Iver Olsen Gabestad
Iver Olsen Gabestad (1782 -1820) var en haugiansk lekpredikant og seinere kjøpmann. Iver var sønn av Jøran Mikkelsdatter og Ole Torkelsen som drev garden Gapestad i Båstad sokn i Trøgstad, som i dag er en del av Indre Østfold kommune.[1] Iver ble tidlig grepet av Hans Nielsen Hauges forkynnelse og startet som omreisende lekpredikant. Etter noen hektiske år som forkynner tok han borgerskap i Drammen. Han slo seg raskt opp til velstand i byen og sluttet som predikant, noe som skuffet mange haugianere og satte vennskapet med Hans Nielsen Hauge på spill. I 1820 døde han av tuberkulose. På dødsleiet forsonte han seg med Hauge.
Religiøst gjennombrudd
Hans Nielsen Hauge hadde sin vekkelses- og kallsopplevelse våren 1896. Samme år begynte han å forkynne i naboprestegjeldene, og året etter kom han nord til Trøgstad, der både Iver Olsen og de eldre søsknene Marte og Torkel hørte Hauge og ble vakt av ham.[2] Alle fikk også en sterk opplevelse av å bli kalt til forkynnere, men ifølge Hauge sjøl var det Iver som framsto som den mest begavede formidleren. Han beskrev Iver som et «utvalgt Redskap» og «den første, fornemste og fuldkomneste Kristen som har levet i Norge.»[3]
Vandrende predikant
Kort tid etter sitt religiøse gjennombrudd i 1897 begynte den 14-15 år gamle Iver sitt vandreliv som forkynner «for at tale Vækkelses- og Formaningsord til sin sovende Samtid». Ivers reisevirksomhet startet på Østlandet, seinere dro han over fjellet til Vestlandet og videre til Trøndelag, som han besøkte i 1799, og derfra gikk ferden gjennom Nordland og Troms og helt opp til Finnmark. Liten av vekst pleide han å stå på et bord eller en krakk, når han forkynte, og sjøl om uttrykksmåten kunne være naiv og umoden, så gjorde den småvokste skikkelsen et sterkt inntrykk på sine tilhørere. Det var få som uberørte, forteller H.G. Heggtveit, når han «med brændende Kjærlighed bad sine Tilhørere om at gjøre Alvor av sin Saligheds Sag og tænke paa, hvad der tjente til deres Fred […]»[4] Særlig tok haugianer-tradisjonen vare på ett av hans mange formaningsord, som Einar Molland gjengir slik:
| Det er mange som har svart meg at de ikke tør begynne på omvendelsen, fordi de er redde for at de ikke kan bli bestandige, og da kan det siste bli verre enn det første; men det hender aldri at noen ikke fullender som ikke først har begynt.[5] | ||
Handelsmann i Drammen – avstand til vennekretsen
Etter noen hektiske år som forkynner, tok Iver Gabestad borgerskap i Drammen i 1808. Han arbeidet hardt og opparbeidet seg raskt en betydelig økonomisk velstand. Han etablerte seg også som et viktig bindeledd mellom næringsvirksomheten som haugianerne drev i Eiker og Drammen.[6] Sosialt ble livet imidlertid vanskeligere. Ivers religiøse iver visnet gradvis. Rikdommen hadde en uheldig innflytelse, hevder H.G. Heggtveit, «uagtet han ikke henfaldt til nogen Last, indtraadte der dog en Slappelse i hans aandelige Liv. Han afsondret sig helt fra Vennekredsen og omgikes kun med Verden.» Det kan vel også være at de mange årene i ungdomstida med mye og strabasiøs reising, kombinert med intenst emosjonelt og intellektuelt engasjement, hadde satt sine merker på den vesle kroppen. Men i mange tiår etter sin død ble Iver Olsen Gabestad husket som et nærmest avskrekkende eksempel på frafall, skriver Einar Molland. De siste åra av livet ble krevende. Iver fikk tuberkulose. Og da han lå på dødsleiet skrev han til Hans Nielsen Hauge og ba om trøst forsoning. Hauge svarte blant annet:
| Jeg erfarer med Glæde at Gud fornyer sin Naade i dig, og du kommer til den første Kjærlighed. Den barmhjertige og gode Gud har forbarmet sig over dig med sin evige Naade og ladet dig føle baade din Svaghed, denne Verdens Forførelse og Usselhed samt især en Længsel og Hjertens Ønske efter den første Kjærlighed og de første Gjerninger.[7] | ||
Hauge rakk også å besøke Iver en siste gang. Iver Olsen Gabestad døde av tæring i 1820.
Referanser
Litteratur og kilder
- Folketellinga 1801, opplysninger om Iver Olsen Gabestad i Digitalarkivet.
- Heggtveit, H.G.: Den norske kirke i det nittende Aarhundrede. Et Bidrag til dens Historie. Bind 1. Haugianismens Tid. Føreste Halvdel. 1796-1820. Christiania: Cammermeyer 1905-1911.
- Molland, Einar: Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Bind I. Oslo: Gyldendal norsk forlag 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Thorson, Odd W.: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. Bind II. Drammen 1962.
- Veiby, Hans: Trøgstad herred 1814-1914. Bidrag til en bygdebeskrivelse. 1914.