Hartvig Kiran
Hartvig Kiran (født 3. november 1911 i Ålesund, død 15. august 1978) var kringkastingsmann og lyriker. Han ble ansatt i NRK før krigen, og forble i virksomheten resten av sin yrkeskarriere. Kiran var også kjent som målmann, han skrev egne dikt og gjendiktet utenlandske dikt og scenetekster.
Familie
Hartvig Kiran var sønn av bygningsarbeider Hartvig Nikolaisen Kiran (1876–1953) og Elisabeth Pettersson (1886–1967), og ble gift i 1947 med oversetter Anna-Karin Nordheim (født 1923). De var foreldre til NRK-medarbeideren Yngvil Kiran (1948-) og skuespilleren Stein Kiran (1954-).
Liv og virke
Kiran vokste opp i Ålesund, i Sorenskriver Bulls gate 56. Etter examen artium i hjembyen i 1931 studerte han filologi i Oslo. Etter avlagt embetseksamen fikk han ansettelse som nynorsk hallomann i NRK.
9. april 1940 satt Kiran alene med ansvaret for nyhetene fra studio i Oslo, før tyskerne tok kontroll. I 1941 flyktet han til England og sluttet seg til NRK i London.
Kiran fortsatte i NRK etter krigen, hvor han gikk inn i nyhetsavdelingen. Han kommenterte blant annet store hendelser som kong Georg VIs begravelse i London i 1952, flomkatastrofen i Nederland i 1953 og kong Haakons begravelse i Oslo i 1957. I 1958 ble Kiran tilsatt som leder av radioens opplysningsavdeling etter Fredrik Christian Wildhagen.
Kiran skrev egne dikt, og gjendiktet utenlandsk lyrikk og oversatte en rekke scenetekster for Det Norske Teatret. Han var også redaktør av radioens Ønskediktet.
Hartvig Kiran var formann i Noregs mållag 1957-58, og formann i Norsk kulturråd fra 1973. Han var også aktiv i foreningen Visens Venner.
I adresseboka for Oslo for 1940 er Kiran oppført som hallomann på adressen Fritzners gate 17 på Frogner. I adresseboka for 1950 er han oppført som redaksjonssekretær på adressen Priorveien 2 på Smestad. I adresseboka for 1965/66 er han oppført som programredaktør på adressen Rektorhaugen 11b på Sogn.
Ettermæle
I et minneord i Aftenposten 16. august 1978 skrev Johannes Aanderaa blant annet om Kiran:
| Mange hugsar den varme, gode røysta frå London-tida under krigen. Andre møtte han første gong i dei gripande reportasjane frå flaumen i Nederland i 1950-åra eller i ”Ønskediktet”, som visediktar eller omsetjar. I alt sitt arbeid var han kunstnaren med ein kompromisslaus sans for ords verdiar og valørar, meir sjølkritisk enn dei fleste. Derfor kom det aldri tomme ord frå hans munn eller penn. | ||
I sin artikkel om Hartvig Kiran i Norsk biografisk leksikon skriver Hans Fredrik Dahl blant annet:
| Hartvig Kirans engasjement gjaldt i alle forhold språket. Hans virke som radioreporter, kåsør, lyriker og målpolitiker gjorde ham til en av nynorskens fremste og mest allsidige stilister i den perioden da språkstriden i Norge kulminerte…. Nøkkelen til Kirans språkbeherskelse var enkelhet. I alle formater og medier nyttet han en klar, vokalrik, korthugd form, ukunstlet fremført og båret av et klangfullt organ. Tvers igjennom språkstridens gny har denne hans form gitt varige bidrag til norsk språkutvikling. | ||
Hartvig Kiran er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
