lokalhistoriewiki.no

Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)

Hjørnset, Gimlevegen 2, er en forretningseiendom i Bøverbru sentrum i Vestre Toten. Tomta er på drøyt 1,5 mål. Grunnen er fradelt fra garden Åsjordet.

Hjørnset
Hjørnseth Landhandleri Bøverbru.png
Landhandelen på Hjørnset i 1917
Foto: Ukjent fotograf
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 63
Bnr: 5

Eiendommen og bygningen

Eiendom ble skylddelt 1.august 1901.[1]

Hjørnset ligger på sørøsthjørnet av krysset Bøverbrugata/Gimlevegen. Dette er et gammelt vegkryss, der «Linna» (hovedvegen Breiskallen – Lillo) krysset den gamle vegforbindelsen fra Eina/Sivesind til Ås kirke.

Eiendomsnavnet Hjørnset er ikke sett forklart eller drøftet noe sted. Det har alltid vært skrevet med Hj- som første bokstaver, så kanskje spiller navnet på beliggenheten på et hjørne. Navnegiveren kan også ha vært inspirert av garden Jørenset i Nordlia, som ligger ca. 15 kilometer fra Bøverbru.

«I 1902 da Reinsvoll – Skreiabanen ble åpnet, bygde Emil Gjestrum opp huset» ifølge bygdeboka.[2] Som eier av garden Gjestrum disponerte Emil Gjestrum areal noen få hundre meter nord for Hjørnset, men dette lå lenger unna både vegkrysset og den helt nye jernbanestasjonen, så han kjøpte tomt fra nabogarden Åsjordet. Gardbrukerne på Åsjordet utstedte skjøte 5.desember 1901.[3] Ifølge skjøtet solgte de grunnen «av deres felles skog», så det var landlige forhold i Bøverbru sentrum den gang.

Butikkdrift

Kjøpmann Holt 1902-1903

Ved skylddelingen omtales Hjørnset som «kjøpt ved fru Ingeborg Holt». Hun var gift med landhandler Even E. Holt. Fra før hadde de drevet butikk ved Bøverbru på Tjernø ved Vesle Bergsjøen.[4]

Even E. Holt var innflytter fra Stange på Hedmark, mens Ingeborg var av stedets egne som datter på Gjestrum. Deres forretningsdrift på Hjørnset ble ikke langvarig, og de emigrerte til Amerika i 1904-1905.[5] Ekteparet Holt hadde fra 1.april 1903 inngått en avtale om fem års bortleie av Hjørnset for kr 600 i året.[6]

Kjøpmann Hansen 1903-1915

Leietakeren, og dermed den nye kjøpmannen på Hjørnset, het Håkon Hansen. Både Håkon Hansen og hans kone Jenny var født i Kristiania[7] «Hansen og frue var avholdte mennesker på Bøverbru; de drev forretningen til de av alder ville slutte i 1915 og reiste fra bygden», mintes bøverbruingen Arne Lund (født 1900).[8]

I juli 1905 utstedte sorenskriveren auksjonsskjøte på Hjørnset etter at Ingeborg Holt hadde misligholdt en pantobligasjon.[9] Hennes far Emil Larsen Gjestrum fikk eiendommen for kr 5.000. Ved hans død i 1911 gikk eiendommen til to andre av hans døtre, Helene Marie og Johanne Augusta Emilsdatter Gjestrum.[10]
Endringene i eierskap fikk åpenbart ingen betydning for kjøpmann Hansens leieforhold.

Kjøpmann Nils Aas 1915-1954

 
Toppen av faktura fra 1951 viser vareutvalget hos Nils Aas på Bøverbru

I juni 1915 kom det ny permanent eier og driver av Hjørnset, ved at Nils Aas kjøpte eiendommen av de to Gjestrumsøstrene for kr 7.000.[11] Nils Johan Pedersen Aas var gardbrukersønn fra Åsjordet, født 1886.[12] Hans bror Peter Aas drev vellykket handelsvirksomhet på Skreia.

Nils Aas drev handel på Hjørnset i 40 år, med stadige utvidelser i vareutvalget. En rikholdig landhandel – kolonial, jernvare, bygningsmateriell og kunstgjødsel – fylte det meste av førsteetasjen. Videre var det manufakturhandel i enden av huset, og pølsemaker og melkeutsalg i kjelleren. Når det så i tillegg var bankfilial i andre etasje et par dager i uka, var Hjørnset det nærmeste man har vært et «kjøpesenter» på Bøverbru.

Kjøpmann Petter Tollefsrud 1955-1971

Etter fire tiår som kjøpmann overdro Nils Aas butikken til nevøen Petter Tollefsrud i 1954. Han hadde arbeidet hos Nils Aas siden 1929[13], og var allerede godt kjent med kundene og vareutvalget.

Petter Tollefsrud avsluttet butikkdriften i 1971.[14]

Aktivitet etter 1971

Det fortsatte å være dagligvarebutikk med ulike drivere på Hjørnset fram til 1993.[15]
Også i årene etter har det for det meste vært drevet handelsvirksomhet i deler av lokalene.

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655
  2. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 660
  3. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.18, 1901-1903, s.41
  4. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred
  5. ↑ Toten emigrant, nr 1904/81 og 1905/151-154
  6. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.18, 1901-1903, s.603
  7. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten
  8. ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227
  9. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.20, 1904-1906, s.288
  10. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.24, 1911-1912, s.226
  11. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.26, 1914-1916, s.296
  12. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1878-1894
  13. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 662
  14. ↑ Oppland Arbeiderblad 1.desember 1971
  15. ↑ Rina Nysethbakken (red): Handel på Bøverbru, hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 31-33

Litteratur og kilder

  • Digitalarkivet Pantebøker, kirkebøker, folketellinger, se referansene
  • Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Rina Nysethbakken (red): Handel på Bøverbru, hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016
  • Toten emigrant
  • Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227
  • Oppland Arbeiderblad 1971


Koordinater: 60.66518394° N 10.67372357° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hjørnset_(Vestre_Toten_gnr._63/5)&oldid=1912843»