Haspel
Haspel var en hånddrevet vinsj som ble brukt til å heise opp stein fra gruvesjakter. Den besto av en aksel for heiselina kalt «rebban», forsynt med en eller to sveiver. Akselen hvilte på leggjern i haspelstøttene eller «staltzene». Den lille heisetønna, kalt «kybel», tok omkring 50 kg stein. Vanlig heisehøyde var omkring 20 meter.
Heisearbeiderne kaltes «haspelknekter» . De var enten unge arbeidere eller voksne som ikke var opplært i brytingsarbeid. Disse knektene hadde mye lavere lønn enn «hauerne», som drev bergbryting.
Haspler ble brukt ved Kongsberg sølvverk fra starten i 1623, og var i bruk helt frem til 1900-tallet. Haspelen var enerådende fram til 1670, da det ble tatt i bruk hestegjøpler og seinere vanndrevne heiseinnretninger. Haspler ble likevel fortsatt brukt dypt nede i gruvene, som supplement til større heisemaskiner plassert oppe i dagen, ved mindre sidesynker og ved skjerp.
Kilder:
- Berg, Bjørn Ivar: Gruveteknikk ved Kongsberg Sølvverk 1623-1958. (Norsk Bergverksmuseum) (1991).