Helle Thorvald Munch-Møller

Helle Thorvald Munch-Møller, vanligvis kalt Helle Møller (27.07.1872-14.05.1935) var lege. Han vokste opp i Kristiania, men virka mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Østfold.

Fra Norges Læger

Han var sønn av Thorvald Fredrik Owen Møller og Johanne Nathalia Munch. Han hadde lillesøstra Ingeborg Møller. 25. juli 1912 gifta han seg med provisor Aagot Martine Olsen fra Fredrikstad. De fikk barna Signe Møller Forsberg og Thorvald Munch-Møller.

Oppvekst og barndom

Helle vokste opp i Oscars gate 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Da han var seks år gamml ble lillesøstra Ingeborg født. Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til Niels Collett Vogt. Ludvig O. Ravensberg fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet"

Helle begynte i første middelskole-klasse på Oslo katedralskole i 1882, da han var ti år. De første tre åra gikk han i klasse med fetteren sin, Edvard Herman Sibbern Møller. På katedralskolen gikk Helle latinlinja, og avla middelskoleeksamen med karakter Meget godt i 1888, og artium i 1890 til karakter Godt.

Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk. I ungdommen hadde han vært kjent for å fortelle store historier med lav sannhetsgehalt, men som voksen hadde han kraftige raserianfall. Til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på Gaustad sykehus. Også mora slet med angst og depresjon. Etter at faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel, ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.

Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.

Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:

Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.

Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.

Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.

Militæret

Helle var vernepliktig sekondløytnant i Marinens sanitet. 16. juni 1898 begynte han tjenesten på eksercerskipet Kong Sverre.

Utdanning og tidlig praksis

Mens Helle studerte, fra 1890-1896, bodde han på Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo. I 1891 avla han Examen Philosophicum med karakter Laudabilis. Før han avla medisinsk eksamen utførte han vernepliktig millitærtjeneste. I 1897 var han vernepliktig sekondløitnant i marinens sanitet. Han fikk karakter Haud illaudabilis på medisinsk eksamen i 1899.

I 1900 bodde han i Pilestredet som kandidat ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling. Her var han i fire måneder ved avdeling A og fire måneder ved avdeling B.

I årene som fulgte hadde han forskjellige vikariater og amanuensisposter til han i 1906 fikk jobb som assistentlege ved Rønvik asyl i 7 mnd.

Senere flytta han tilbake til Kristiania. Her bodde han mens han forberedte seg på tannlegeeksamen, som han tok i 1909.

I 1911 ble han 2. assistentlege ved Gaustad asyl, og senere samme år reiste han til Neevengaarden asyl, hvor han var reservelege i ett og et halvt år.. Etter dette var hans tid i psykiatrien over, men det er sannsynlig at arbeid i psykiatrien fortsatt var noe han ønska. Han søkte også om stilling som reservelege ved Eg asyl i april 1912. Etter dette tilbrakte han resten av livet som allmenpraktiserende lege.

Østfold, familie- og yrkesliv

25. Juli 1912 gifta Helle seg med provisor Aagot Martine Olsen. Bryllupseisen gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i Rakkestad i 1912. I 1913 ble Rakkestad sykepleieforening stifta, hvor Aagot satt i styret.

Fra 1915-1918 var Helle privatpraktiserende lege i Mysen. Fra 1918-1920 var han fastlønna lege i Austmarka. I 1920 slo familien seg ned i Degernes, hvor Helle var kommunelege, og hvor de ble boende i 10 år. Her var Aagot leder av Degernes Sykepleieforening.

Helle og Aagot ble boende i indre Østfold fram til 1930, da familien flytta “for barnas skyld til Lisleby på grunn av skolegangen”. Helle var privatpraktiserende lege i Glemmen kommune til sin død i 1935.

Galleri

• 

  Klassebilde bakside

• 

  Gravminne

Tekster i Tidsskrift for den norske legeforening

• 1923, 514-6: “Fødselsregulering og sakkyndighet”.
• 1926, 748-50: Lægerne kontra fødselsregulering. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183072_001}} 858-60: Enkelte indvendinger mot fødselsregulering. {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183074_001}}
• 1931, 250-1: Fødselsregulering og socialøkonomi.
• 1931, 813-5. 954-5: Overbefolkning eller underbefolkning.
• 1932, 1486-7: Socialmedicin og socialøkonomi.