Hinduisme
Hinduisme regnes som en av verdensreligionene, med opp mot en milliard tilhengere. Det dreier seg egentlig om et konglomerat av forskjellige religiøse tradisjoner, der det er store innbyrdes forskjeller. De aller fleste hinduer respekterer de vediske skriftene, men det er mange ulike tolkninger av dem. Hinduismen regnes gjerne som den eldste levende religionen. Buddhisme, jainisme og sikhisme har røtter i samme religiøse miljø som hinduismen, og de omtales under samlebetegelsen dharmiske religioner. De fleste hinduer lever i India, men det er også betydelige hinduminoriteter i andre deler av Sør-Asia og mange som har utvandra til andre deler av verden.
.JPG)
Det finnes både mono-, poly og ateistiske former for hinduisme, og dermed stor spennviddde i de religiøse uttrykkene. Det er allikevel mulig å trekke ut noen fellesnevnere. Det forutsettes at mennesket har en udødelig sjel, atman, som blir gjenfødt på jorda (reinkarnasjon). Forholdene i hvert enkelt liv er avhengig av ens oppførsel i tidligere liv (karma). Tilværelsens mål er å bryte ut av rekka av gjenfødsler ved å få ekstatisk innsikt (moksha) i livets grunnleggende illusoriske natur (maya).
De fleste hinduer forutsetter at det eksisterer en guddommelig natur, 'Brahman. Denne guddommelige urkraften viser seg i tre inkarnasjoner: Brahma (Skaperen), Vishnu (Opprettholderen) og Shiva (Ødeleggeren). Gudene kan også vise seg i en rekke andre inkarnasjoner eller avatarer, som Rama og Krishna, som er avatarer for Vishnu.
Hinduismen har en rekke munkeordener. De kjennestegnes av streng askese, og medlemmene (sadhuer) regnes som hellige menn og nyter stor respekt.
Den daglige religiøse praksis er svært viktig. Hinduismens praksis handler om gjerninger, og ikke om tro. Det er vanlig å ha bilder eller statuer av guddommer i hjemmet, og foran disse har man gjerne daglige ritualer med tenning av røkelse og bønn. Yoga er opprinnelig en religiøs praksis, der man gjør fysiske anstrengelser for å oppnå åndelig opplysning og forening med det guddommelige.
En hindu må respektere sin plass i samfunnet (dharma), der tilhørighet til hjemsted og kaste er sentralt. Kastesystemet er basert på fire hovedklasser: Brahminer (prester og lærere), kshatriyaer (konger og krigere), vishyaer (bønder og forretningsfolk) og shudraer (tjenere og kroppsarbeidere). Disse er så delt inn i hundrevis av underkaster. Særlig på landsbygda i India er kastesystemet helt sentralt i organiseringa av samfunnet, men også i byene er det et merkbart element i dagliglivet. Mahatma Gandhi tok skarp avstand fra kastesystemet, og forsøkte å skape et nytt samfunn der dette ikke lenger var bestemmende for enkeltpersoners muligheter i livet. Systemet rammer særlig hardt blant de kasteløse, som står utafor det hinduistiske samfunnet. Dette gjelder så mye som rundt 25 % av Indias befolkning.
Hinduismen er i utgangspunktet ikke en misjonerende religion; man må fødes inn i den. Allikevel har det oppstått flere hinduistiske grupperinger i Vesten i nyere tid, som Hare Krishna. En rekke yogaskoler har brutt med den hinduistiske bakgrunnen, og har laget religiøst nøytrale eller ikke-religiøse former for yoga.
Per 2007 var det 5298 medlemmer i hinduistiske trossamfunn i Norge. Det reelle antallet antas å være betydelig høyere. Blant tamilene er flertallet hinduer. Det finnes hindutempler i Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim, og det er også en rekke mer midlertidige lokaler.