Husmannsplasser under Tveiter
Husmannsplassene under Tveiter ligger i Semsvannet landskapsvernområde i Asker kommune i Akershus. Verneområdet ble opprettet i 1992 for å bevare det egenartede og vakre kulturlandskapet rundt Semsvannet. Semsvannet er Askers tusenårssted, og området er en av Askers største utfartssteder. Vannet har en rekke fiskeslag, og det drives oppdrett av ørret i anlegget ved Sem. Det er et bratt jordbrukslandskap der gårdene Tveiter, Store Berg og Sem har store beiteområder. På turen går du forbi husmannsplassene Kølabonn, Mobråtan, Svensrud, Tømmervika, Tangen og Hajem.
Folketellingen i 1801 lister opp tre plasser under Tveiter - riktignok uten navn - men det må være plassene Svensrud, Kullebund og Mobråten.
Husmennene under Tveiter ble ilagt arbeidsplikt som betaling av leie for plassen. Det gjaldt for mange husmenn med jord, som også ble kalt arbeidshusmenn. I andre steder av landet, i sør, på Vestlandet og i Nord-Norge var bygselhusmannen det vanlige. Han gjorde opp for plassen i kontanter og arbeidet gjerne som håndverker. Strandsittere var en type bygselhusmenn som livnærte seg av f.eks. fiske. I Asker bodde de i små stuer langs Askerlandet.
Husmennene under Tveiter var sikret arbeid på gården, og tveiterbonden var sikret stabil arbeidskraft. Likevel satt ikke alltid plassfamilien like trygt. Det fantes de gårdeiere som kastet ut husmannen og familien hans, for selv å legge plassjorden til egen innmark. Dette uvesenet, som presten Neumann kalte det, ble forsøkt stoppet av statlige forordninger, men det var først i 1851 at loven om husmannsvesenet ble vedtatt. Loven påbød skriftlige avtaler mellom bonden og husmannen bl. a. for å unngå tilfeldige oppsigelser av plassfamilien. En husmannskontrakt regulerte arbeidsplikten til husmannen og de øvrige plikter og også rettigheter han skulle følge.
Fra 1700-tallet og fremover økte tallet på husmenn, - vi kan si i takt med befolkningsveksten. I det før-industrielle samfunnet bodde ca. 90% på landsbygda, og det var jorda som skulle gi utkomme til de fleste. Mange gifteferdige måtte ty til en husmannsplass for å kunne brødfø seg og en familie. På landsbasis topper tallet på husmenn seg i 1865 med hele 65000. På slutten av 1800-tallet blir det stadig færre husmenn inntil det avvikles i løpet av mellomkrigstiden. I 1928 vedtok Stortinget en lov som ga husmenn forkjøpsrett til plassene.
Kulturminneløype
Løypeinformasjon
- Antatt tidsforbruk: 1,5-2 timer
- Framkomstmiddel: Til fots
- Lengde i km: 7 km
- Arrangør: Asker Turlag, Asker og Bærum historielag og Asker kommune
Stoppesteder underveis
Svensrud
.jpg)
Svensrud var den største av husmannsplassene under Tveiter i Asker, og muligens den som ble ryddet først.
Husmannsplassen Svensrud kan ha blitt ryddet allerede på slutten av 1600-tallet, for i matrikkelen i 1723 er gården Tveiter oppført med to husmannsplasser.
Utover 1800-tallet blir det avholdt folketellinger hvert tiår, og etter hvert blir både personopplysninger, jordbruksopplysninger og plassnavn oppgitt. I 1865 var Zacharias Halvorsen husmann; han bodde her med kona Dorthea og fem barn. I 1900 finner vi Martin Olsen og kone Marie Østensdatter med tre barn på Svensrud. Sønnen, Øystein som er født i 1887, blir den siste fastboende på Svensrud.
Kølabonn
Kølabonn er husmannsplass under Tveiter i Asker. Den ble første gang registrert i 1825. Rundt 1865 var Halvor Thoresen (født ca. 1829 i Eidsberg) husmann; han bodde her med den svenskfødte kona Kaisa og fire barn.
På Kølabonn bodde senere maleren Bernhard Folkestad (1879-1933) og hans hustru Kari. Herman Wildenvey skrev diktet Jonsoknat, tilegnet Bernhard Folkestad etter en fest på Kølabonn.
Mobråtan
Mobråtan var husmannsplass under Tveiter i Asker. Den var første gang registrert i 1733. Husmann rundt 1865 var Peder Hansen (født ca. 1805), som bodde her med kona Anne og tre barn.
På Mobråtan ble filmen Mormor og de åtte ungene i skogen (1979) spilt inn. Anne-Cath. Vestly, som skrev boken med samme navn (1958), spilte selv hovedrollen som mormor.
Ekstern lenke
- Løypekart på kulturminneløypa.no's nettsider
- Artikkel av Frøydis Bryhn Ross i kulturminnekalenderen for Asker 2009.
- Asker Turlags turbeskrivelse
|
Hele eller deler av Husmannsplasser under Tveiter er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |