. Han ble gift 25. august 1847 med Berthe Kristine Finstad (1823-1883), født i Eidsvoll.

  • Søren Halvorsen (1807-1876).

  • Gulbrand Drognes (1812-1872).

  • Halvor Aulie (1814-1891).

  • Johan Sagen (1819-1906) og kona Berthe Kristine Sagen (1823-1883).

Virke

Halvor ble konfirmert i 1787, og reiste til Nes i 1790. Der ble han møller og sagmester ved Bårhaugsaga ved Uåa, nord for Nes kirke. Saga hørte til garden Skarning. Han begynte etter hvert å kjøpe opp eiendommer: I 1794 fikk han skjøte på andeler i Sjøli, Ilang og Gusterud seterskoger, i 1798 kjøpte han 2 1/2 lispund av Store Skårer, og i 1799 2 1/2 lispund til av samme gard. Disse partene av Store Skårer ble til den nåværende garden Sagen. Videre kjøpte han to garder i Blaker: 1813 fikk han Søndre Mjøluken for 3500 rd, og i 1822 Store Toreid for 2200 spd. Begge ble kjøpt i sønnen Oles navn. Dessuten hjalp han flere av barna med å kjøpe egne garder. Han hadde tydeligvis stor interesse av sager og møller, for alle disse gardene lå ved vannfall med sag eller mølle. Med sønnenes hjelp satte han opp ny bebyggelse på Sagen, blant annet hovedbygningen som stadig sto i 1945.[3] Flere av sønnene hans var også vel så ivrige til å bygge nytt på gardene de overtok.

Om hans personlige egenskaper forteller Halbo følgende:

Halvor var stutt av vekst, men uvanlig kraftig. Det fortelles at andre karer gjerne ville prøve krefter med ham. En stor og svær odøling, kalt Dysterud-kjempen, sa en gang til Halvor at han var jo så sterk til å bære sekker - og dermed kastet den tunge karen seg opp på ryggen hans. Men Halvor svarte at han pleide å ta slike sekker over mulbandet, og så hugg han tak i nakken på Dysterud-kjempen, bar ham tross all motstand til nærmeste vanndam og kastet ham uti.[4]

Fotnoter

  1. ↑ Halbo, side 92.
  2. ↑ Halbo, side 116 og utover.
  3. ↑ Halbo, side 114.
  4. ↑ Halbo, side 114.

Litteratur

Lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Halvor_Gudmundsson_Sagen&oldid=1874560»