Isstabel ved Bryggebakken Nærsnes

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Går du kyststien fra Grundvik mot Nærsnes kan du, fra brygga til Røyken Seilforening, se at steinene til grunnmuren fremdeles ligger i en rett linje i vannkanten der Isstabelen på Bryggebakken lå. Lenger inn lå det brygge for lasting av is. På stranda i bakgrunnen er rester av isstablene på Flatstranda. (Foto: Victor Iversen 2020)

Isstabel ved Bryggebakken Nærsnes. Like ved Røyken Seilforenings anlegg i Nærsnesbukta lå en stor isstabel på eiendommen Bryggebakken. Isstabelen lå helt i vannkanten, og var den eneste av de store isstablene på Nærsnes der båtene kunne legge seg helt inntil. Isen kunne lastes fra stabelen og rett om bord i skutene. I dag ser du kun restene av grunnmuren av den store stabelen. De ligger i vannkanten langs veien ytterst mot Røyken Seilforenings anlegg.


Bryggebakken

Foto fra 1890-tallet. Isstabel på Bryggebakken. Lastebåtene/seilskutene la seg inntil isstablen og lastet isen rett om bord. Midt på stabelen er det tilrettelagt for å åpne den og ta ut isen i flere plan. Eiendommen bak stabelen er Bryggebakken. Delvis skjult av trærne ligger Syverstadgården. Eiendommen ytterst til høyere er Odden der Røyken seilforening har sitt anlegg i dag. Bildet er utsnitt av større bilde. (Foto A/S Søndre Nærsnes,)

Bryggebakken gnr. 243 bnr. 21 er navnet på eiendommen rett ovenfor der Røyken Seilforening holder til i dag. Huset er bygd om mange ganger, men står på samme sted som for over hundre år siden. For området der Isstabelen lå, nedenfor huset, har vi så langt ikke registrert noe eget navn. Vi har derfor valgt å kalle det for "Isstabel ved Bryggebakken" eller bare Bryggebakken.

Dumpeplass for ballast

Isstabelen Bryggebakken var oppført helt nede i vannkanten. Vi har flere bilder fra 1890-1900 som viser stabelen i bruk. I sjøen utenfor her er det relativt brådypt. Ved å sette opp en liten mur kunne derfor mindre skuter legge til direkte mot stabelen, for så å ta lasten rett om bord. Innenfor denne muren ble det fylt på med ballaststein og grus.

Når seilskutene ankom, hadde de ikke annen last, men måtte ha ballast i lasterommet for å balansere rigg og seil. Ballasten ble som regel trillet i land med trillebårer. På mange av de gamle bildene ser vi skuter og dampskip som ligger høyt i vannet etter å ha kvittet seg med ballast før de hadde fått om bord islasten.

I dag kan vi i sjøkanten finne stein og grus som ikke hører hjemme her, for eksempel flintstein som ikke finnes i Norge. Området fra sjøkanten og innover ble etter hvert plant og egnet seg for å anlegge en isstabel.


Oppfylling av is i stabelen

Foto fra ca 1900-1910. To seilskuter laster is i Nærsnesbukta. Den lange isbrygga (isrenna) fra Isstabel på Flatstranda er midt i bilde. Isstabel bak skutene ved vannkanten av Bryggebakken. Bilde tatt fra toppen av Isstabelen ved Mellomstranda Rett nedenfor huset Bryggebakken, ser vi veien der isen ble kjørt fram til bakkant av isstabelen. Hitenfor isstablene ser vi også isrennene som ble brukt til å laste skuene som lå ved brygga innefor isstabelen. (Foto A/S Søndre Nærsnes,)

Isen som ble lagret i stablene i indre del av Nærsnesbukta ble sannsynligvis hentet fra Barsrudtjernet og Nydammene. Nydammene er de to dammene, som ligger rett overfor hovedveien like ved den røde spisebrakka. ( Se egen artikkel om hvordan isen ble stablet).

Det var anlagt vei i en svak stigning opp mot huset i Bryggebakken. Fra denne veien gikk det isrenne ned i isstabelen. Både veien og isrenna kan sees på bildet, rett nedenfor huset i Bryggebakken. Det er fortsatt mulig å se faret etter denne veien i terrenget i dag.

Uttak av is

På et av bildene av isstablen ser vi tydelig at den ene veggen hadde støtter helt ut i sjøen. Litt til høyre for midten av stabelen ser vi en rampelignende konstruksjon i forskjellige høyder. Vi antar at det var her isen ble tatt ut, og kunne lastes direkte fra stabelen om bord i båtene.

Det antas at denne stabelen ble etablert på 1890 tallet, da isdriften var på sitt største. Etter første verdenskrig gikk volumen ned, og mange av isstablene forsvant. På et kart fra 1919 er isstablen i Bryggebakken ikke lenger inntegnet. Borte fra kartet var også Isstabelen på Mellomstranda, For Søndre Nærsnes var kun Isstabler på Flatstranda inntegnet.



Kilder:

A Killingstad; Røken før og nu 1928

Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 2004

Gamle fotografier

Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud

Ragnar Vadseth, Nærsnes Kystlags prosjekt om isdriften på Nærsnes