Haugsund Elektricitetsverk

Haugsund Elektricitetsverk var et privat elektrisitetsverk på Øvre Eiker som ble startet i 1911. Selskapet kjøpte fallrettighetene i Ullernvassdraget ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive Vendelborgsagene. Verket anla eller reparerte demninger ved Svarttjern, Kolbrekkvannet og Skogsvannet og bygde en kraftstasjon ved Ullernbekken. Dette var den første kraftstasjonen på Eiker som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i 1916 overtatt av industribedriften Norsk Elektrisk Stålstøperi. Da denne bedriften gikk konkurs i 1921, stanset kraftproduksjonen ved Ullern. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk.

Ullern kraftstasjon

Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann Ingolf Olsen, som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler Christoffer Hansen Langeland og gårdbruker Johan Ihlen på Ullern. Kort etter kom også gårdbrukerne Hans L. Gevelt og Ole B. Hoen med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.

Ullern kraftstasjon ble bygget sommeren 1911, med Francis-turbiner fra Kværner Brug og en 175 kVA trefasegenerator, som i likhet med det øvrige maskineriet ble levert av tyske AEG. Det ble installert to aggregater med samlet kapasitet på 400 hk. Parallelt med dette ble det bygde Drammensfirmaet Chr. Aug. Thorne ut et distribusjonsnett med 10 trafoer og et høyspentnett på 11,5 km med 5500 volt spenning, samt et lavspentnett på ca.7 km med 220 volt. Høyspentlinjen gikk via Hokksund til Vestfossen på østsiden av Vestfosselva. Det var også planer om å anlegge høyspentlinje til Skotselv for å knytte Skotselv Cellulosefabrik til verket, men dette ble aldri realisert.

Den første elektrisiteten ved Ullern ble produsert 18. januar 1912, og de første abonnentene ble knyttet til verket 1. februar. Konsesjon fra departementet ble imidlertid først gitt 21. mai. Verket tilbød kraft og lys til private abonnenter i Hokksund og på Sundbakken, samt til gårdbrukere som bodde langs høyspentlinjen. Dessuten tegnet Haugsund bygningskommune seg som abonnent og etablerte elektrisk gatebelysning langs Storgata. Helt fra starten må det imidlertid ha vært industrikundene som utgjorde det viktigste grunnlaget for det private elektrisitetsverket. Fredfoss Uldvarefabrikk var i begynnelsen avtager av 1/4 av kraftmengden, mens Haugsund elektriske sag & høvleri var nest største kunde. Deretter fulgte et par hjulmakerverksteder.

I begynnelsen forelå det planer om utvidelse både av kraftstasjonen opp mot en kapasitet på 1200 hk og av høyspentnettet. Imidlertid viste det seg at driftssikkerheten ved Ullernbekken var for dårlig, og i lengre tørkeperioder var ikke kraftverket i stand til å dekke behovet. Dessuten fikk verket en konkurrent i Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk.

Likevel ble det i 1914 besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, Johan Albert Larsson gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.

I 1916 endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, Norsk Elektrisk Stålstøperi, anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til 1921, da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I 1931 ble kraftstasjonen kjøpt av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk for bare kr.10.000, men den ble aldri satt i drift igjen.

Kilder

• Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)