lokalhistoriewiki.no

Isdriften på Nærsnes - de gamle bildene

De gamle bildene. Her finner du en samling av de gamle bildene fra isdriften på Nærsnes. Isdriften varte i fra sist på 1850-tallet til 1961.  De gamle bildene dekker perioden fra 1880-tallet til 1960. Bildene er samlet i forbindelse med Nærsnes Kystlags arbeid med å ta vare på historien om isdriften. Bilder er samlet fra privatpersoner, Nærsnesalbumet, AS Søndre Nærsnes og Røyken Historielag. Disse bildene har blitt en viktig del av dokumentasjonen av isdriften på Nærsnes.

Isentreprenørene og gårdene med isdrift

  • THORVALD BAARSRUD Bilde fra før 1900. Skipper Thorvald Baarsrud (1837-1910) kjøpte på 1880-tallet de tre gårdene Søndre Nærsnes, Nordre Klemmetsrud og Baarsrud. Med dette oppkjøpet og med senere bygging av Nydammene, skapte han et grunnlag for betydelig iseksport og mange arbeidsplasser, og ble den mest betydelige iseksoprtøren i Røyken. Han bygget også Nærsnes Teglverk og drev skogsdrift. (Foto fra Jon Hovind, Fotograf: Fotograf Rude)

  • ADAM BAARSRUD Bilde fra før 1900. Adam Baarsrud (1870-1960) var sønn av Thorvald Baarsrud. Han arvet gården Søndre Nærsnes, og drev gården og iseksport fram til 1920-tallet, Økonomiske problemer på 1920-tallet gjorde at virksomheten i 1926 ble refinansiert og AS Søndre Nærsnes ble dannet. Adam fortsatte som iseksportør og leder av virksomheten.. (Foto fra Jon Hovind, Fotograf; Vda Amayra Fernandez Grand fotografia, Madrid).

  • GINA BAARSRUD Bilde fra 1926. Gina Baarsrud (1875-1967) var datter av Thorvald Baarsrud. Hun var styreleder for AS Søndre Nærsnes fram til 1967. (Foto fra Jon Hovind, Fotograf; Ukjent)​


  • DE VIKTIGSTE ISEKSPORTØRENE Thorvald Baarsrud (1837-1910)(til venstre) kjøpte opp gårdene rundt Bårsrudtjernet og la med det grunnlaget for en stor samlet isproduksjon på Nærsnes. Han hadde sin virksomhet med ishus, isstabler og ishus innerst i Nærsnesbukta. Adam Baarsrud (1870-1960) (i midten) var Thorvalds sønn, og var den som overtok ansvaret for isdriften for Søndre Nærsnes. På 1890-tallet bygde Baarsrud Nydammene som ligger like ved bukta. Johan Graff (1840- ) (til høyre) hadde eiendommen Nordre Nærsnes. Han produserte is på Schwartzedammen og lagret og lastet dette på Graffodden. Første periode fra 1867 var det advokat Schawartz fra Drammen som sto for driften. Senere ble den overtatt av Nordre Nærsnes. Omfanget av denne isdriften var vesentlig mindre enn driften på Søndre Nærsnes. (fra et større bilde ca 1894-1899)(Foto fra Røyken Historielag, Fotograf; Ukjent)​


Arbeiderne

  • ARBEIDERE PÅ NÆRSNES CA 1900-1910. Sesongarbeid på Teglverket, i skogen eller med is. Bildet er tatt foran en av teglverksbygningene. Rekke 1 (nederste) fra v: Johan Fjeldheim, Martin Løkkeberget, Martin Sand, Oskar Arnold Gjertsen, Oskar Kjærnes, Endre Endresen, nn, Hagbart Vilhelm Hansen Høyum, Alexander Jacobsen, Botolfsen. Rekke 2 fra v: Johan Brevik, Johan Fridtjof Kjærnes, Oscar Tangen, Hjalmar Larsen, nn, nn, nn, nn, nn, nn, nn. Rekke 3 fra v: kjøpmann Isachsen, Lars Kirkerud, Hans Reinertsen, Aksel Grundvig, Jacob Kjærnes, Kristian Bjerknes, Hans Hagan, Gustav Nilsen, Karl Oscar Tangen, Fritjof Selvik. Rekke 4 fra v: Johan Svendsen, Karl Høvik, Caspersen, Bernt Vadfisker, Per Grundvig, Reinertsen, Johan Høybråten, Carl Heym, Tor Reinertsen, Edvard Vestby (Foto fra Nærsnesalbumet, fotograf ukjent)

  • ISARBEIDERE PÅ BÅRSRUDTJERNET CA 1903-1905. 37 Isskjærere og is-kjørere stilt opp for fotografen. 4 gutter sittende foran. På Bårsrudtjernet var det rundt år 1900 omfattende. Flere ti-talls antall mann og mange hester kunne være i arbeid samtidig. Også gutter tok del i arbeidet med lettere oppgaver.(Foto fra Røyken Historielag, fotograf Johan K A Foss)

  • ISARBEIDERE PÅ BÅRSRUDTJERNET CA 1903-1905.Isskjærere og kjørere på Bårsrudtjernet (Nærsnes). Hesten «Blakken» er spent foran en isslådd (lang slede). Isskjærere viser fram redskapene; issager, ishakker (til å løfte/manøvrere isblokkene) og isøkser. Martin Skryseth ved «Blakken», Kristian Skryseth sitter på islasten. Foran Islasten står fire isskjærere, trolig fra Konnerud. (Foto fra Røyken Historielag, fotograf Johan K A Foss)


Les egne artikler om Nærsnes Teglverk eller om arbeidet med stabling og lagring av is.

Isdammene og isskjæring

  • NORDRE NÆRSNES OG ISDAMMENE 1950 Nordre Nærsnes med jordene ned mot sjøen. Mellom de de to jordene til høyere ligger den lille Graffdammen. Øverst midt på bildet er Schwartzdammen, like ved hovedveien fra Morberg til Nærsnes. Øverst til venstre ser vi de to dammene kjent som Nydammene eller Bårsruddammene. Skolen (nå Nærsnes Grendehus) og Nærsnes kirke til venstre. Bukta midt på bildet er nå en del av småbåthavna i Grundvik. (Foto; Widerøe, Samling; Nasjonalbiblioteket)

  • ADAM BAARSRUD VED NYDAMMEN ca. 1920. I gamle dokumenter også betegnet som "isdammene på Engen". Dammene ble anlagt av Thorvald Baarsrud 1895-1896. Med sin nære beliggenhet til sjøen ble de etterhvert de viktigste isdammene. Det var her den siste isen på Nærsnes ble skåret i februar/mars 1961. Til høyre sees bygningene på gården Søndre Nærsnes. (Foto fra Knut Baarsrud)

  • DEN NEDERSTE AV NYDAMMENE er islagt og måkt, klar for skjæring av is. Bilde fra 1920-tallet (Fotograf ukjent)

  • BÅRSRUDTJERNET 1904. Isskjærere og hester med sleder i arbeid (de lange sledene ble kalt slådder). Mannen lengst til venstre er Adam Baarsrud. (Bilde fra Røyken Historielag, Fotograf Johan K A Foss)

  • BÅRSRUDTJERNET 1880-1900. Transport av isblokker med hest og slede på Bårsrudtjernet. (Foto fra Nærsnesalbumet, fotograf ukjent)

  • ISSKJÆRERE VED DAMSTUA 1880-1900. Damstua lå ved nordvestenden av Bårsrudtjernet. (Foto fra Nærsnesalbumet)

  • ISSKJÆRERE PÅ SCHWARTZEDAMMEN 1912-1920. Søndre Nærsnes gård i bakgrunnen. Dette bildet av Oscar Ellefsen er modell for isskjærerfiguren som Ole Sønju laget, og som pryder veggen på Nærsnes Grendehus.(Foto fra Nærsnesalbumet, fotograf ukjent)

Les egne artikler om Bårsrudtjernet, Nydammene, Schwartzedammen, Graffdammen eller Bråtaløkkdammene.

Transporten fra dammene

  • ISLASTING PÅ SCHWATRZEDAMMEN 1912-25. To mann laster isblokker på hesteslede/slådd for transport fra Schwartzedammen til lagring eller lasteplass. Isen fra Schwartzedammen som skulle lagres ble det første stykket fraktet med hest og slådd. Deretter sendt i Isrenne ned til isstabelen på Graffodden eller på Faltstranda. Søndre Nærsnes gård i bakgrunnen (Foto fra Killingstad; Røyken bygd før og nu 1928, fotograf ukjent)

  • IS ANKOMMER DEN LILLE ISBRYGGA CA. 1917-1920. Hester og sleder/slådder med isblokker på brygga ved den lille isbrygga ved Bryggebakken. Venter på å laste isen om bord i dampskip. Foran hestene er isstablen som lå i vannkanten ved Bryggebakken. Steinborg i bakgrunnen. (Foto fra Killingstad; Røyken bygd før og nu 1928, fotograf ukjent)


Nærsnesbukta i «istiden»

  • SEILSKUTER I NÆRSNESBUKTA 1880-TALLET. Bildet tatt fra Saltbutangen/Steinborg. Husene til eiendommen Nærsnesstranden til venstre. Mellom husene og skutene er Isstablen på Mellomstranda. Brygger for lasting av is er ennå ikke lagt ut. Bak skutene sees flere permanente ishus med saltak. Disse ble senere revet og erstattet av åpne isstabler. En av skutene ligger høyt i vannet. Den har losset ballasstein, men ennå ikke fått ombord is.(Foto fra Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • Nærsnesbukta med isstabler og isrenner 1900-1903. En båt som laster is. Forløperen til Propsebrygga er den nærmeste brygga på bildet. Det er isrenne fra isstabel på Mellomstranda. I tillegg er det to isstabler på Flatstranda og i vannkanten ved Bryggebakken. På teglverkets område ser vi tørkehus til venstre i bildet. Den nærmeste brygga går ut fra Nærsnesstranden. Dampskipet ligger ved issklia fra Mellomstranda. Bak den er den lange isbrygga ved Mellomstranda. Nærsnes kapell med takrytter i bakgrunnen. (Foto fra Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • UTSIKT OVER BUKTA 1905-1912.Fra området over/bak Lundesteinen mot Graffstranda. En stor lastebåt laster is ved den lille isbrygga rett innenfor isstabelen i vannkanten av Bryggebakken. Isstabel på Graffodden med isrenne over jordene inn fra Scwarzedammen. Bak kapellet (nå Nærsnes Kirke) som har takrytter – ikke spir, ser vi Søndre Nærsnes med låven. En stor lastebåt laster is ved Bryggebakken. Huset med to piper i forgrunnen er kjøpmann Lundes første butikklokaler (Foto fra Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • KART OVER NÆRSNESBUKTA 1919. Kart over bygninger, veier og områder for isstablene innerst i Nærsnesbukta i 1919. Isrennene inn til isstablene er også inntegnet og viser at det da var isrenne rett fra Nydammene inn i isstabelen på Flatstranda. Kartet viser ikke lenger isstabler på Bryggebakken og på Mellomstranda. På Nærsnesstranden er Teglverkets ovner og tørkehus tegnet inn. Fire tømrede steinkar for landfeste av skip er også tegnet inn. Tre innerst i bukta ved isstablene og et ute på Odden.(Kart tegnet av Peder Aas for brødrene Baarsrud)


  • Nærsnesbukta 1893-1898. Isstabel ovenfor Mellomstranda med den lange isrenna ut i bukta. Det er isstabler og et permanent ishus (med saltak) på Flatstranda inn mot Bryggebakken. Dampbåt laster is ved den lille isbrygga ved Bryggebakken. Eiendommen Nærsnesstranden innerst i bukta. Gården ble revet rett for å gi plass til Teglverket i 1900. (Foto fra AS Søndre Nærsnes, fotograf ukjent)

  • NÆRSNESBUKTA 1893-1898. Utsikt vestover i Nærsnesbukta sett fra stedet der Promhavn Slipp ligger i dag. Til venstre er en isstabel ved Bryggebakken. Bakenfor denne, til høyre, skimtes isstabelen på Graffodden. Dampskipet D/S Mimi (bygd 1883) i bakgrunnen ligger utenfor Nordstranden, der Amundsen Marina og båthavna ligger i dag (Foto fra AS Søndre Nærsnes, fotograf ukjent)

  • NÆRSNESBUKTA 1958. Den siste isstabelen lå på Flatstranda. Siste året det ble lagret is var 1960. "Den store isbrygga" ble ikke brukt de siste årene, men all isen som ble solgt ble lastet fra "den lille isbrygga" på landsiden av bukta, mot kirken. Bildet er et utsnitt av et større flyfoto over Nærsnes (Foto Widerøe. Samling; Nasjonalbiblioteket )


Isstablene i Nærsnesbukta

  • ISSTABLER OG ISHUS PÅ 1880-TALLET. Et av de eldste bildene fra Nærsnesbuta. Helt til venstre ser vi isstabelen på Mellomstranda, der Nærsnes Kystlag nå har en liten replika av en isstabel. Isstabelen har ennå ikke fått den lange isbrygga (isrenna) som vi finner på mange senere bilder. På Flatstranda er det en isstabel og 7 ishus med saltak. Disse ishusene måtte etter hvert vike plassen for større og mer effektive isstabler. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Skuta til venstre ligger venstre ligger ved en liten isbrygge og får last, Utsnitt av et større fotografi. (Foto fra Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • ISSTABLER OG ISHUS PÅ 1890-TALLET. Dette er fra den tiden da det ble produsert mest is på Nærsnes. Helt til venstre ser vi isstabelen på Mellomstranda, der Nærsnes Kystlag nå har en liten replika av en isstabel. På bildet ser vi at den permanente lange isbrygga (isrenna) har blitt anlagt. På Flatstranda er det nå kun ett ishus igjen. 3 store isstabler har estattet de andre ishusene og økt den samlede lagringskapasitet. Lastebåten ligger ved det som senere ble kalt "Den store isbrygga". Detaljer i bildet viser isblokker på vei ut til skipet. Brygga ble revet på 1970-tallet. Restene av grunnmuren av isstabelen foran ishuset ligger fremdeles i strandkanten, der kyststien passerer over. Utsnitt av et større fotografi (Foto fra AS Søndre Nærsnes, fotograf ukjent)

  • LASTEBRYGGE OG ISSTABLER PÅ BRYGGEBAKKEN OG GRAFFODDEN 1890-ÅRA. Lengst til venstre ligger det som senere ble kalt "den lille isbrygga. Eiendommen bak brygga er Bryggebakken. Isstabelen på Bryggebakken er midt på bildet. Dette var den eneste isstabelen der skutene kunne legge helt inntil for å laste is. Delvis skjult av trærne er Syverstadgården. Eiendommen midt på bildet er Odden, der Røyken Seilforening holder til i dag. I bakgrunnen ser vi den store og den lille isstabelen på Graffodden. På stranda foran stablene ser vi tre landfester for skip, laget av tømmer og fylt med stein. Til høyre, i Grundvik, ligger lastebåten Mimi. (Foto fra AS Søndre Nærsnes, fotograf ukjent)

  • ISSTABEL PÅ FLATASTRANDA 1890-TALLET. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (isrenna) fra Istsablen på Mellomstranda og innenfor den ligger isrenna fra Flatstranda. I bakkant av isstabelen ser vi ei isrenne som førte is som kom inn fra Scwartzedammen, Til høyre på stabelen ser vi at det var tilrettelagt for at isen tas ut fra flere forskjellige høyder. Utsnitt av større fotografi. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)

  • ISSTABEL VED BRYGGEBAKKEN 1890-TALLET. Lastebåtene/seilskutene la seg inntil isstablen og lastet isen rett om bord. Midt på stabelen er det tilrettelagt for å åpne den og ta ut isen i flere plan. Eiendommen bak stabelen er Bryggebakken. Delvis skjult av trærne ligger Syverstadgården. Denne isstabelen var ikke lenger i bruk etter 1. verdenskrig. Utsnitt av større fotografi. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)

  • ISSTABLENE PÅ GRAFFODDEN PÅ 1890-TALLET. Midt på bildet ser vi den store isstabelen på Graffodden. Til høyere for denne ligger en mindre stabel på et lite platå nærmere sjøen. Til venstre for den store isstabelen ser vi isrenna som kommer inn fra Schwartzdammen. Til høyre for den den lille stabelen er det en isrenne ned til lasteplassen i bakkant av odden. Huset i forgrunnen var eiendommen Odden, som ligger der Røyken Seilforening i dag har sitt anlegg. I vannkanten midt på bildet er det tre fortøyningsfester i tømmer og stein. Odden var også en plass for tømming av ballaststein for seilskutene. Bildet er utsnitt av et større fotografi (Foto fra AS Søndre Nærsnes)

  • ISSTABEL PÅ MELLOMSTRANDA PÅ 1890-TALLET. Dette er istabelen der Røyken kystlag har en liten replika av en isstabel. Det var den av isstablene som lå høyest over vannet. Isen ble brakt inn i stabelen på isrenne fra Smiatoppen, høyden bak stabelen. Stabelen var i bruk frem til de første årene etter 1900. Bildet er utsnitt av et større fotografi (Foto fra AS Søndre Nærsnes)

  • TOPPEN AV ISSTABEL PÅ FLATSTRANDA 1900-1915. I forgrunnen ligger ledere for flytting av isblokker. Til høyre hales en isblokk ut på en leder. Teglverkspipa er i bakgrunnen. Bildet tatt før topp-tildekking med sagflis som isolasjon. (Foto fra Jon Hovind)

  • ISSTABEL PÅ FLATSTRANDA 1915-1925. Bildet viser at kun en liten del av den tidligere store gamle isstablen er i bruk. Høyden på isstablen er også redusert. Da første verdenskrig brøt ut falt markedet kraftig. Økonomisk krise og utvikling av kjøleteknologien gjorde at det store markedet aldri kom tilbake. Det ble ikke lenger bruk for de store isstablene. Konstruksjonene sto fremdeles der, men man brukte kun en liten del. (Foto fra Knut Baarsrud)

  • UTTAK AV IS PÅ FLATSTRANDA 1915-1925. Bildet viser hvordan isstablene ble avdekket og isen dratt på "ledere" ut av stabelen. Framme ved brygga ble isblokkene vasket, før de ble lastet ombord i skipene. Mannen med hvit stråhatt er Adam Baarsrud. (Foto fra Knut Baarsrud)

Se egne artikler om Isstabel på Mellomstranda, Isstabler på Flatstranda, Isstabel ved Bryggebakken eller isstabler på Graffodden.

Isrenner, brygger, lasting og skip

  • FIRE SEILSKUTER OG ET DAMPSKIP LASTER IS. 1890-1900 Ved den lange isrenna (nærmest) ligger D/S Ran av Kristiania. En isblokk er på isrenna ved båten. Bak skipene ligger den store isstabelen på Bryggebakken. I venstre kant av bildet ligger en stor stabel props klar til lasting. I tillegg til is ble det eksportert props fra Nærsnes. Props kunne være dekkslast når isen var hovedlast. (Foto fra Røyken Historielag)

  • EN SEILSKUTE OG EN DAMPBÅT LASTER IS I 1890-1910. Den lange isbrygga (isrenna) fra Isstabel på Fladstranda er midt i bilde. Isstabel bak skutene ved vannkanten av Bryggebakken. Bilde tatt fra toppen av Isstabelen ved Mellomstranda.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)

  • LASTER IS VED DEN LANGE ISBRYGGA 1880-1900.Seilskute liggende for lasting av is ved den lange isbrygga ved Bryggebakken. Brygga på Mellomstranda i forgrunnen. I bakgrunnen ligger en skute ved den lille isbrygga ved Bryggebakken. (Foto fra Nærsnesalbumet)

  • TO SKUTER LASTER IS VED DEN LLLE ISBRYGGA ca 1900 .To seilskuter ligger ved Bryggebakken i Nærsnesbukta og laster is fra iseksportør Baarsrud. Den lave brygga er landgangen for mannskapet. Helt til venstre ser vi isrenna der isblokkene ble transportert om bord. Ved Bryggebakken ble det lastet is både fra isstabler og is som kom rett fra isdammene. Det nærmeste skipet ligger dypt og har islast. Skipet utenfor har ennå ikke last. I bakgrunnen sees eiendommen Odde, senere Steinborg. (Foto Røyken Historielag)

  • DAMPSKIPET A DEKKE LASTER IS 1894-1902 liggende ved Bryggebakken. Skuta ligger høyt i vannet og venter sannsynligvis på islast. Bak og til høyre for skipet sees isstabelen på Bryggebakken. Bak denne isstabelen sees toppen av isstabelen på Graffodden. De nærmeste bryggene (isrennene) kommer fra isstablene på Mellomstranda og Flatstranden. Bildet er et utsnitt av et større bilde. (Foto AS Søndre Nærsnes)

  • SKIPET D/S BLENDA I BUKTA 1905-1907.Skipet, som denne perioden var eid av Thorvald Baarsrud, ligger for anker med hekken inn mot Mellomstranda. Skipet hadde han kjøpt for egentransport av is, men han solgte det etter to år. Teglverkspipa i bakgrunnen. Isstablen på Mellomstranda sees rett bak skipet(Foto fra Jon Hovind)

  • SKIPET D/S BLENDA I BUKTA 1905-1907.ligger for anker med hekken inn mot Mellomstranda. Bak skipet, på land, ser vi grushauger. Det er fra Steinbruddet som ble drevet der Promhavn slipp og Nærsnes båtforening holder til i dag.(Foto fra Jon Hovind)

  • SKONNERT CATHRINE AV THURØ liggende ved i europeisk havn. Skipet ble bygget i 1906. Dette er ett av flere bilder som ble tatt i forbindelse med at hun fraktet islast fra Nærsnes til Europeisk havn. Antatt en gang mellom 1906 og 1910. (Foto AS Søndre Nærsnes/Røyken Historielag)

  • SKONNERT CATHRINE AV THURØ på vei inn i europeisk havn med islast fra Nærsnes. Skipet ble bygget i 1906. Antatt en gang mellom 1906 og 1910. Bildet er et av flere som Iseksportør Adam Baarsrud fikk tatt på denne turen, der han selv var med. (Foto AS Søndre Nærsnes/Røyken Historielag)

  • SKONNERT CATHRINE AV THURØ bukseres inn en sluse/kanal til plass i havna i en europeisk by. Antatt en gang mellom 1906 og 1910. Bildet er et av flere som Iseksportør Adam Baarsrud fikk tatt på denne turen, der han selv var med. (Foto AS Søndre Nærsnes/Røyken Historielag)


Lossing i europeiske havner

  • IS LOSSES I EUROPEISK HAVN ca 1906-1910. Is losses fra Skonnerten Cathrine av Thurø over til en hestekjerre i en europeisk havn. Mannskap står for lossingen. I bakgrunnen er det lagerhus. I forkant ser vi en av bryggas fastmonterte kraner/vinsjer. Det er også en liten ekstra vinsj ved siden av hestekjerra. Til høyere ser vi hvordan skipets anker er sikret.(Foto Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • LOSSING OG VEIING AV IS I MARSELLES ca 1900 .Is losses fra en seilskute over til en hestekjerre i Saint-Nazaire i Frankrike. Mannskapet fra skipet står for lossingen. Isblokken i is-saksa veies på vekta på dekket før den laste om bord i hestekjerra. Ved siden av vekta sitter representanter for selger og kjøper og noterer vekten på lasta. I bakkant en tom hestekjerre som venter på tur for islast. (Foto Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • S/S DANNEBROG LOSSER NÆRSNESIS EUROPEISK HAVN ca 1900 Mannskap oppstilt for fotografen på Dekket av S/S Danebrog ved lossing av Nærsnesis. En isblokk henger i issaksa over lasteluka, en er på vekta og en er på dekket. En av mannskapet står i lastrommet, og en står ved vinsjen. Stolen på dekket brukes av en av de som noterer vekta på isen. Vekta er skjult bak skipperen, som står nærmest. I bakgrunnen sees skorsteinen på et dampskip og lagerhus.(Foto Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • D/S KROSSFOND LOSSER NÆRSNESIS I MARSEILLES ca. 1900 .Is fra losses fra D/S Krossfond i Saint-Nazaire i Frankrike. To isblokker («gross blocks») henger i issaksene på hver side av vekta. Isblokka som er på vekta har vært stuet inntil skutesida, og er derfor avrundet. Mannskap og de som noterer vektene på isen står i bakkant. Nede på brygga er iseksportør Adam Baarsrud helt til høyere. Bak sees et av lagerhusene (Foto Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • NÆRSNESIS LOSSES I EUROPEISK HAVN.En isblokk henger i issaksa på en dampbåt for å bli plassert på vekta som står på dekket. Bildet er est sannsynlig fra Saint-Nazaire i Frankrike, tatt samtidig med et annet bilde ved lossing av is fra D/S Krossfond. (Foto Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • NÆRSNESIS LOSSES I EUROPEISK HAVN ca. 1906-1910 .Lossing av Nærsnes is fra skonnerten Cathrine av Thurø i Europeisk havn. På dekket (bak rigg-tauverket sitter kapteinen ved vekta. All is som ble losset ble veid og notert. En isblokk henger i issaksa for å bli satt ned på en hestekjerre (Foto Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • NÆRSNESIS LOSSES I EUROPEISK HAVN.Lossing av is fra Nærsnes i Europeisk havn. En isblokk henger i issaksa for å bli satt ned på vekta til venstre i bildet. Bak isblokka ser vi iseksportør Adam Baarsrud med hatt Bakenfor, på brygga, står det stabler med props. Props kunne ofte være dekkslast når hovedlasta var is (Foto Røyken Historielag, fotograf ukjent)

  • NÆRSNESIS SENDES VIDERE MED TOG ca. 1900 .Is fra Nærsnes transportert med hest og vogn fra havna til lasting over i jernbanevogn i en europeisk havneby. I de fleste Europeiske havnebyer var det spesielle lagerhus for is. Noen av disse var også eid av norske interesser. Havnebyen var ikke bestandig siste stopp for isen. Noe ble sendt viderer til andre steder. (Foto Røyken Historielag, fotograf ukjent)

Kilder til billedtekstene

Artiklene i Lokalhistoriewiki om isdriften på Nærsnes.

De gamle bildene

De synlige restene av anleggene

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Isdriften_på_Nærsnes_-_de_gamle_bildene&oldid=1919040»