Indikasjoner på udokumenterte kirker i Nord-Trøndelag

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

• Heggja i Stjørdal: Kirke omtalt ved Kirkevollen på Mellom Heggja
• Forbord i Stjørdal: Kirke omtalt ved Raugrinda under skibakken på Forbord
• Kalddal i Stjørdal: Kirke omtalt ved Kaldalsetra, spor etter tuft og graver angitt, sagn om huldrebrudefølge, minnetavle på stedet
• Dyva i Stjørdal: Kirke omtalt ved Kristenåkeren på Nordhallen, benrester angitt, flyttesagn for Lånke
• Blanka i Stjørdal: Kirke omtalt ved Kirkemyra ved tjernet Blanka nord for Skei, sagn om kirkeklokke i tjernet
• Hembre i Stjørdal: Kirke omtalt på Utsikten ved Hembre der et jordstykke lenge lå udyrket
• Bjørgen i Stjørdal: Kirke på en tidligere gård Bjørgen skal ha forsvunnet i leirras, lå der gården Leirfall ligger i dag
• Bruåsen i Stjørdal: Kirke omtalt på Bruåsen sør for Tyllsjøen
• Kirkeby i Meråker: Kirke og benrester omtalt da det skulle bygges ny kirke ved Kirkeby på 1600-tallet
• Markabygd i Levanger: Kirke omtalt ved Kjerkhaugen på Hallan søndre, spor synlig i 1744
• Reistad i Levanger: Kirke og benrester omtalt på Reistad søndre
• Røstad i Levanger: Kirke omtalt ved Kjerkhaugen på Røstad, tuft var synlig i 1923
• Geite i Levanger: Kirke og benrester omtalt på Geite
• Elnes i Verdal: Kirke omtalt ved Elnes 1 km øst for Vuku
• Holme i Verdal: Kloster og kirke omtalt på Holme sør for Leklem
• Naustvik i Inderøy: Kirke omtalt ved Naustvik
• Li i Inderøy: Kirke omtalt ved Kapellia nedenfor den gamle prestegården Li
• Meltingen i Inderøy: Stavkirke ved Meltingen skal ha blitt revet på 1500-tallet og benyttet i kirken i Mosvik, flyttesagn finnes
• Bulung i Steinkjer: Kirke omtalt ved Kjerkåkeren øst for Bulung øst for Borgenfjorden
• Gudin i Steinkjer: Kirke og kirkegård omtalt på Vestre Gudin, navnet Kjerkmyra angitt i nærheten
• Li i Snåsa: Kirke omtalt på Li i Snåsa, lokalisering uklar
• Mebygda i Lierne: Kirke omtalt i Mebygda i Sørli
• Aune i Lierne: Kirke omtalt ved Aune øst for Holdensjøen
• Neset i Lierne: Kirke omtalt ved Kirkebakken på Neset sør for Laksjøen
• Elstad i Grong: Kirke som sto øst for Namsen nord for Elstad skal ha blitt tatt av elven, dør omtalt
• Engstad i Overhalla: Kirke, kirkegård og dør omtalt på Engstad
• Vika i Høylandet: Kirke og kirketuft omtalt ved Vika nord for Eidsvatnet
• Årsand i Nærøy: Kirke og gravplass omtalt ved Årsand øst for Fjølvika
• Bjørndal i Nærøy: Kirke og benrester omtalt ved Bjørndal
• Skei i Leka: Kirke omtalt ved Skei på Leka
• Hamarsøy i Namsos: Kirke omtalt ved Kjerkneset på Hamarsøy
• Havik i Namsos: Kirke omtalt ved Kjerkbakksletta i Havik
• Vetrhus i Namsos: Kirke omtalt ved Vetrhus i Vetrhusbotnet
• Berre i Namdalseid: Kirke omtalt ved Berre nord for Skardberget
• Ås i Namdalseid: Kirke omtalt ved Ås der det ble bygget kirke i 1858, lå muligens ved Kjerkvoll under Bjørgen
• Drageid i Flatanger: Kirke omtalt ved Kjerkheia på Drageid, kirkegård skal ha vært synlig på 1800-tallet
• Holmvik i Verran: Kloster og kirke omtalt ved Tanghaugen i Holmvik, spor synlig omkring år 1900
• Skar i Verran: Kirke omtalt ved Kjørkeli nær offerstedet Ressem i Skarslia
• Tetlia i Leksvik: Kirke omtalt ved Kjerkåreren ved Tetli i Dalbygda
• Breilia i Leksvik: Kirke omtalt ved Kjerkneset øst for Storvatnet, dør skal ha blitt fraktet til Hindrem

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

• Ner-Holan i Stjørdal: Kirke planlagt på Ner-Holan ble fullført på Skatval
• Klokkhaug i Meråker: Kirke planlagt ved Klokkhaug ble fullført ved Kirkeby
• Grunnan i Verdal: Kirke planlagt ved Grunnan ble fullført ved Vuku
• Stiklestad i Verdal: Kirke planlagt på Stiklestad østre ble fullført der kirken nå står
• Hellberg i Inderøy: Kirke planlagt ved Kjerklandet på Hellberg ble fullført på Salberg
• Fossum i Steinkjer: Kirke planlagt på Fossum ble fullført på Skei
• Haugan i Steinkjer: Kirke planlagt på Søndre Haugan ble fullført på Kvam
• Åsheim i Snåsa: Kirke planlagt på Kjerketomta på Åsheim ble fullført ved Megarden
• Gran i Snåsa: Gudehov på Gran ble flyttet til Vinje og innviet som kirke
• Kjerksanden i Nærøy: Kirke planlagt ved Kjerksanden på Nærøya ble fullført der kirken nå står
• Gravset i Vikna: Kirke planlagt på Gravset ble fullført på Garstad
• Kirkeneset i Fosnes: Materialene til kirken på Fosnes lå først på Kirkeneset ved Salsnes, kom deretter til Bergum ved Sigerstad før de til slutt kom til Fosnesvågen
• Bergum i Fosnes: Materialene til kirken på Fosnes lå først på Kirkeneset ved Salsnes, kom deretter til Bergum ved Sigerstad før de til slutt kom til Fosnesvågen
• Einvika i Flatanger: Kirke planlagt i Einvika ble fullført på Halmøya
• Oksbåsen i Flatanger: Sagn om at en fjellhule ved Oksbåsen ble kalt Kjerka og ble benyttet som fiskerkapell
• Sand i Verran: Kirke planlagt ved Kjerkåkeren på østre Sand ble fullført i Vestvik
• Viktilhaugen i Leksvik: Kirke planlagt ved Viktilhaugen ble fullført på Røstad
• Trøabakken i Leksvik: Kirke planlagt ved Trøabakken ble fullført på Hindrem
• Sæter i Leksvik: Kirke planlagt på Sæter ble fullført på Hindrem

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

• Presteng i Stjørdal: Gården Presteng var underbruk til Værnes prestegård, Gravvoll er nabogård
• Kirkhaug i Stjørdal: Navn angitt ved innsjøen Rennan i Leksdal allmenning
• Fauskås i Stjørdal: Navnet Kjerkskogbekken angitt på elv som renner østover og ned i Sona i Sondalen
• Kirkebykjølen i Meråker: Navn angitt mellom Langen og Færen nord for Meråker
• Kirkegardsfjellet i Meråker: Navnet Kirkegardsfjellet angitt ved riksgrensen på Storlien på kart fra 1600-tallet
• Kirkeby i Levanger: Navn angitt i Markabygda, lokalisering uklar
• Kirkdalen i Levanger: Navn angitt mellom Sunndalen og Markhus sør for Byavatnet
• Kabelvika i Levanger: Navnet Kabelvika angitt ved Oterstein på Ytterøya i Levanger
• Salthammar i Levanger: Navnet Kjerktrøhaugen angitt ved Rinnleiret
• Innhaug i Verdal: Navnet Kjerkmoen angitt på Innhaug tvers over elven fra Vuku kirke
• Hjelmoen i Verdal: Navnet Klokkarmoen angitt, hustuft og gravplass er omtalt
• Klokkhusberget i Verdal: Navnet Klokkhusberget angitt nordvest for Heggås
• Prestenget i Verdal: Markedalsenget skal tidligere ha gått under navnet Prestenget
• Kjerkråa i Verdal: Navn angitt på gårdsbruk nordvest for Stiklestad, var eid av Kirken
• Berg i Inderøy: Navnet Kjerkåkeren eller Kjerkvegåkeren angitt på Berg som er nabogård til Kvistad
• Kjerkmyra i Inderøy: Navn angitt like nordøst for Meltingvatnet
• Prestsetra i Inderøy: Navn angitt midt mellom Mosvik og Meltingen
• Kjerkgardsvatna i Inderøy: Navn angitt 2 km nord for Kalddalen
• Tuv i Steinkjer: Navnet Prestaunet angitt på Tuv som også skal ha vært prestegård
• Solberg i Steinkjer: Navnet Kjerkhaugen angitt på Solberg
• Andstad i Steinkjer: Navnet Kjerkhaugen angitt på Andstad
• Valstad i Steinkjer: Kjerkåsen er angitt som navn på husmannsplass under Valstad
• Vekre i Steinkjer: Navnene Klokkarhaugen og Grava angitt under Vekre
• Årholt i Steinkjer: Navnet Kjerkbakken angitt under Årholt
• Kjøråsen i Steinkjer: Navnene Kjerkvegen, Kjerkgrinda og Gudsbordhaugen angitt på Kjøråsen
• Rønningen i Steinkjer: Navnet Kjerkmyra angitt på Rønningen nordvest for Stod
• Hegge i Steinkjer: Navnet Kjerkbukta angitt ved Hegge nordøst for Kirkol
• Hjelle i Steinkjer: Navnene Presthaug og Prestaunet angitt innerst i Beitstadfjorden, Kirken eide Hjelle i 1563
• Nagelhus i Snåsa: Navnet Kjerkringåkeren angitt på Nagelhus
• Aun i Snåsa: Navnet Kjerkåkeren angitt på Aun i Øvre Sørbygda
• Prestmoen i Snåsa: Navnet angitt sør for Grana 1 km sør for Vinje kirke
• Gaundalen i Snåsa: Navnet Prestnesfossen angitt i Gaundalen
• Kvelia i Lierne: Navnet Kjerkmyra angitt ved Kvelia
• Prestvatnet i Røyrvik: Navn angitt sørøst for Søre Steinfjellet
• Kyrkjefjellet i Namsskogan: Navn angitt like øst for Strompdalsaksla
• Harran i Grong: Navnet Kjerkegga ved Harran kan ha eksistert før kirke ble bygget i 1864
• Føynem i Grong: Navnet Kjerkreina angitt på Føynem vest for Bergesmoen
• Vibstad i Overhalla: Navnene Kjerkmomyra og Prestmoen angitt på Vibstad
• Bjøra i Overhalla: Navnet Prestholmen angitt ved Namsen øst for utløpet av Bjøra
• Kjerkebergdalen i Overhalla: Navn angitt 3 km nordvest for Ranem kirke
• Åvatsmark i Høylandet: Navnet Prestseteråsen angitt sør for Åvatsmark
• St. Jakobhaugen i Høylandet: Navn angitt sørvest for Stor-Grønningen, Koveholet og Kovehaugen i nærheten
• Åfora i Nærøy: Navnet Støpulhaugen angitt på rund haug ved Åfora
• Årsand i Nærøy: Husmannsplassen Kjerravika angitt, gammel gravplass i nærheten
• Fakshammerkjerka i Nærøy: Navn angitt øst for Skotnes sør på Austra ved en jettegryte som skal ha vært benyttet som døpefont
• Eiternes i Nærøy: Navnet Kjerkberget angitt på odden ved sjøen nordvest på Eiternes
• Prestvika i Nærøy: Gårdsnavn angitt på sørsiden av Sørsalten
• Ramstad i Nærøy: Navnet Kjerksundet angitt ved Ramstad nord for Abelvær
• Abelvær i Nærøy: Navnet Korshaugen angitt ved Abelvær
• Hamnaholmen i Leka: Navnet Kabelvika angitt øst på Hamnaholmen ved Skei på Leka
• Engan i Leka: Navnet Kjerkskaret angitt øst for Engan
• Måssøya i Vikna: Navnet Måssaholet angitt på Måssøya nordøst for Kalvøya
• Valøya i Vikna: Navnet Korshushaugen angitt vest på Ytter-Vikna
• Hunnestad Vikna: Navnet Korshusåkeren angitt på Øvre Hunnestad på Ytter-Vikna
• Breivika i Vikna: Navnet Kjerkvika angitt vest for Garstad på Mellom-Vikna
• Berg i Vikna: Navnet Kjerkbrumyra angitt på Søndre Berg, relikviekrukke funnet
• Horseng i Vikna: Navnet Kjerkhaugekra angitt på Horseng
• Brakstad i Fosnes: Navnet Kjerkskarmyra angitt nordvest på Jøa
• Kjerkmoen i Fosnes: Navn angitt 2 km øst for kirke på Dun fra 1899, Kjerkmyra i nærheten
• Prestvatnet i Fosnes: Navn angitt sør for Nufsfjord
• Kjerkeli i Namdalseid: Navn angitt vest for Tjøttdal, Kjerkelifjellet i nærheten
• Kjerkholman i Namdalseid: Navn angitt på holmer i Finnvollvatnet, gravplass angitt
• Vollan i Flatanger: Navnet Kjerkfolvika angitt ved Vollan sør for Knottfjorden
• Prestvågen i Verran: Navnene Store og Lille Prestvågen angitt sør for Trongsundet
• Prestslettåsen i Leksvik: Navn angitt 2 km nord for Ramdalsvatnet
• Prestlia i Leksvik: Navn angitt vest for Grønsjøen
• Prestsetra i Leksvik: Navn angitt 2 km øst for Bjørsjøen, Klokkartjern mot nordvest
• Kråkmo i Leksvik: Navnet Kjerkbrusvaet angitt ved elven øst for Kråkmo, Kjerkbakken videre i retning Hindrem

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

• Steinvikholmen i Stjørdal: Kapell fantes høyst sannsynlig i erkebispens borganlegg fra 1520-tallet
• Elvran i Stjørdal: Kirke avmerket ved Elvran på kart fra 1650-tallet (Kilde: Arnulf Selnes: Vandring langs gamle veifar, 1995)
• Kristlok i Stjørdal: Kristlok sør for Skjølstad skal hav vært prestegård
• Stokkvollen i Stjørdal: Gamle folk sa de skulle til Stokkvollen øst for Tyllsjøen for å stå graset på gravene
• Meådal i Meråker: Kirke avmerket i Meådal på kart fra 1650-tallet (Kilde: Arnulf Selnes: Vandring langs gamle veifar, 1995)
• Meråker i Meråker: Kirke avmerket ved gården Meråker på kart fra 1650-tallet (Kilde: Arnulf Selnes: Vandring langs gamle veifar, 1995)
• Hernes i Frosta: Kristen gravplass fra 1000-tallet påvist ved arkeologiske undersøkelser
• Grande i Overhalla: Prestegården Grande ligger 2,5 km øst for Ranem kirke og på motsatt side av elven
• Kvaløya i Vikna: Det ble holdt preken på Kvaløya i 1661, det kan ha vært kirke her i middelalderen
• Garstad i Vikna: Kirke ble bygget i 1592, det kan ha vært kirke her også i middelalderen
• Sør-Gjeslingan i Vikna: Kirke omtalt i 1770, det kan ha vært kirke her også i middelalderen

Kilder

• Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
• Brendalsmo, Jan: Kirker og kirkebyggere i Trøndelag, 2000
• Statens kartverk: Sentralt stedsnavnsregister
• Bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur