Hov (Stange gnr. 171/1)

Hov er en gård i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger på Tangen[1] .Hov har vært gammelt offersted i den hedenske tid, senere kirkested. Nabogårder er bl.a. Vik og Korsødegarden.

Hov
Hov i Sbb.JPG
Hov i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Hov
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 171
Bnr: 1
Type: Gård

Kirkeklokke fra år 1040 er funnet på gården.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Delvis ubearbeidet tekst fra Stange bygdebok

Gården er halvgård.

Hov var i 1529 Hammersgods og betalte i landskyld 2 skilling. 1578/79 var det krongods og betalte da i landskyld 1 hud.

1612-18 er Steen Hoff oppsitter. 1620-35 Arne, 1636-44 Oluf, 1647-61 Sigri, fra 1654 Simen. Alt var krongods. På en annen del var Nils oppsitter 1612-53, Peder 1654-61.

Ved folketellingen 1664 er følgende ført på Hov: Simen Bentsen, f. o. 1620, Erik Iversen, f. o. 1638 og Dorte Hov.

Ved tinget 3/8 1667 er Jokum Worm stevnet for å ha hugget på preste­bordets gård Hof. Han skal betale i erstatning 2 tønner rug og flytte gjer­det mot Mosebekken til «stien hvor Mosebek vedtager».

Ved matrikuleringen 1669 var Dorte og Simen oppsittere. Skylden var 2 huder, 4 album. Eier var Johan Dirichsen, som hadde kjøpt gården av Kongen. Det heter da: «Engen er skren og forgrodd, kan ved rødning forbedres. En hommelhage.»

Ved matrikuleringen 1669 brukes Østby engeslett (½ hud) og Trosvig engeslett (1½ hud) av Hofs oppsittere. Johan Dirichsen er eier av begge. 1678/79 betaler Simen Hof i tiende: 2 settg. rug, 5 kvarter bygg, 1½ t. havre, skyld 4 huder, 4 album.

Ved skjøte, tgl. 18/8 1671, selger Truls Jansen Tack Schau til Claus Jochumsen.Schumaker gårdene Hoff (4 huder) og Morstue (1 hud) og ved skjøte 24/9 1674, tgl. 21/12 1677 selger Claus Johansen til Linnert Lin­nertsen gårdene Hoff (4 huder), Morstue (1 hud) og Skabberud (3 skinn). I jordebok 1688 er oppsitteren Simen Bentsen eier av Hov (2 huder), Østbyengeslett (½ hud) og Trosvik engeslett (1½ hud). Kongen eier 4 album i Hov. I 1695 betaler Simen odelsskatt av 4 huder i Hov, og er fritatt for odelsskatt av Kongens 4 album.

Ved skjøte 3/10 1713 selger Jens Bentsen, Korsødegården og Berte Bentsdtr. (g. m. Svend Olsen Remmen) sine arvedeler i Hov til Ole Bentsen. I 1718 betales i krigsstyr av Bent Hof 6 rdr. 3 mk., av Ole Hof 5 rdr.

Ved skjøte 19/9 1723 selges Hov med underliggende Trosvig engeslett av Jens Bentsen Korsødegården og Svend Olsen Remmen til Ole Bentsen.

Ved matrikuleringen 1723 har Hov en skyld av 2 huder 4 album, Tros­vig engeslett 1½ hud, Østby engeslett ½ hud. Kongen eier 4 album, Bent Simensen (1653-16/8 1733) og Ole Bentsen resten. Gården har da kvern.

Ole Bentsen har overtatt det hele, og ved skjøte 31/3 1730 selger han til sønn Bent Olsen.


14/11 1736 er det makeskifte mellom svogrene Bent Olsen Hoff og Svend Olsen Remmen (n.). Bent får Remmen pluss 100 rdr. og dragonhesten for Remmen og Svend får Hov (4 huder 4 album).

Bents etterkommere kom­mer senere til n. Såstad og slekten er der fremdeles.

14/8 1737 er det skifte etter Svend Olsen, brutto 976, netto 172 rdr., her tatt med jord 4 huder, 4 album i Hov, takst 500 rdr. Enken Berte Bentsdtr. pantsetter gården 1/5 1738, og ved kontrakt av 5/11 1745 over­drar Berte gården til sønn Ole Svendsen (1711-51), og 17/4 1747 får Ole avkall fra sin bror Bent Svendsen.

Den 3/3 1747 selger Ole Svendsen et kvernhus med kverner til soren­skriver Hans Henrik Schwabe.

Etter Ole Svendsens død, i 1751 ble gården ved auksjonsskjøte 6/8 1751 solgt til Theodor Georg von Schlanbusch for 1250 rdr. og 12/6 1753 selger han igjen til lensmann Lars Nilsen Veflingstad for 1400 rdr. Etter hans død i 1761 overtar hans eldste sønn, Hans Larsen Flor. Hans Flor innløser en del og får avkall fra sine søsken 7/10 1763. Han pantsetter gården 18/2 1765 til sin bror regimentkvartermester Jens Flor for 1370 rdr. og 28/3 1765 til Mikkel Todderud for 299 rdr.

Ved skjøte 11/7 1767 selger Hans Flor gården til Svend Olsen for 1400 rdr., og ved skjøte 11/7 1767 selger han igjen til Kristen Knudsen Solli­moen av Ringeboe for 1700 rdr.



Den 23/3 1858 pantsetter Peder Gregersen til Otto Gudmundsen Søberg for 13000 spd. mot pant i Hov og Bakstad skog i Romedal. 14/4 1858 forpak­ter Peder Gregersen gården Hov til H. Gregersen Schytt i 2 år fra 14/4 1859 for 300 spd. Den 6/5 1862 pantsetter landhandler P. Gregersen gården Hov til sakfører Selmer for 7000 spd.

Fra 1875 er Andreas Amundsen Nøttestad eier. Han drev landhandel på Tangen. Fra 1887 er hans sønn, Anders A. Nøttestad, eier, og 1/9 1907 solgte han til konsul Gulbrand Øvergård Schiøtz, som 14/4 1910 solgte til Ole Haugsrud fra Ådal. Han døde 24/7 1932 og hans enke, Ingrid, f. Ilseng har senere drevet gården.

I 1645 hadde Ole 2 mann og 3 kvinner til hjelp. I 1723 hadde den 2 hus­menn, og det var kvern på gården. I 1875 var det 7 husmenn. På Vester­moen bodde da rokkedreier Arne Olsen (f. 1806 i Stange), farfar til Axel Arnesen, som har gitt 2 legater - et som forvaltes av Selskapet for Norges Vel, og et til fordel for ungdom i Stange og Hamar.


Hovedbygning bygd o. 1870, drengestue og låve med stall restaurert, fjøs bygd 1923 ,stabbur 1886, Seter på Remmenvangen.

2/10 1802 er Dyre Paulsen eier. Skyld 4 huder 1 1/3 skill. Takst 2303,32 rdr. Han opplyser at han har kjøpt gården av en fremmed for 1800 rdr. og føderåd for noen og 30 år siden. 1816 var Paul Dyresen eier, gårdens takst 4600 spd., gjelden 200 spd. Han betalte i sølvskatt 85 spd. 96 skill.

1818/19 fikk den sammenligningstallet 40. 1838 var Paul Dyresen frem­deles eier, skyld 15 daler, 4 ort, 1 skill. 1886 var Anders Nøttestad eier, skyld mk. 22,80. Skyld 1939: Mk. 30,43, iberegnet de innkjøpte skoger.


Simen Bentsen (f. o. 1620) er oppsitter fra 1654. Av hans barn kjennes sønnene:

  1. Bernt, f. o. 1653, begr. 16/8 1733 (80 år).
  2. Asbjørn, f. o. 1657,
  3. Erik, f. o. 1664.

Bent Simensen (f. o. 1653, d. 1733), antagelig g. m. Marte Alfsdatter (1650­29/11 1736). Barn:

  1. Ole, f.1679, begr. 23/10 1746 på Tangen, eier 1713-30.
  2. Jens, f. o. 1680, d. 1724, g. m. Sedsel Pedersdtr. Korsødegården (fra Næsten), enke etter Nils Paulsen.
  3. Berte (1682-1750), g. m. Svend Olsen, n. Remmen.

Ole Bentsen, g. m. Marte Dyresdatter Stor-Ree. Barn:

  1. Anne, dp. 27/1 1715.
  2. Berte.
  3. Bent.

Bent Olsen (1705-84), 27/11 1729 g. m. Eli Olsdatter Ven (1698-1768). Barn:

  1. Ole, f. 1730, d. ung.
  2. Ingeborg, dp. 2/9 1731, d. 1742.
  3. Ole, dp. 4/0 1733, begr. 12/4 1799, eier av n. Såstad.
  4. Berte, dp. 10/6 1736.
  5. Marte, dp. 10/1 1740.

Svend Olsen Remmen, f. o. 1690, begr. 25/3 1737, g. m. Berte Bentsdatter Hov (1682-1750). Barn:

  1. Ole, f. 1716, eier fra 1745.
  2. Bent, f. 1721, 1747 g. m. Marte Torgersdtr. Lund n., dp. 17/1 1720.
  3. Jens, f. 1728

Ved skifte etter Svend Olsen 14/8 1737 møter for barna: Ole Eriksen Linnerud, Romedal og Bent Olsen Remmen.

Ole Svendsen, f. 1716, begr. 4/4 1751 (40 år), g. m. Anne Svendsdatter Dillerud (1710-7/2 1751). Barn:

  1. Svend (1740-42).
  2. Engebret, dp. 6/1 1742.
  3. Svend, dp. 1/9 1743.
  4. Svend (1746-48).
  5. Bent, dp. 9/1 1750.

For Kristen og Iver Knudsen Sollimoen, se Tangen.


13/7 1770 solgte Kristen Knudsen til Dyre Paulsen fra Norstad for 1750 rdr.

Dyre Paulsen (1737-1819) ble 25/10 1769 gift med Marte Paulsdatter (1742-1830). Da den eldste datteren ble født bodde de på Guåker (Godager). Dyre var bonde og gårdbeboer i 1801[3]. De fikk barna:

  1. Berte Dyresdatter (1769-1772)
  2. Mari Dyresdatter (1771-1838), gift 31/10 1796 med Kristofer Olsen Skava (1766-1808).
  3. Berte Dyresdatter (1773-1818), gift 8/12 1809 med enkemann Jon Kjeldsen Gillund, f. 1770.
  4. Pernille Dyresdatter (1775-1853), ble 4/4 1811 gift med enkemann Nils Larsen Fjølstad, Ringsaker. Hun døde på Nedre Fjølstad.
  5. Marte Dyresdatter (1778-), ble 10/7 1800 gift med Lars Engebretsen på Gillund (1771 -1836).
  6. Paul Dyresen (1780-1861), neste eier. Han var postkar på Hov i 1801.
  7. Søren Dyresen (1788-1873), ble 23/3 1831 gift med enken Marte Olsdatter på Saksrud (1795-1853).
  8. Kari Dyresdatter (1783-1784)
  9. Kari Dyresdatter (1784-1785)
  10. Kari Dyresdatter (1786-1858), ble 1/3 1812 gift med Even Olsen på Refsal (1789-1822). Karis dåp ble ikke innført i kirkeboka.
  11. Anne Dyresdatter (1792-), ble 29/10 1816 gift med Hans Olsen på Skogsrud, f. 1790.

13/10 1770 solgte Dyre Paulsen plassen Tangen til Iver Knudsen for 240 rdr.

6/4 1771 ble sluttet kontrakt mellom Dyre Paulsen og Iver Knudsen om plassen Tangen, og 21/5 1774 ble sluttet kontrakt mellom Dyre Paulsen og eieren av Korsødegården, Ole Holm.

27/10 1810 holdtes forhør over Dyre Paulsen i anledning klage over at postjeger Kristen Jensen var nektet skyss.29/4 1789 fikk Iver Knudsen Tangens 6 umyndige barn avkall fra Dyre Paulsen Hov.


Ved skjøte 21/12 1813 solgte Dyre Paulsen til sønn Paul Dyresen for 5000 rdr. d. c. og føderåd til foreldrene. Paul Dyresen[4] (1780-1861) ble 19/11 1814 gift med Berte Olsdatter (1793-1828) fra Søndre Lalum. De fikk barna:

  1. Dyre Paulsen (1816-), 6/5 1842 g. m. Anne Evensdtr. Skaberud (1820-), om familien se Vådsandengen.
  2. Marte Paulsdatter (1818-1869), ble 4/12 1835 gift med Simen Kristiansen Jønsrud (1811-1890).
  3. Ole Paulsen (1820-), ble 30/4 1841 gift med Karen Knudsdatter (1819-) fra Ramset
  4. Malin Paulsdatter (1823-), ble 10/7 1846 gift med Syver Pedersen Gollersrud, Romedal (Jeriko, Toten).
  5. Martinus Paulsen (1825-1826)
  6. Pauline Paulsdatter (1827-1828)

Paul Dyresen ble 18/11 1830 g. m. 2. Eli Bertilsdatter (1802-1874) fra Heggsvoll. De fikk barna:

  1. Berte Paulsdatter (1831-), 18/3 1853 g. m. Hans Olsen Flagstad, maler, Hamar, sønn Ole, f. 22/5 1853).
  2. Eli Paulsdatter (1832-)
  3. Bertel Paulsen (1836-), gbr. Hønningstad, Løten, 22/6 1864 g. m. Tolline Amundsdtr. Korsødegården, f. 1832.
  4. Martinus Paulsen (1843-)
  5. Paul Paulsen (1845-1863), skifte 29/8 1863, netto 1420 spd.

18/1-23/9 1862 skifte etter Paul Dyresen, brutto 2082 spd., utg. 182, netto 1900 spd. 21/5 1874 skifte etter Eli Bertilsdatter.

Ved skjøte 28/3 1855 solgte Paul Dyresen til Peder Gregersen fra Modum for 6000 spd. og føderåd til Paul Dyresen og hustru, Eli Bertelsdatter.

Årets etter , den 26/6 1856, ble det avholdt odelstakst på Hov, forlangt av Pauls eldste sønn, Dyre Paulsen Våtsandengen. Gården har da 110 mål aker og 40 melinger eng. Utsæd 20 a 25 t. korn og 20 t. poteter, avl 120 t. korn, 150 t. poteter og 80 a 90 skpd. høy. Den har 5 hester, 25 kuer og 20 sauer. Her er tatt med Trosvig engeslett og 4 husmannsplasser: Rabben, ø. Moen, Bortover og Svingen. Takst 26/7 1856: For jordveien 3900 spd., husene 1800 spd., skogen 3300 spd.


Dyre Paulsen, f. 9/4 1816, Vådsandengen, 6/5 1842 g. m. Anne Evensdatter Skabberud, f. 1820. Barn:

  1. Lisbeth, ug.
  2. Pauline, f. 14/2 1846, ug.
  3. Eline, f. 15/2 1848, g. m. Even Larsen Espen (Ådal).


Andreas Amundsen Nøttestad, f. 1829, d. 16/4 1894, g. m. Marte Marie Andersdatter Moestue, f. 1834, d. 6/2 1877. Barn:

  1. Anders, f. 5/5 1863, neste eier.
  2. Agnes, f. 5/5 1863, d.
  3. Mina, f. 1861, 14/9 1886 g. m. Severin Pedersen Røne, f. 1863, Romedal, gbr. v. Skjerden.
  4. Agnes, f. 1866, 28/6 1887 g. m. gbr. Halfdan Hansen Ulvin, f. 1863, Eidsvoll.

Anders Andreassen Nøttestad, f. 1863, d. 1920, 1888 g. m. Terese Milberg, f. 1865, d. 2/2 1940. Barn:

  1. Nansy Susanne, f. 28/3 1889, 2/8 1919 g. m. Olaf Holth, f. 25/4 1881.
  2. Astrid Marie, f. 13/9 1890, g. m. ingeniør Hå­vard Langseth, Eidsvoll.
  3. Ruth, f. 21/1 1892, lærerinne, 2/7 1923 g. m. ingeniør Valdur Nilsson (1887-1928).
  4. Thordis, f. 27/5 1893, bestyrer­inne Narvik komm. husmorskole.
  5. Arne Hov, f. 10/2 1895, ug., forretningsmann U.S.A.
  6. Nils Hov, f. 30/4 1898, stud. tekn. høyskoIe, død 1923.
  7. Ester, f. 30/4 1898, tannlege, 6/6 1929 g. m. ing. Rolf Lier, f. 5/2 1892.
  8. Frithjof, f. 8/1 1900, disponent, 15/10 1927 g. m. Elfrid Bue, f. 19/9 1904.
  9. Andreas, f. 25/10 1902, kaptein U.S.A., ug:
  10. Olaf, f. 12/10 1905, ug., forretningsmann.

Gulbrand Øvergaard Schiøtz, f. 17/7 1871, offiser i Kongo fra 1894, norsk-svensk konsul 1904. 4/1 1908 g. m. Tora Vilhelmine Falch, f. 5/3 1886, datter av overrettssakfører Abraham Muus Falch (f. 1854) og Thora Grundt (f. 1858). Barn:

  1. Jonas Schancke Kielland, f. 27/3 1909,
  2. Ebba, f. 17/9 1911,
  3. Marie Louise, f. 25/11 1916,
  4. Thora Falch, f. 19/8 1918.

Ole Hougsrud, f. 1/5 1886 i Ådal, d. 24/7 1932 - sønn av Harald H. Haugsrud og Maren Louise, f. Wågård - 1911 g. m. Ingrid Ilseng, Veflen, f. 6/11 1888. Barn:

  1. Harald, f. 31/3 1912, 12/6 1943 g. m. Olaug Hoel, Stenberg, Romedal, f. 2/2 1917.
  2. Karen Louise, f. 21/2 1915, 29/10 1942 g. m. Sigurd Hagen, Hågenrud, Romedal, f. 2/7 1920.
  3. Marit, f. 30/3 1919.
  4. John, f. 16/3 1923, g. m. Aud Hommelstad, datter av Arne Hommelstad, Vang.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

  • Tangen, ble solgt 1770
  • Rabben
  • Ø. Moen
  • Bortover
  • Svingen

Husmannsplasser i 1875 var: Kalveløkken, Rabben, Bortover, Nordløkken, Vestermoen og Graviken med tilsammen 12 kuer og 11 sauer og med utsæd 16¾ t. korn og 15 t. poteter, 11 skålpd. gressfrø og hadde rot­frukter på 1/10 mål. I 1777 var det 5 husmenn.

Østermoen og Rabben er nå bortforpaktet til faste arbeidere, jorden i Kalveløkken brukes nå under gården, likeså jorden i Bortover og Vester­moen. Nordløkken er det nåværende Tangen landhandleri.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[5][6] hovedkilde.

  1. Norgeskart fra Kartverket
  2. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. Hoff i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  4. Paul Dyresen Hov i Historisk befolkningsregister
  5. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


  Hov (Stange gnr. 171/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder