Hans von Aphelen (1719–1779)

Hans von Aphelen (født 1719, død 31. juli 1779) var professor adjunctus facultatis philosophiae ved Københavns universitet og sorenskriver i Idd og Marker sorenskriverembete.

Som ung leste han mye før han reiste til Holland for å studere språk. Det var på språkområdet han skulle bli mest kjent. Han ga ut de første dansk/franske ordbøker etter moderne prinsipper. Fra 1749 bosatte han seg i København.

Som professor oversatte han flere verk og heriblant ett 8-binds oppslagsverk kalt «Den Almindelige Natur Historie» utgitt i København i perioden 1767-1770.

Hans von Aphelen ble utnevnt til sorenskriver den 21. september 1759, etter at forgjengeren Andreas Hofnagel hadde blitt avsatt og arrestert. Han beholdt stillingen som professor ved universitetet. I september 1769 avsto han embetet fordi det ble for mye arbeid å kombinere med professorstillingen.

Han ble i 1774 Justisråd. Han var informator hos kronprinsen i det franske språk.

Von Aphelen var sønn av klokker og skoleholder (den første ansatte) i Nærøy i Namdalen, Hans Hansen von Aphelen (1689-1759). Han var gift med Helene Dorothea Schiønning (1726–1792), datter av kammerråd og renteskriver Peter Schiønning (død 1745) og Anna Jørgensdatter Leth (1697-1768), halvsøster av Christian Langemach Leth. Deres sønn Johannes von Aphelen var sekretær ved Overhoffretten og Overkriminalretten.

Hans von Aphelen døde den 31. juli 1779, 60 år gammel.

Litteratur

Olafsen, Arnet: Våre sorenskrivere: sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie. B. I: 1591–1814. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket., s. 76.
Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 121.
Forsøg til et Lexicon over danske, norske og islandske lærde Mænd, som ved trykte Skrifter have gjort sig bekiendte, saavelsom andre Ustuderede som noget have skrevet, hvorudi deres Fødsel, betydeligste Levnets Omstændigheder og Død ved Aarstal kortelig erindres, og deres Skrifter, saavidt mueligt, fulstændig anføres, s. 20