Indikasjoner på udokumenterte kirker i Østfold

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

Langseter i Trøgstad: Kloster omtalt, navnet Kjerkejordet angitt på grensen mot Risbråte (Kilde: De norske Klostres Historie, Christian Lange 1850)
Tose i Trøgstad: Kirke omtalt som Tosekjerka på gården Myrer i Tosebygda (Kilde: Kirkeby og Presterud ..., Masteroppgave UiO, Lillian Nyborg 2004)
Torkelsrud i Eidsberg: Kloster omtalt, fundament og skjeletter skal ha vært observert (Kilde: Mørch/Bygdebok)
Lekum i Eidsberg: Kloster omtalt, fundament og skjeletter skal ha vært observert (Kilde: De norske Klostres Historie, Christian Lange 1850)
Skårer i Eidsberg: Kirke omtalt, arkeologisk registrering ved Kirkeng på Berger vestre (Kilde: Kirkeby og Presterud ..., Masteroppgave UiO, Lillian Nyborg 2004)
Åseby i Marker: Kirke omtalt ved Dyrhaugen
Kirkeby i Marker: Kirke omtalt ved Kirkehaugen sør for Øymark kirke
Fange i Aremark: Kloster på Fange omtalt
Flateby i Aremark: Kirke omtalt, Kirkeilen angitt, arkeologisk registrering 1969
Bjørnland i Sarpsborg: Kirke omtalt nordvest for Tune kirke, arkeologisk registrering 1967
Lundestad i Sarpsborg: Kirke omtalt, Preste-Vister like ved, arkeologisk registrering 1967
Bø i Sarpsborg: Kirke omtalt ved Bøhaugen nordøst for Varteig kirke
Papper i Hvaler: Kloster med irske prester omtalt ved Skottet på Papperø
Onsøy i Fredrikstad: Kloster omtalt ved Onsøy kirke
Borge i Råde: Kloster omtalt like ved Råde kirke
Lundeby i Råde: Kapell omtalt på 1500-tallet, sagn både om nonnekloster og munkekloster
Kirkerød i Våler: Kirke omtalt ved Brokhaugen på Kirkerød lille, arkeologisk registrering 1969
Gressøya i Moss: Kirke omtalt på Gressøya i Vansjø
Gudim i Skiptvet: Kirke omtalt på Gudim i Lundegrenda (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Strand i Skiptvet: Kirke omtalt på Strand i Lundegrenda (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Sperstad Skiptvet: Liten kirke omtalt på Sperstad (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Berg i Skiptvet: Kirke omtalt i Vinesområdet, navnet Kjerkejordet angitt på Berg nordre (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Foss i Skiptvet: Kirke omtalt ved Kjerkholen på Foss (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Hoel i Skiptvet: Kirke omtalt på Hoel sørvest for Skiptvet kirke (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Trollerud i Spydeberg: Gammel kirkegård omtalt på Trollerud

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

Flaten i Rømskog: Kirke planlagt ved Kjørketangen sør for Rømsjøen ble fullført ved Rømskog
Bakke i Halden: Kirke planlagt ved Bakkehaugen ble fullført ved Ingedal
Belsbymoen i Sarpsborg: Kirke planlagt ved Belsbymoen ble fullført ved Varteig, St. Olisrud nevnt under Belsby i 1626
Kongsrudåsen i Sarpsborg: Steinen til en jøtul landet ved Kongsrudåsen og der skulle kirken bygges
Huser i Hvaler: Kirke planlagt på under Huser nordre på Asmaløy ble fullført på Hvaler
Lineset i Hvaler: Kirke planlagt på Kilebakken ved Lineset på Asmaløy ble fullført på Hvaler
Brevik i Fredrikstad: Klokkeklang hørtes fra forstenet kirke på Brevikplassen
Glemmen i Fredrikstad: Kirke planlagt 2000 skritt vest for Glemmen gamle kirke ble fullført ved Glemmen
Kure i Rygge: Hest startet på Kure og endte på Rygge der kirke ble bygget, gården Kirkerød er utskilt fra Kure
Rygge i Rygge: Kirke planlagt på jordene nord for Rygge ble fullført ved Rygge
Flesbergåsen i Våler: Kirke planlagt på Flesbergåsen ble fullført ved Våler
Løken i Våler: Kirke planlagt ved Løkenåsen ble fullført ved Våler
Berger i Våler: Kirke planlagt ved Stor-Eliåsen på Berger vestre ble fullført ved Våler
Kjos i Skiptvet: Sagn om kirke planlagt ved Kirkejordet på Kjos, ble til slutt bygget et annet sted
Frøhaug i Spydeberg: Kirke planlagt på Frøhaug ble fullført på Hovin
Momarken i Eidsberg: Sagn om jøtul som begynte å bygge kirke ved Momarken, men ga opp da kirken sto ferdig ved Eidsberg

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

Grav i Trøgstad: Kirkerud angitt som bruk under Grav 1723, Prest-Tveit og Prestbråten på nabogården Tveit (Kilde: Biskop Eysteins jordebok 1395)
Haug i Eidsberg: Navnet Kirkehaugen angitt på gravhaug på øvre Haug (Kilde: Kirkeby og Presterud ..., Masteroppgave UiO, Lillian Nyborg 2004)
Kjeserud i Eidsberg: Navnet Presterud angitt på bruk 2 av Kjeserud (Kilde: Kirkeby og Presterud ..., Masteroppgave UiO, Lillian Nyborg 2004)
Huer i Askim: Navnet Kirkeholen angitt ved fergestedet Onstad sund (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Hov i Askim: Kirkerud angitt som navn på Hov i 1857 (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Rud i Askim: Kirkerud angitt som navn på Rud (Kilde: Kirkeby og Presterud ..., Masteroppgave UiO, Lillian Nyborg 2004)
Vammeli i Askim: Navnet Kirkevolden angitt på Vammeli (Kilde: Arne Lystad: Misjonskirker i Skiptvet og Askim, 2002)
Østby i Rakkestad: Navnet Kirkehaugen angitt på Østby søndre (Kilde: Lokalitet 75123 i http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/OEstfold/Rakkestad/Kirkehaugen)
Tjerbu i Rakkestad: Navnet Kirkestykket angitt på Tjerby i matrikkelutkast fra 1950
Prestedammen i Rakkestad: Navnet Prestedammen angitt øst for innsjøen Laksen
Lund i Marker: Navnet Kirkeng angitt i 1593
Huser i Marker: Navnet Kirkehaugen angitt på Huser
Gunneng i Marker: Navnet Kjerkeåkeren angitt på Gunneng
Eng i Marker: Navnet Kirkeng angitt i 1604, Kirkevoll angitt i matrikkelutkast fra 1950
Kirkerød i Aremark: Navnet Kirkeåsen angitt 1 km mot sørøst
Buer i Aremark: Navnet Kirkerud angitt under Buer i 1395
Kirkåsen i Halden: Navn angitt vest for Ørsjøen
Skottene i Halden: Navnet Prestenga angitt ved Skottene
Presteng i Halden: Navn angitt ved Kjølen, Kjerkeliåsen 2 km mot nordvest
Berby i Halden: Navnet Kirkefjellet angitt på Berby
Slang i Sarpsborg: Navnet Presttorp angitt så tidlig som i 1447
Karlsøy i Sarpsborg: Navnet Prestenga angitt sør på Karlsøy
Grøvle i Sarpsborg: Navnet Prestmyra angitt i skogen sør for Grøvle i Skjeberg
Borgen i Sarpsborg: Husmannsplass øst for Borgen østre skal ha hatt navnet Kirkegården (gnr. 1051/17) (Kilde: http://www.academia.edu/12256674/Mulig_spor_etter_en_forsvunnet_kirke_ved_Knegtehuset_p%C3%A5_Borgen_Sarpsborg_k_%C3%98stfold_fylke)
Ryen i Sarpsborg: Navnet Kjerebakken angitt ved Ryenhaugen
Bergby i Sarpsborg: Navnet Kjørkeløkkene angitt ved lokalveg på Bergby
Korshamn i Hvaler: Navnet Kjerkeskjæret angitt 1 km vest for Korshamn
Roppestad i Fredrikstad: Navnet Kirkegarden angitt under vestre Roppestad
Åle i Fredrikstad: Navnet Kirkeby angitt under Åle
Forsetlund i Fredrikstad: Navnet Kirkerud angitt under Forsetlund
Hisingby i Råde: Hisingby østre ble kalt kapellgården i 1655
Kirkerud i Våler: Gård nordøst for Svindal omtalt i 1395, eid av Svindal kirke
Vestre Bråte i Våler: Lokaliteten Mikkels kirke angitt som mulig kultsted
Kirkeng i Skiptvet: Navnet Kirkeng angitt ved Glomma nord for Laum
Børud i Skiptvet: Navnet Presterud angitt på Børud
Vasstveit i Spydeberg: Navnet Kirkejordet angitt i 1395 på prestegården Vasstveit
Kirkerud i Spydeberg: Navn på gård 1 km sør for Knappstad
Prestbråten i Hobøl: Navn angitt 5 km øst for Hobøl kirke
Bråte i Hobøl: Lokaliteten Mikkels kjerke angitt i utmarken sørvest for Bråte, stedet også kalt Tingsted (Kilde: https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F79289)

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

Båstad i Trøgstad: Båstad kirke ligger 2-3 km øst for Båstad gård, den kan ha fått sitt navn etter en tidligere kirke på denne gården
Akerøy i Hvaler: Gammel, fredet kirkegård finnes, kankje har det også vært kirke her
Hunn i Fredrikstad: Ophus er en gammel prestegård utskilt fra Hunn, kanskje har det stått kirke på Hunn
Toralden i Råde: Gammel rund gravplass finnes, her kan det også ha stått kirke
Kollen i Rygge: Gammel gravplass, muligens fra 1600-tallet, finnes på holmen Kollen vest for Larkollen, Kjerregårdsbukta mot øst

Kilder

Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
Nyborg, Lillian: Kirkeindikerende stedsnavn og muntlig tradisjon som kilde til middelalderens kirkelandskap i Østfold, 2004
Bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur