Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene?

Å finne kvinne i kildene kan ofte være en stor utfordring. Det er særlig to ting som gjør seg gjeldende: Kvinner er mer anonyme – ofte er de noens hustru, uten eget navn – og de skifter ofte navn i forbindelse med ekteskap slik at de blir vanskeligere å spore over tid. I denne artikkelen tar vi for oss noen metoder som kan bidra til å gjøre det enklere å finne kvinner i kildene, enten det er eldre kilder som kirkebøker og skifter, eller nyere kilder som aviser og bygdebøker. Metodene forklares ved hjelp av konkrete eksempler.

Tre eksempler som er brukt her er også tatt opp i webinaret Bak jentenamn og ektemenn, innspilt 4. juni 2020.

De navnløse kvinnene

I eldre kilder er kvinner ofte navnløse - hvis de i det hele tatt nevnes er de ofte sin ektemanns kone. Vi kan se på et slikt tilfelle:

Bernts hustru

 
I kolonna for faddere ved dåpen til Olaf Hansen Aasgaardseie i august 1887 finner vi i første linje «Bernt Olsen Tangen med Hustru». Fra ministerialbok for Stange prestegjeld 1880–1896.

I ministerialboka for Stange prestegjeld 1880–1896 finner vi ved en dåp i 1887 en fadder som er ført opp som «Bernt's hustru».[1]. Hun er bosatt på Tangen. Ser vi på linja over blir det tydelig hvilken Bernt det dreier seg om: Bernt Olsen på Tangen.[2]

Vi skal nå se på om det går an å kalle henne ved sitt rette navn. Bygdeboka er ikke til hjelp; det er ei eldre bok som i svært liten grad nevner husmannsfolk. Her er det bare en ting å gjøre, nemlig å lete via ektemannen. I dette eksempelet har jeg brukt Historisk befolkningsregister, ettersom jeg der kan gjøre et rimelig avansert søk, og får opp treff fra alle kilder som ligger i Digitalarkivet. Som registrert bruker der kan man også slå sammen forekomster, slik at denne oppføringa forhåpentligvis kan lenkes sammen med noen der hun har fullt navn. Jeg søker på følgende:

  • Fornavn: Bernt
  • Etternavn: Olsen
  • Bosted: Tangen

Søket avgrenses til Stange i Hedmark. Da ender jeg opp med seksten personforekomster som stemmer med søket. De ligger i tidsrommet 1879 til 1893. Dermed kan alle i utgangspunktet stemme med en som var fadder i 1887. To av dem er jeg skeptisk til: Det er utflyttinger i 1880 og 1881.[3] Det kan være personen jeg leter etter, men jeg hopper over dem i denne omgang. Mange oppføringer gjelder en Bernt som var fadder. De kan være interessante, men enn så lenge må jeg være forsiktig – det kan være to Bernt Olsen der.

Det som er mer interessant er oppføringene der Bernt Olsen var far. De er det fem av, og det er samme mor hver gang. Med det oppklart kan jeg begynne å se på fadderne. Også der finner jeg noen steder konas navn.[4] Jeg vet nå at Bernt Olsen Tangen var født i 1855, og at han var jernbanearbeider og husmann. Jeg har også fått klarhet, innafor rimelighetens grenser, i at det i 1887 bare finnes én Bernt Olsen på Tangen i Stange. Dermed vet jeg at «Bernt's hustru» må være Mathea Olsdatter, født 1856.[5] Fordi jeg slo sammen hennes poster i Historisk befolkningsregister, har det blitt slik at om noen går inn på en postene hennes i Digitalarkivet, får de automatisk lenke til Historisk befolkningsregister og kan finne ut at hun het Mathea Olsdatter, at hun var født 1856 og at hun hadde minst åtte barn med Bernt Olsen.

Her stopper jeg dette eksperimentet, siden poenget var å finne navnet hennes, men med videre leting i kirkebøker vil det også være mulig å finne fram til hennes foreldre og fødested og hennes dødsår.

Pikenavnutfordringa

At kvinner ofte skifter navn ved inngåelse av ekteskap fører til noen ekstra utfordringer. Ofte er det slik at vi bare kjenner en halvpart av historia, før eller etter at de ble gift. Et resultat av det er at vi fort ender med å beskrive et halvt liv - før eller etter ektevigsel.

I de tilfellene hvor vi kjenner historia før ekteskap handler det ofte om yrkesutøvelse, for eksempel som lærer eller som selvstendig fotograf eller butikkeier. Så stopper brått historia; de slutter som lærere eller legger ned butikken. Dette kan selvsagt skyldes sykdom eller dødsfall, men ofte handler det om at kvinner når de ble gift slutta i jobb. Dette var standarden til godt inn i etterkrigstida; kvinner skulle passe hjem og barn, mente man. Mange kvinner valgte nok selv å følge den standarden, mens andre ga etter for sosialt press eller for mannens ønsker. Uansett årsak, problemet er at vi ikke klarer å finne deres videre historie dersom vi ikke kjenner navnet de fikk som gift.

Der vi kjenner historia etter at ekteskap ble inngått sliter vi ofte med å finne fram til hvor de kom fra, hvem foreldrene var og om de hadde noe yrke før ekteskapet.

Tilfellet Alvhild Vingelen

Alvhild Vingelen sto oppført i Preus Museums fotografregister med følgende opplysning: «Alvhild Vingelen (?) Virkested: Tolga». Det var oppgitt én kilde som ikke kunne belyse dette videre.

Her kan vi benytte oss av det at navnet er såpass uvanlig. Vingelen er ei bygd og en gård i Tolga, og gårdsnavnet er ikke brukt andre steder i landet. Dermed er det en liten gruppe mennesker som må spores for å finne ut av det.

Vi starter med et bredt søk i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Her blir stadig flere kilder tilgjengelige hjemmefra, og enda mer blir det om man er på et folkebibliotek. En del kilder er foreløpig kun åpne i Nasjonalbibliotekets lokaler, så da må man være i Oslo. I dette tilfellet kommer man et stykke hjemmefra, for vi finner Alvhild Vingelen i boka Vingelen sanitetsforening 1946 - 1996.[6] Er man på et folkebibliotek får man bekrefta at sanitetsforeninga var viktig for henne, for det er mange avisstykker fra tida da hun var leder i det lokale laget på Vingelen.

Hvordan kan vi være sikre på at vi har funnet rett Alvhild Vingelen? Det greieste er å sjekke bygdeboka. I bind 1 av Vingelen. Bygdebok fra 2006 finner vi bare ei Alvhild med tilknytning til Vingelen. Men vi finner ingen spor etter fotografyrket her heller. Da må vi se litt på hva vi vet om Preus' fotografregister. Hun er notert på grunn av et bilde i ei bok om Tolga, og dukker ellers ikke opp. Det tyder på at hun er en av de mange amatørfotografene som har kommet med i registeret – har man fått bildekreditering i ei bok er det sjanse for at man står i registeret. Et generelt søk etter navnet på Google gir heller ikke resultater. Vi kan derfor si oss sikre på at det bare finnes én Alvhild Vingelen, og jobbe ut fra det.

Bygdeboka og en artikkel i Fjell-Ljom gir oss svar på det vi lurte på; hvor var hun fra, hva het hun før hun ble gift og hvem var hennes foreldre? Begge de to kildene er tilgjengelige i digital versjon kun på Nasjonalbiblioteket, men i søk hjemmefra eller på biblioteket får man opp treff, og kan bestille inn til sitt lokale bibliotek. Vi som sitter på NLI kan altså ta en snarvei, men dette er det fullt mulig å finne ut av hvor som helst – det bare tar et par dager ekstra å få boka tilsendt.

Ved hjelp av bygdeboka – avisartikkelen bekrefter de samme opplysningene – finner vi navnet på hennes foreldre, vi finner ut at hun ble født 17. mai 1910 på Røros og at hun døde 18. oktober 2003. Dermed er det meste besvart. Men vi får en liten bonus her: I og med at hun var født før 31. desember 1910 skal hun finnes i folketellinga 1910. Og det gjør hun. Litt triksing med etternavnet, så kommer Alvhild Solie, datter av Rasmus og Kjerstine Solie opp – født 17. mai 1910 på Røros.[7]

Fra å bare vite at hun har tatt bilder på Tolga, har vi altså fått kartlagt en betydelig del av hennes livsløp ved hjelp av noen få søk - og vi har fått fatt i pikenavn og navn som gift.

Tilfellet Aslaug Josefine Løland

Aslaug Josefine Løland dukka opp i forbindelse med prosjektet hundreåringer, da hun i 2016 fylte hundre år. Siden det var en omtale i forbindelse med fødselsdagen, hadde vi nøyaktig fødselsdato, og vi visste at hun hadde vokst opp i Bergen.

I dette tilfellet kan vi ikke regne med drahjelp fra bygdebøker. Men den nøyaktige fødselsdatoen hjelper. Et søk i Historisk befolkningsregister på fornavn Aslaug og etternavn Løland hjalp ikke. Men et søk på fornavn Aslaug og fødselsdato 7. april 1916 ga ett treff: Aslaug Josefine Eriksen i den kommunale folketellinga fra 1922.[8]

Vi har da en sterk indikasjon på at dette er rett person - vi finner ingen annen Aslaug med den fødselsdatoen i Bergen på et tidspunkt hvor vi vet at hun skal ha bodd der. Men helt sikre kan vi ikke være. Ved å søke i Nettbiblioteket etter "Aslaug Josefine Eriksen" (med anførselstegnene) ble det fulltreffer. Der var det nemlig en lysning for ekteskap fra 1943, som viser at Aslaug Josefine Eriksen gifta seg med Thorvald Berentsen Løland.[9] Dermed har vi en sikker kobling fra pikenavn Eriksen til navnet Løland. Et tilleggssøk avslørte også at hun døde i 2017, så vi kunne samtidig oppdatere artikkelen på det punktet.

I dette tilfellet fikk vi også med ei annen kvinne som hadde forsvunnet, nemlig Aslaug Josefines mor. I folketellinga 1922 står nemlig faren Kristian Marinius Eriksen som enkemann.[10] Ved å søke etter ham i Historisk befolkningsregister kunne vi konstatere at han i 1908 ble gift med Jenny Alfhild Eriksen f. Kristensen, og vi ser at de bodde sammen i 1910. Vi fant dermed også fram til Aslaug Josefines mor.[11]

Far og ektefelle som kilde

Som vi ser over kan kvinner bli veldig anonyme i klldene - de er redusert til noens kone eller datter. Dette gjør det vanskelig å finne opplysninger om den personen vi egentlig leter etter, men vi kan også se dette fra en annen side. Et resultat av den uselvstendige rollen som kvinner ofte har hatt gjennom historia, er at deres sosiale og økonomiske status er sterkt knytta til faren eller ektemannen. Dermed kan vi lese ut noe om hvordan hun hadde det ved å se på hvordan han hadde det. For eksempel vi dattera til en velstående borger ha en helt annen sosial og økonomisk posisjon enn dattera til en dagarbeider, og kona til en husmann vil ha en annen posisjon enn kona til en sjøleier på en stor gård.

Det er som viktig å huske når man jobber på denne måten er at vi må alltid la den vi skriver om være hovedpersonen i sin egen biografi. Når vi beskriver en kvinnes posisjon i samfunnet, er det lett at det glir over i bli en biografi over faren eller ektemannen. Det er hun som skal beskrives, og dermed vår oppgave å bruke opplysninger om mannen som kilde til hennes historie, uten å la den nok en gang overskygge hennes liv.

Yrke/virke

En utfordring når man skriver om kvinner i tidligere tider, er at de ofte ikke har noe konkret yrke. De er oppført i kildene som hustru, og det er det mest konkrete vi finner. Her er noen tips til ting man kan se etter og tenke på for å finne ut mer:

  • Husmor var tidligere for en yrkestittel å regne; mange tok også utdanning på husmorskole eller -kurs. Dette var noe mange var stolte av, spesielt i tider hvor gifte kvinner ikke fikk lov til å jobbe. Å la være å bruke husmortittelen blir anakronistisk, og vi kan ende med å frata kvinner det de var mest stolte av.
  • Mange kvinner var aktive i organisasjonslivet, og i de skanna avisene på Nettbiblioteket finner vi ofte opplysninger om dette. Jubileumsberetninger fra organisasjoner er også en god kilde til informasjon om dette.
  • Kvinner som bodde på gård eller husmannsplass kan vi beskrive som gårdkoner eller husmannskoner - det er i praksis beskrivelser av deres virke, der man hadde klare forventninger til hva de holdt på med. På et eller annet tidspunkt - det varierer både geografisk og individuelt når - er det riktig å beskrive kvinner på gård som gårdbrukere og ikke som gårdkoner. Her må vi se på hvordan deres status i virkeligheten var. Etter andre verdenskrig virker det unaturlig i de aller fleste tilfeller å bruke gårdkoner som betegnelse.
  • I forlengelse av forrige punkt er det noen andre som fikk en helt spesiell stilling i kraft av hvem de var gift med. Et vanlig eksempel er prestekoner, som tradisjonelt har vært helt sentrale i menighetens eller prestegjeldets indre liv - og som ofte har vært langt mer involvert i prestens virke enn det mange tror. Mang en prest har stått i kirka på søndagen og lest opp prekenen kona skrev for ham når han ikke hadde tid selv.
  • Livet før og etter ektevigsel er også viktig å ta med seg - hvis man er i den situasjon at man bare har klart å finne informasjon om den ene delen av livet, kan det å finne noe om den andre delen være løsninga. Ei kone uten noe kjent virke kan bli tidligere lærer eller telegrafist, mens ei datter uten noe kjent virke kan bli organisasjonleder eller prestekone.

Noter

  1. Bernt's hustru i Ministerialbok for Stange prestegjeld, Tangen sokn 1880-1896 fra Digitalarkivet
  2. Bernt Olsen i Ministerialbok for Stange prestegjeld, Tangen sokn 1880-1896 fra Digitalarkivet.
  3. Bernt Julius Olsen i Ministerialbok for Stange prestegjeld, Stange sokn 1880-1893 fra Digitalarkivet og Bernt Olsen i Ministerialbok for Stange prestegjeld, Stange sokn 1880-1893 fra Digitalarkivet.
  4. Jf. Bernt Olsen i Ministerialbok for Stange prestegjeld, Tangen sokn 1880-1896 fra Digitalarkivet.
  5. Mathea Olsdatter i Historisk befolkningsregister.
  6. Vingelen sanitetsforening 1946 - 1996. Utg. NKS. [Vingelen]. 1996. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Alvhild Solie i folketelling 1910 for Røros herred fra Digitalarkivet.
  8. Aslaug Josefine Eriksen i folketelling 1922 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.
  9. «Lysninger» i Fritt Folk (Offentlige kunngjøringer) 1943-04-02. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Kristian Marinius Eriksen i folketelling 1922 for Bergen kjøpstad fra Digitalarkivet.
  11. Kristian Marinius Eriksen i Historisk befolkningsregister