Husflid
Husflid er produksjon av ulike gjenstander, redskaper, plagg eller annet som kan utføres hjemme med nokså enkle midler. Ofte begrenser en det til å gjelde produksjon med tradisjonelle metoder og former/motiv, men også mer moderne uttrykk kan regnes med i huflidsbegrepet. Husflidsprodukter er gjerne brukskunst, der dekoren og nytteverdien begge er helt sentrale. Typiske former for husflid er veving, strikking, søm, treskurd, beinskurd og smikunst. En regner også enkelte former for folkekunst, som rosemaling, og bunadssøm med i huslidsbegrepet. Ordet ble i først brukt i Norge i denne betydningen av Henrik Wergeland omkring 1830.
Bakgrunnen for husflid er den tradisjonelle hjemmeproduksjonen som foregikk på gårder og plasser rundt om i landet, for eget bruk eller for salg eller bytte. Takket være tradisjonsbærere som har formidla gamle teknikker har mye av kulturarven som ligger i husfliden blitt tatt vare på, men det er også mange teknikker som har gått tapt. På 1800-tallet begynte man mange steder å danne husflidsforeninger som kunne formidle og ta vare på tradisjonene. I dag er mange lag organisert gjennom Norges Husflidslag.
Kunsthistorisk betegnes den eldre husfliden ofte som folkekunst. Overgangen fra folkekunst til husflid er vanskelig å definere, men en vil ofte oppleve at før omkring 1900 kalles det folkekunst, og senere kalles det husflid. Folkekunsten kan da defineres som det som er produsert i en periode hvor tradisjonene ble utvikla, mens husflid er tilbakeskuende kunst som imiterer den tidlige perioden. En kan da også si det slik at antikviteter er folkekunst, mens nye gjenstander er husflid. Samtidig er det slik at dette er en sammenhengende tradisjon, der eldre gjenstander også har tilbakeskuende elementer, og nyere gjenstander framviser innovasjon. Det å definere overgangen blir først og fremst av kunsthistorisk interesse, mens man innenfor andre fag kan ha større nytte av å se på fenomenet under ett.
Kilder
- Husflid i Store norske leksikon