Hvitberg (Stange gnr. 136/1)
Hvitberg er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på toppen av skåningen ned mot Gjøvika et par kilometer sør for Rå.[1] Gården grenser mot Rå, Sollia og Solliødegården.
Navneforsker Oluf Rygh[2] ....
Eiere og brukere
Simen Simensen solgte gården 23. mars 1765 til Anders Olsen fra Nøttestad for 1100 rdr..
I 1801 var Anders Olsen (1737-1801) eier og bruker[3]. Hans var gift med Anne Engebretsdatter (1739-1832). De fikk barna:
- Ingeborg Andersdatter (1766-17xx)
- Ingeborg Andersdatter (1768-1768)
- Marte Andersdatter (1769-1773)
- Kari Andersdatter (1771-17xx)
- Kari Andersdatter (1773-1796)
- Marte Andersdatter (1775-1849), på Hvitberg i 1801, siden gift med Engebret Alfsen Atlungstad (1775-1843).
- Ole Andersen (1777-1802), på Hvitberg i 1801
- Ingeborg Andersdatter (1779-1809), på Hvitberg i 1801
- Anne Andersdatter (1782-1785)
Av disse 9 barna var det kun 4 som nådde voksen alder og bare Marte som ble eldre enn 30 år! Etter at Anders døde i desember 1801 solgte enka gården til svigersønn Engebret Alfsen for 1499 rdr. og føderåd.
Engebret Alfsen giftet seg med Marte Andersdatter i 1802. De fikk barna:
- Marte Engebretsdatter (1804-1865) i 1834 gift med Johannes Mortensen Gunderud (1800-)
- Alf Engebretsen (1807-), neste eier
- Anne Engebretsdatter (1810-)
- Kari Engebretsdatter (1810-) bodde i 1875 på Gunderud.
- Ales Engebretsdatter (1813-1888), gift i 1855 med Andreas Pedersen Sålerud (1813-), senere på Ophus i Vang.
- Even Engebretsen (1815-), senere eier av Nordre Gjermstad.
Alf Engebretsen giftet seg i 1839 med Eline Hansdatter (1810-) fra Øvergård. De fikk barna:
- Engebret Alfsen (1841-)
- Ole Alfsen (1845-)
- Eli Alfsdatter (1849-)
Ved skjøte av 27. mars 1855 solgte Alf gården til Erik Engebretsen fra Torødegården for 3000 spd.
Erik Engebretsen (1809-1905) giftet seg i 1832 med Malin Hansdatter (1812-før 1900) fra Alm, født på Øvergård. Deres yngste barn Elen Mathea Eriksdatter (1856-) ble født på Hvitberg. Se Torødegården for resten av barneflokken. De fikk føderåd på gården når sønnen Engebret overtok.
I 1862 overtok sønnen Engebret Eriksen (1837-1925) som gårdbruker. Engebret var født på Torødegården. Han giftet seg i 1863 med Mari Olsdatter (1842-1915) fra Vethammer. Disse var brukere på Hvitberg både i 1865[4] og 1875[5], 1891 og 1900[6]. De fikk barna:
- Emil Engebretsen (1863-1874)
- Marta Engebretsdatter (1865-)
- Ole Engebretsen (1867-1868)
- Oline Engebretsdatter (1869-1943)
- Ole Engebretsen Hvitberg (1871-), neste bruker
- Elen Matea Engebretsdatter (1874-1903)
- Even Engebretsen (1876-1892)
- Randi Engebretsdatter Hvitberg (1879-) ugift på Hvitberg i 1900
- Lina Marie Engebretsdatter Hvitberg (1884-) på Hvitberg i 1900
- Martin Engebretsen (1881-1884)
I 1902 overtok Ole Engebretsen som bruker. Han hadde i 1901 giftet seg med Karen Nilsdatter Alm, fra Løken. De fikk barna:
- Magnhild Olsdatter (1901-)
- Erik Olsen (1903-)
- Nils Olsen (1905-)
- Kåre Olsen (1906-)
- Ester Olsdatter (1908-)
- Sven Olsen (1913-)
- Astri Olsdatter (1917-) g. 1945 m. Frithjof Trosviken (1909-)
Anton Fredheim gårdsbestyrer i 1910[7].
Karl Gustav Lundkvist gårdsbestyrer i 1920[8].
Bildegalleri
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Ole Halvorsen, f. 1784, tjenestekar i 1801.
- Simen Johansen, f. 1769, nasjonal soldat og husmann med jord i 1801
- Ingeborg Larsdatter f. 1764, hans kone
- Ole Henriksen, f. 1727, jordløs husmann i 1801
- Ingeborg Olsdatter, f. 1716, hans kone
- Kari Engebretsdatter, f. 1747, enke etter 1. ekteskap, har føderåd i 1801
- Marte Olsdatter, f. 1775, hennes datter, ugift
- Marte Olsdatter, f. 1736, enke etter 1. ekteskap, Inderst og nærer seg ved håndarbeid i 1801
- Kristoffer Hansen, f. 1778, hennes sønn, nasjonal soldat og skredder
- Lina Hansdatter, f. 1847, tjenestepike i 1865
- Anders Nilsen, f. 1847, tjenestedreng i 1865
- Elen Mathea Eriksdatter, f. 1856, søster til gårdbrukeren i 1865.
- Hans Johansen, f. 1857 staldkarl i 1875
- Oline Johansdatter, f. 1858, budeie i 1875
- Lina Olsdatter, f. 1862, lægdslem i 1875
- Thea Andersdatter, f. 1867, stuepike for føderådsfolkene i 1875.
- Oliv Kristoffersen, f. 1854, budeie i 1900
- Anton Edvartsen f. 1888, budeiens søn i 1900
Husmannsplasser og utskilte bruk
- Hvitbergsveen, husmannsplass i 1875
- Hvitbergstuen, husmannsplass i 1875
- Hvitbergeie
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[9][10] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Hvitberg i folketelling 1801 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Hvitberg i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Vitberg i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Hvitberg i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Vitberg i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Witberg i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hvitberg (Stange gnr. 136/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |