Forside:Husflid

Om Husflid Husflid - kunstnerisk og praktisk på samme tid. Foto: Olve Utne (2013) Husflid er produksjon av ulike gjenstander, redskaper, plagg eller annet som kan utføres hjemme med nokså enkle midler. Ofte begrenser en det til å gjelde produksjon med tradisjonelle metoder og former/motiv, men også mer moderne uttrykk kan regnes med i huflidsbegrepet. Husflidsprodukter er gjerne brukskunst, der dekoren og nytteverdien begge er helt sentrale. Typiske former for husflid er veving, strikking, søm, treskurd, beinskurd og smikunst. En regner også enkelte former for folkekunst, som rosemaling, og bunadssøm med i huslidsbegrepet. Ordet ble i først brukt i Norge i denne betydningen av Henrik Wergeland omkring 1830. Bakgrunnen for husflid er den tradisjonelle hjemmeproduksjonen som foregikk på gårder og plasser rundt om i landet, for eget bruk eller for salg eller bytte. Takket være tradisjonsbærere som har formidla gamle teknikker har mye av kulturarven som ligger i husfliden blitt tatt vare på, men det er også mange teknikker som har gått tapt. På 1800-tallet begynte man mange steder å danne husflidsforeninger som kunne formidle og ta vare på tradisjonene. I dag er mange lag organisert gjennom Norges Husflidslag.   Les mer ...   Smakebiter Bildevevd motiv lagd på bildevevkurs i Stokke husflidslag 2012-2013. Foto: Ellen Holtan Folkestad (2013) NEG 212 Hobbyen min er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Hobbyen min. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer … Åkle i 3-skafts krokbragd, Vest-Telemark. Vevd etter et teppe fra 1800-tallet. Vever og fotograf er Johanna Smeland, 1987. Åkle er et mønstret, vevd teppe. Ordet åkle kommer av det norrøne áklæði og betyr sengeteppe, og ordet er funnet i bruk i norske kilder fra 1300-tallet. Kilder viser at åklær i hvertfall har vært i bruk i Norge siden middelalderen. Betegnelsen åkle blir brukt om vevde tepper brukt til å legge over sengene. Åklær ble vevd i ulike teknikker som rutevev, krokbragd, skillbragd osv.   Les mer … Dyrskuplassen ved 50-års jubileet for Dyrsku'n i Seljord i 1916. Foto: Ukjend/Vest-Telemark Museum Dyrsku'n i Seljord eller Seljordutstillinga Dyrsku'n er ei årleg landbruksmesse som blir arrangert over tre dagar den andre helga i september på Dyrskuplassen i Seljord i Telemark. Dyrsku'n vert arrangert og drifta av Dyrsku'n Arrangement AS som eigast av stiftinga Seljordutstillinga Dyrskun, der Seljord kommune og Telemark Landbruksselskap er stiftarane.Dyrsku'n hadde sine røtar i fesjåa som vart avvikla på ein rekkje stader i heile Vest-Telemark på 1850-tallet. Fesjåa hang saman med fedriftene som gjekk frå Setesdalen og austover. I Telemark var statsagronom Johan Lindeqvist som tok initiativ til fesjåa. Han hadde reist rundt i fylket for å undersøke korleis det stod til i husdyrbruket, og fann at det stod dårleg til. Han ville setje fokus på fôring, reinhald og avl. På fesjåa møtte bøndane fram for å handle og selje dyr, og dette var eit ypperleg høve til kunnskapsformidling. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under fesjåa.   Les mer … Treskje gjort på Skattum i Nordlia. Foto: Evy Valdresstuen (2010) Treskjemakerne på Toten hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda og tilgrensende deler av Vestre Toten, den gamle Fjellsmarka. Bonden Ole Skattum regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren Eilert Sundt skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka Om husfliden i Norge.   Les mer … Kvinner frå Tysnes i Sunnhordland med svarthuve. Biletet er teke ca. 1920- eller 1930-åra. Gyri Vevatne (1856-1936) og søstera Anna (1860-1937). Foto: Lokalhistorisk arkiv i Tysnes Svarthuve, også kalla Tysnes-huve, var eit hovudplagg for kvinner som var mykje nytta på Tysnes i Sunnhordland på 1800-talet og fram til ca. 1930-åra. Huva vart brukt til kvardags og helg. Huvene var laga av ulltøy, klede eller vadmål, og fôra med lerret, ullflanell eller anna stoff. Til stor stas kunne det vera fløyelshuver. Huva er sett saman av eit nesten rundt bakstykke og eit fasongskore framstykke. Breidde bak kunne vera frå omlag 26 til 36 cm. Fram- og bakstykket er sydd saman med maskin, eller med atterstyng for hand på dei eldste huvene. Sårkanten er synleg inni huva. Huva er kanta nede med eit smalt band, som også er løpegang for snor til å regulera vidda på huva.   Les mer … Volda husflidslags logo frå 2013. Volda husflidslag vart skipa 19. januar 1906. I føremålsparagrafen som vart vedteken på skipingsmøtet, heitar det: §1 Laget hev til maal aa vekkja og styrkja hugen til husflidsarbeid i Volden. Husflidstradisjonen i Volda går langt tilbake i tid, allereie på slutten av 1700-talet arbeidet Gunhild Aarflot for «Huusflidens Fremme». Husflidslaget er og har vore ein aktiv kulturberer i over hundre år i Voldasamfunnet. Blant dei tidlegare leiarane er Oline Vassbotn Drabløs. Husflidslaget har en omfattande aktivitet, dei faste aktivitetane er vevstova, sløydgruppa, Ung Husflid, husflidskveldar og bunadskafé. I samarbeid med andre aktørar gjennomfører laget kulturarrangementet som til dømes førjulsøndag på Haueleite.   Les mer …		Se også Arbeidsoppgaver Bibliografi for husflid og kunsthandverk Norges Husflidslags rødlisteprosjekter Husflids- og håndgjerningsutdanning   Kategorier for Husflid Husflid Husflidslag Arbeidsoppgaver   Andre artikler Beinskurd Vottar Nordlandsbunad Norsk institutt for bunad og folkedrakt Grene Knivslire Gunhild Aarflot Heimeyrkerådet Rokkeproduksjon i Hol Tinntrådbroderi Gunnvor Mandt Anne Håtveit Gunnar Haugestøyl Anna Flatin Bunadtilvirker Telemark Husflidslag Marte Karine Enger Kristen Frøyna Husflidslag i Troms og Finnmark Husflidslag i Nordland Strikkelise NEG S8 Beregning ved veving Lørenskog Husflidslag Gjerstad husflidslag Lunner husflidslag Norges Husflidslag Asker Husflidslag Enebakk husflidslag Lørenskog Quilteklubb Bærum Lappelag